| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Integrering side 15

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

Europas problem med å integrere muslimer

07.07.05: Iranske delegater nekter å håndhilse på kvinnelige europeiske diplomater. Dette er utgangspunktet for den irske avisen Examiner sin analyse av problemene med integreringen av muslimer i ulike europeiske land. Informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, hevder til avisen at muslimske foreldre i Danmark har blitt frigjort fra press om å bruke barna som ”levende visum” etter at Danmark la om politikken knyttet til ekteskapsinnvandring. Ayaan Hirsi Ali, som nylig er kåret til "Årets Europeiske Bjelleku" av HRS, sier at den flerkulturelle politikken som føres for å ”beskytte kultur”, ofte fører til undertrykking av barn og kvinner.


Innvandrekvinnene isoleres mer og mer

21.02.05: Tall fra Danmarks statistikk viser at hele 13 000 innvandrerkvinner lever helt utenfor det danske samfunnet. Ofte er det mennene som stenger dem inne. Integreringskonsulent, Manu Sareen, forteller om en kraftig voksende underklasse, der særlig kvinnene isoleres. ”Det skjer en radikalisering, som er dypt foruroligende, der kvinnene holdes mer og mer innen for hjemmets fire vegger, fordi mennene ønsker det slik,” sier Sareen.

I den innvandrertette bydelen Nørrebro, anslås det at 90 % av innvandrerkvinnene lever i parallelle samfunn. ”Utviklingen er alarmerende, fordi kvinnenes isolasjon går videre til 2. og 3.generasjon av kvinner,” sier Mohammed Sefati. En annen integreringsarbeider, Mohammad Reza Taremian, sier rett ut at ”man er ikke klar over at det er i ferd med å gå helt galt. Her går vi og sier at vi lever i et 200 år gammelt demokrati med normer og verdier vi er stolte av. Men samtidig lar man flere tusen kvinner ligge under for foreldede kjønnsrollemønster, som ikke gir kvinnene mulighet til å bli en del av samfunnet. De demokratiske verdiene gjelder åpenbart ikke for disse kvinnene. Når mennene sier: Min kone skal være hjemme, skal vi så bare la han bestemme det?”

"Indvandrerkvinder holdes i isolation." Reportasje fra Jyllands-Posten

"De isolerede: Under tørklædet." Reportasje fra Jyllands-Posten


Innvandrermenn vil i jobb – innvandrerkvinnene hjemme?

17.02.05: Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det fortsatt er høy arbeidsledighet blant innvandrere, men der forskjellene er svært store blant ulike innvandrergrupper. Innvandrere fra Afrika topper ledighetsstatistikken med nær 18 prosent, og var også den eneste gruppen som ikke hadde nedgang i ledigheten i løpet av 4.kvartal 2004. Tvert om steg den med 0,3 prosentpoeng, som bl.a. kan henge sammen med kort botid i Norge. Men, mens det var nedgang i arbeidsledigheten for de fleste grupper menn, steg den for kvinnene. Blant kvinner i hele befolkningen steg arbeidsledigheten med 0,1 prosentpoeng (til 3,2 prosent), mens for innvandrerkvinnene var økningen på 0,3 prosentpoeng (til 8,5 prosent).

Les hos SSB

Statistikken sier imidlertid ingenting om hvem som står til rådighet for det norske arbeidsmarkedet.
I Danmark rapporteres det om mange innvandrere som vil inn på arbeidsmarkedet, men andelen innvandrerkvinner er meget lav. For eksempel er kun knapt halvdelen av de tyrkiske innvandrerkvinnene som har vært i Danmark 6 – 10 år tilgjenglig for arbeidsmarkedet, mens tallet for samme gruppe pakistanske kvinner er helt nede på 32,8 prosent.

Les i Politiken


Anarkistiske tilstander i Malmö

16.02.05: Den amerikanske TV-stasjonen, Fox News, rapporterer om nærmest anarkistiske tilstander i bydelen Rosengaard i Malmö. Politi må beskytte hverandre, ambulansepersonell angripes og innbyggerne peker ut hvem de skal hjelpe og ikke hjelpe, og branntjenestemenn kastes stein på. Dette er reportasjer svensk fjernsyn ikke viser.

