| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Integrering side 10

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

Bedrifter prioriterer ikke innvandrere

08.05.06: 94 prosent av norske bedrifter har ikke gjennomført ett eneste tiltak for å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn. Kun to av ti bedriftsledere ser på det som et mål å oppnå mangfold på arbeidsplassen gjennom å ansette innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn, viser en undersøkelse som MMI har utført for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Bedriftsledere er heller ikke interessert i å vite mer omkring rekruttering av ikke-vestlige innvandrere. 70 prosent av de spurte i undersøkelsen sa de ikke var interessert i å få rådgivning om dette, skriver Dagens Næringsliv


Egne timer for kvinner i svømmehallen - innvandrerkvinner står i kø

03.05.06: I flere byer i Danmark er det opprettet særlige åpningstider for kvinner på stedets svømmehaller, hvor også samtlige ansatte er kvinner. Og innvandrerkvinner står i kø for å delta på disse timene. "Det er en meget stor succes, og interessen er overvældende. Mange af indvandrerkvinderne er generte og blufærdige, og det er ikke kun dem, der går med tørklæde, som har det sådan," forteller prosjektleder Lisa Sørensen fra Frederikshavn til Kristelig Dagblad.dk


Mange norske innvandrere høyt utdannet

28.04.06: I følge en rapport fra OECD er innvandrerne i Norge blant de høyst utdannede. 40 prosent av samtlige innvandrere, som inkluderer både vestlige og ikke-vestlige, har høgskole- eller universitetsutdanning. Det tilsier at kun Irland og Storbritannia har flere innvandrere med høyere utdanning, melder NRK.no. Den relativt høye arbeidsløsheten blant innvandrere kan dermed ikke alene forklares med utdannelesesnivået.


Jobb, jobb ikke jabb, jabb

27.04.06: Bjarne Håkon Hanssen vil ha innvandrerne i jobb, noe som han krystallklart ved flere anledninger har signalisert som sin jobb nr. 1 både som arbeids- og integreringsminister. Og han er tydelig lei prat, og vil ha handling. Nå vil Hanssen kalle inn landets næringslivstopper på teppet for å få dem til å ansette flere jobbsøkere med minoritetsbakgrunn. På et idémøte i går, arrangert av IMDi, etterlyste han da også konkrete tiltak for å få flest mulig innvandrere i jobb, men det var få forslag som ble lagt frem. Det mest konkrete kom fra Verdal kommune, som berettiget etterlyste næringslivet, og talte for at de vanntette skottene mellom ulike aktører må rives ned og at det iverksettes samarbeid - der næringslivet er en naturlig part. Ikke minst må man høre på næringslivets kravsspesifikasjon til de ulike stillingene, heller enn å prøve å tilpasse næringslivet til de potensielle arbeidstakerne. Samtidig må man bidra til at det iverksettes bedriftsprosesser som skaper en flerkulturell bedrift.

Statsråden har også åpnet for at alle som ønsker å gi innspill til hvordan integreringen kan forbedres, kan gjøre det på e-post adressen: integreringsdialog@aid.dep.no. Denne e-posten vil være åpen til 5. mai, og Hanssen lovte å svare alle som kom med innspill.

Til B.T sier Hanssen dessuten at denne regjeringen skal bli bedre enn den forrige til å bekjempe tvangsekteskap, der han fortsatt vurderer 24-årsregelen for familiegjenforening som et mulig tiltak. I tillegg skal andelen kvoteflyktninger økes fra 1000 til 1500, noe som HRS for øvrig foreslo til den forrige regjeringen, og det skal satses sterkere på norskopplæring.


Innvandrere vil ikke bo i distriktet

26.04.06: Til tross for myndighetenes ønske om spredt bosetting, går det en jevn strøm av flyktninger og asylanter fra distriktene til Oslo, melder Aftenposten.no. I følge tall fra SSB bor rundt 40 000 av landets rundt 100 000 personer med flyktningbakgrunn i dag i Oslo og Akershus (tallet inkluderer flyktningenes familiemedlemmer). Man regner med at rundt halvparten av disse har flyttet hit etter å ha blitt bosatt andre steder i landet. Grunnene som oppgis er at de vil bo blant "sine egne", og at det er mangel på arbeidsplasser i distriktet. Bosettingsansvarlig Ohene Aboagye i IMDi mener at når folk er blant sine egne og snakker sitt eget språk, tar det lengre tid før de blir integrert. I tillegg fører flyttingen til at Oslo kommune blir belastet for noe andre kommuner har fått tilskudd til.


Fire integreringstyper

24.04.06: "En stor internasjonal undersøkelse slår hull på myten om at integreringen lykkes best når du gir avkall på egen kultur." Slik introduseres flere artikler som formidler resultatene fra en internasjonal undersøkelse av innvandrerungdom. I beste fall er denne introduksjonen en misforståelse, da det etter hva vi erfarer ikke er mange som mener at innvandrere skal "gi avkall" på egen kultur. Derimot synes det å være langt flere som mener at innvandrere skal ta del i den kulturen i det landet de bor i, noe som slett ikke er det samme som å gi avkall på sin opprinnelseskultur. Denne holdningen avspeiles da også i resultatene i undersøkelsen, men det synes ikke som Norge kommer spesielt godt ut.

Tilsammen er det ca. 8 000 ungdommer i alderen 13 til 18 år som er blitt intervjuet. I Norge deltok 500 ungdommer med vietnamesisk, pakistansk, tyrkisk og chilensk bakgrunn, som bor i Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim. Undersøkelsen avdekker at når det gjelder holdninger, atferd og identitetsfølelse avtegner det seg et mønster, til dels på tvers av landegrenser og etniske grupper. Forskerne har systematisert funnene til fire forskjellige tilpasningsstrategier eller profiler: Dette er a) integreringstypen, b) etniske typen, c) diffuse typen, og d) nasjonale typen.

Den gruppen som jevnt over klarer seg bra tilhører integreringstypen. De velger seg det beste fra begge kulturer, og skårer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet. Nesten halvparten av ungdommene tilhører denne gruppen, men i Norge utgjorde de bare i underkant av 29 prosent. Flest innvandrerungdom i Norge var å finne blant den etniske typen, med i underkant av 30 prosent, som først og fremst orienterer seg mot sin opprinnelige kultur. De snakker sitt eget språk, har venner fra egen etniske gruppe og behersker ofte vertssamfunnets språk dårlig. De skårer bra på psykisk helse, men dårlig når det gjelder tilpasning på skolen og i samfunnet for øvrig. Enda verre er det med en diffuse typen, de er like rotløse i begge kulturer, og skårer lavt både på livskvalitet og skoletilpasning. I Norge er utgjør denne gruppen i overkant av 27 prosent. Den fjerde typen, den nasjonale, omfatter i underkant av 15 prosent av ungdommene i den norske delen av undersøkelsen. Det er de som adopterer den nye kulturen, og forkaster den opprinnelige. Disse skårer ikke høyt på på livskvalitet, og greier seg heller ikke spesielt bra.

Les mer hos B.T.no eller Aftenposten.no


Erna er provosert

21.04.06: Tidligere integreringsminister, Erna Solberg (H), har latt seg provosere av Dagbladets Gudleiv Forr. Forr har i en kommentar til UDI-skandalen lagt inn en sluttbemerkning om "(...) at integrasjonen av dem som kommer hit går stadig like skandaløst dårlig, er det visst ingen som er opptatt av." I følge Solberg har "Han verken grunnlag for å si at integreringen går «skandaløst dårlig» eller å påstå at ingen er opptatt av det." Og for å vise hvor opptatt hun selv er av integreringen, følger en skryteliste av hva hun mener å ha ansvaret for: introduksjonstilbudet for flyktningere og asylsøkere, opprettelsen av et eget direktorat (IMDi), entrepenørskapssatsing, egen innsats overfor somaliere, "Ny sjanse"-program for innvandrere som lenge har vært på sosialhjelp og en lov mot etnisk og religiøs diskriminering. Og listen kunne vært lengre, mener hun.