Gå til Fox News. Klikk deretter på filmpje


Å true til seg goder

15.02.05: Da Omar Dhahir arbeidet med sin ph.d.-avhandling avdekket han en utbredt holdning blant en del arabiske klienter, som går ut på man skal være grov og truende overfor sosialrådgivere for å oppnå det man vil. Denne voldelige oppførselen overfor sosialrådgivere kan ikke skyldes deres kulturelle bakgrunn, da man i Irak og andre arabiske land ikke ville turt å oppføre seg aggressivt, uhøflig eller truende overfor myndighetspersoner. Tvert om ville man oppført seg underdanig. Hva skyldes da denne holdningsendringen?

Les i Politiken


Somaliere flytter fra Nederland og Danmark

05.01.05: Hele 20 000 somaliere skal ha flyttet fra Nederland til innvandrertunge områder i England de siste få årene. For danske somaliere fra Århus er tallet 4 000, melder avisen Telegraph. Somaliere forklarer flyttingen med at de ble utsatt for assimileringspolitikk, mens i England får de beholde sin kulturelle identitet. Dansksomaliske kvinner skal ha følt seg presset av danske feminister til å ta arbeid på utsiden av hjemmet. De følte seg nedverdiget.

Les i Telegraph


EUs integreringskonferanse

17.11.04: Den 9. og 10.november var EUs ministerkonferanse om integrering. Paradoksalt nok ble konferansen, med tittelen ”Turning principles into action”, avholdt i Nederland og startet samme dag som Theo van Gogh ble gravlagt – det vil si ”Nederlands 9.11”. I tillegg til EUs medlemsland og søkerland, var også Norge og Island tilstede. I følge KRD var fokuset for debattene de praktiske grepene i integreringspolitikken, der landene ble enig om grunnprinsippene i utformingen av den fremtidige politikken på dette området.

Les mer om ministerkonferansen hos KRD

På konferansen ble også den første ”European handbook on integration” lansert av EU- kommisjonen:
"Handbook on Integration for policy-makers and practitioners." Rapporten er i pdf-format


Endelig en reell levekårsundersøkelse?

02.11.04: Human Rights Service stiller i kommentars form spørsmål til SSB


Hva vi tror om innvandrerkvinner

29.10.04: I følge presentasjonen av en rapport fra SINTEF, bestilt av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), er "ikke innvandrerkvinner slik som vi tror". Mytene, i følge SINTEF, er at vi tror at innvandrerkvinner ikke er opptatt av å komme seg ut i arbeidslivet, og at de blir styrt av mann og familie. Men slik er det altså ikke: Innvandrerkvinner vil ut i arbeidslivet, de blir ikke styrt av mann og familie, de ønsker å kvalifisere seg, men de får ikke jobb. Med andre ord er problemet arbeidsgiverne. - Innvandrerkvinner er opptatt av å bli økonomisk likestilt med menn, på lik linje med norske kvinner. Derfor ser de det som et problem at det er så vanskelig for dem å få arbeid, sier forfatterne Berg og Håpnes på KRDs hjemmeside.

SINTEF har rett i at innvandrerkvinner ikke er en ensartet gruppe. Det oppleves derfor meningsløst å påstå at "vi" (etniske nordmenn?) har trodd at "innvandrerkvinner" (som ensartet gruppe?) ikke ønsker å delta i arbeidslivet. At ulike kvinner av annen etnisk opprinnelse i (svært) forskjellig grad deltar i arbeidslivet (og samfunnslivet!), er kjent problematikk som fortjener nyanserte analyser av årsaker. Ikke en presentasjon som kan skape nye myter.