Det er bare det, Erna, at det ikke hjelper hvor mange tiltak du mener å ha ansvaret for å ha iverksatt all den tid vi ikke ser resultater. Dessuten hopper Erna bukk over noe av det viktigste, både nå og mens hun var statsråd, og det er det faktum at om lag 3 av 4 som får permanent opphold i Norge kommer på familiegjenforening. Og ikke mange av disse er flyktninger eller asylanter, fordi den samme Erna reduserte overføringsflyktningskvoten som Norge tar imot, samtidig med at andelen asylsøkere har gått kraftig ned i hele Europa. Men Erna ville ikke røre familiegjenforeningspolitikken hvis det ikke dreide som om penger - derfor innskjerpet hun da også underholdskravet: Hun innførte et absolutt underholdskrav for gruppen 18 - 23 år, med det resultat at unge mennesker i Norge selv må finansiere et eventuelt ufrivillig ekteskap, og dertil kan få store problemer med å ta utdanning. Og Erna visste at tusenvis av innvandrerbarn holdes i familiens opprinnelsesland for å "lære om egen kultur" samtidig som de "avlæres det norske". Men hun var mer opptatt av å finne det eksakte tallet, og da helst få det presset ned så lavt som mulig, enn å bry seg om disse skjebnene. Hvordan tror Erna det går med disse barna når de kommer tilbake til Norge, med eller uten skolegang (ingen vet, ingen kontroll), og skal videre på skole eller ut på arbeidsmarkedet. Kanskje det hadde vært viktigere å konsentrere seg om å gi disse barna en sjanse, heller enn å starte opp programmer som "Ny sjanse"? Og hva gjorde Erna med alle de barna som er blitt eller kan bli kjønnslemlestet? Hun telte og kom til at det var (for) få? I alle fall sa hun da HRS foreslå helseundersøkelser av alle barns underliv (ikke bare guttenes, slik som i dag) at: ”det er kjempeforbausende at alle jentebarn skal måtte vise frem underlivet sitt for at en liten gruppe i samfunnet skal nås.”

Du skal bare være provosert Erna, det er vi óg.


Stans i trygd til kvinner i burka

19.04.06: Kvinner som ikke får jobb fordi de bruker burka, skal ikke få ledighetstrygd. Dette sier Amsterdams byråd for sosiale tjenester, marokkanskfødte Ahmed Aboutaleb, fra Arbeiderpartiet. Aboutaleb mener ingen vil ansette kvinner i burka. Derfor ber han kvinner om å kaste klesplagget: ”Hvis du ikke vil gjøre det, er det greit, men da får du heller ikke trygd,” sier Aboutaleb, melder Expatica.com


Frykter rasistisk seriemorder

08.04.06: Siden 2000 har åtte butikkeiere på ulike steder i Tyskland blitt skutt og drept på en måte som minner om regelrett henrettelse. Alle drapene er utført med samme våpen. Felles for alle ofrene er at de er av utenlandsk opprinnelse, syv av dem opprinnelig fra Tyrkia. "Vi etterforsker alle muligheter, og kan ikke utelukke noe. Mennene kan ha blitt drept i forbindelse med utpressing av beskyttelsespenger, eller det kan ligge et politisk motiv bak. Men vi har ingen konkrete ledetråder som peker oss i retning av en gjerningsmann," sier politiets etterforskningsleder Bert Grickschauch. Les i Dagbladet.no


Ny Hawala avdekking: over 222 millioner kroner ut av Norge på fire år

05.04.06: Hawala er et uformelt pengeoverføringsystem som brukes i Midtøsten, Afrika og Asia, og som er innført i Norge ved at innvandrere sender penger hjem til sine opprinnelsesland via dette systemet. Nå har Økokrim tiltalt to personer for blant annet ulovlig bankvirksomhet. I tidsrommet 2001-2005 skal mer enn 222 millioner kroner være overført til utlandet, melder NRK.no. I følge Dagbladet.no skal mye av pengene ha gått til områder i Nord-Irak.


Tre år i Norge og best i klassen i nynorsk

03.04.06: Den 15 år gamle iranske flyktingen Mania kom til Norge for tre år siden. Nå er hun best i best i klassen i "det forhatte" nynorskfaget. - Ett av mine favorittord på nynorsk er "kjærleik". Det klinger så fint, sier 10.klassingen til Dagbladet.no. Det ville nok Haldis Moren Vesaas elsket å høre.


Bølge av kriminalitet fra balitiske land og Polen

03.04.06: Ifølge Ole Petter Ekhaugen, leder for etterretning i Kripos, har Norge etterr EU-utvidelsen mot øst i 2004 fått en bølge av kriminalitet begått av personer fra de baltiske landene og Polen. – Det har vært en økning i Norden generelt, også i Norge. Det er veldig mange vinningsforbrytelser som begås av personer fra disse landene. Narkotikaforbrytelser samt menneskehandel og prostitusjon er også et problem, sier Ekhaugen til Dagsavisen.no. Spesielt prostitusjon, narkotrafikk og vinningskriminalitet øker kraftig. Mange kriminelle får bli i Norge selv om de dømmes for lovbrudd. EØS-avtalen gjør det vanskelig å utvise kriminelle EU-borgere.