Les rapporten: "Innvandrarkvinner er ikkje som vi trur" hos KRD


Morsmålsundervisning – ikke det beste for integrering

25.10.04: Kirsten Damgaard er psykolog og innvandrerlærer. På studiereiser i Pakistan, Tyrkia, Afrika og Midtøsten og via kontakt med forskere i USA, har hun særlig studeret hvordan kultur påvirker psyke. Damgaard mener at opplæring i det språk som snakkes i det land foreldre har valgt å forlate, såkalt morsmålsundervisning, ikke har noen overbevisende dokumentert effekt på integreringen i Danmark.

Les fra Weekendavisen: Damgaards kommentar


Uføretrygdes på grunn av dårlige norskkunnskaper

07.10.04: I kronikk i dagens Aftenposten hevder professor Berthold Grünfeld at en uforholdsmessig stor andel av marokkanere, tyrkere og pakistanere i Norge uføretrygdes. To av tre marokkanere og halvparten av den tyrkiske og pakistanske befolkningen i alderen 55 – 59 år er uføretrygdet. Hans oppfatning er at uføretrygd kan oppnås på grunn av manglende norskkunnskaper, til tross for at vedkommende kan ha bodd i Norge i 20 – 30 år. Grünfelds grunnlag er egen erfaring som samarbeidende spesialist i psykiatri med trygdekontorene i Oslo og Akershus samt statistikk fra SSB.

Grünfelds kronikk tar derimot ikke opp spørsmålet om hvorvidt de som får uføretrygd fortsatt blir boende i Norge, eller om de tar med seg trygden til opprinnelseslandet. Dette er en problematikk som har vært omtalt i media en rekke ganger. For eksempel skrev Aftenposten 3.desember 2003 at det i 2002 ble tatt rekordmange i trygdejuks av Rikstrygdeverket. 101 trygdemottakere utenfor Norge fikk stoppet sine trygdeutbetalinger, der det blant annet viste seg at 25 av disse var døde. Det har også vært ført flere saker for trygderetten hva gjelder søknader om trygd. En av disse omhandlet en mann på 53 år som kom til Norge fra Pakistan i 1971, men som ikke lenger hadde helse til å utføre hardt fysisk arbeid. Arbeidsgiveren hadde ingen lette arbeidsoppgaver å tilby mannen. Trygderetten kom til at den ikke kunne se hvilke ”lette” arbeidsoppgaver mannen kunne utføre – på grunn av manglende utdannelse og svake norskkunnskaper. Vedkommende fikk innvilget full uførepensjon (Aftenposten 20.11.03). Spørsmålet er om denne type beslutninger faktisk fører til at personer ”honoreres” for å ikke beherske norsk etter over 30 år i Norge.


Regjeringen avskriver en nasjonal integreringspolitikk?

28.09.04: ”Integreringsminister” Erna Solberg (H) vil ha en omlegging av integreringspolitikken. Statistikk viser at det i de fleste norske kommuner bor innvandrere, men variasjonen er stor. For eksempel bor ingen ikke-vestlige innvandrere i to av Norges 434 kommuner, mens det i Oslo er 17,6 prosent. At innvandrersituasjonen er så forskjellig, mener Solberg tilsier at integreringen må skje der de bor – og ikke i Norge generelt. Etter vår oppfatning har Solberg rett i at integreringen må vektlegge lokale strategier, men det avskriver ikke at Regjeringen og Stortinget har et ansvar for en nasjonal integreringspolitikk. Norge som nasjon har visse verdier som kan stå i sterkt kontrast til nyankomne gruppers verdier. Det er i denne sammenheng nærliggende å nevne kjente problemstilinger som kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, likestilling og religionsfrihet. Solbergs ”nye linje” synes å avskrive at Norge trenger en befolkning der vi opplever å ha et fellesskap med våre medborgere. Det betyr ikke at vi alle skal være like, men vi skal ha de samme rettigheter og plikter. Et slikt fellesskap forutsetter en folkelig tillit – både mellom borgerne innbyrdes og i forhold til myndighetene – og derav en nasjonal tilhørighet.

Les hos VG NETT

Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 post@rights.no © HRS 2002 - 2007