Halvparten av de utsendte fra Norge i fjor var kriminelle
Politiets Utlendingsenhet (PU) melder at tilsammen halvparten av de som ble transportert ut i fjor var anmeldt for kriminelle forhold. Dette utgjorde 1700 av de 3500 utransporterte. Sjef i PU, Arne Jørgen Olafsen, mener de bidrar til å bekjempe kriminalitet ved å sende dem ut.


Arabiske elever tatt kontroll over tysk ungdomsskole

03.04.06: På en ungdomsskole i innvandrerbydelen Neukölln i Berlin har lærerne bedt om politibeskyttelse. Omkring 80 prosent av elevene ved skolen har innvandrerbakgrunn. Bydelen Neukölln er preget av arbeidsløshet, sosiale problemer og fattigdom. - Arabiske elever har tatt kontroll over skolen og undertrykker tyrkiske elever, sier en lærer som har forlatt skolen, til avisen Tagesspiegel. Voldshandlingene ved Berlin-skolen har ført til en debatt om hele det tyske utdanningssystemet, og om hvordan barn av innvandrere bedre kan integreres i samfunnet. Les hos VG Nett


Vil begrense andelen innvandrerelever

28.03.06: Tall viser at 36,3 prosent av elevene i grunnskolen i Oslo har innvandrerbakgrunn. Ved 37 skoler er denne elevgruppen i flertall. På fem år har andelen minoritetselever økt med 20 prosent, der hele veksten har skjedd i ytre by, mens den i indre øst har gått ned. En meningsmåling Norsk Respons har utført for Aftenposten Aften viser at seks av ti mener at minoritetselevene ikke bør være i flertall på en skole. Størst oppslutning får forslaget i innvandrerrike områder som Groruddalen og Oslo sør, mens færrest er enige i Oslo vest. Les i Aften.no


Stopper norskopplæring

27.03.06: I frykt for kritikk fra Frp, stopper Ap og SV Oslo kommune sine planer om norskopplæring for 632 barn med innvandrerbakgrunn. Bydelene har kartlagt hvilke fire- og femåringer som verken snakker norsk eller går i barnehage, og byrådet vil at de ti millionene som er bevilget til formålet over statsbudsjettet skulle gå til disse 632 barna. Regjeringen mener imidlertid at å bruke pengene slik vil kunne føre til beskyldninger om særbehandling, melder Dagbladet.no.

Artikkelen sier forøvrig ingenting om hvilket ansvar foreldrene har for å lære sin barn norsk, gitt at barna er født her eller har kommet hit i spedbarnsalder. Kan man i en slik situasjon for eksempel kreve at foreldrene betaler hele eller deler av norskopplæring selv?


Eget innvandrerparti i Nederland

23.03.06: Innvandrere i Nederland dannet onsdag sitt eget politiske parti, melder NRK.no. Partiet går inn for at muslimske hodeplagg skal kunne bruker over alt og at asylsøkere som har oppholdt seg i Nederland i mer enn fem år skal få innvilget oppholdstillatelse. I tillegg støtter partiet tyrkisk EU-medlemskap.


Ønsker å bruke kjøpemakt som integreringstiltak

21.03.06: Som ledd i et nytt integreringstiltak ønsker København kommune i økende grad å handle med private virksomheter som har medarbeidere med annen etnisk bakgrunn enn dansk. Videre skal det offentlige gå foran som en god rollemodell ved å ansette flere innvandrere på alle nivåer, slik at det blir flere akademikere, kontorassistenter og brannfolk med annen opprinnelse enn dansk. Ifølge utspillet fra Købehavns integreringsråd er det da rimelig at kommunen også stiller krav til private virksomheter. Det kan for eksempel stilles krav om at for å oppfylle en kontrakt med kommunen må et bestemt antall stillinger være besatt av en bestemt ledighetsgruppe. Et annet krav kan være at virksomhetene skriftlig har formulert en politikk som likestiller personer med forskjellig etnisk opprinnelse. Ikke alle partier i Danmark støtter disse forslagene, skriver Berlingske Tidende

Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 post@rights.no © HRS 2002 - 2007