| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Integrering side 9

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

Vi er vitne til velferdsstatens siste dager

12.09.06: Den politiske klasse i Sverige har beveget seg lengre og lengre vekk fra folket, sier sosialantropologen Jonathan Friedman til Jyllands-Posten. Ifølge Friedman er det velferdsstatens siste dager vi er vitne til. Han er blant annet kjent for sine analyser via begrepet politisk korrekthet (PK), hvor han kritiserer den berøringsangst som mange av både politikerne, forskerne og journalister synes å lide av. Han mener nå at PK-tåka til en viss forstand er i ferd med å lette: "Systemets svakheter, Sosialdemokratiets maktfullkommenhet, innvandringens konsekvenset etc. er blitt mer og mer åpenlyst for folk, og flere og flere i pressen våger å si det. Men det får få konsekvenser. LO-økonomen Jan Eding, som i sin rapport redegjorde for at arbeidsløsheten i virkeligheten er 25 prosent (i Sverige, vår anm.), ham hørte vi ikke mer til. Han forsvant bare, og hans rapport med ham. Ting sies, men på en eller annen måte unngår man at det blir vesentlig," sier Friedman, og fortsetter: "Det er vanskelig å se hvor utviklingen bærer hen, hva som vil komme etter velferdsstaten. Kanskje ser vi et symptom i de uttalelser som kommer fra professor Masoud Kamali. Han har kritisert integreringspolitikken ut fra en tanke om at det at staten er svensk, er diskriminerende. Den bygger på svenske verdier, språket er svensk etc. - som jo er uomtvistelig riktig. Enhver kultur eliminerer jo noe annet, det ligger jo i sakens natur, men det er han motstander av. Strukturell rasisme kaller han det."

Les intervjuet Demokrati uten folk i den danske avisen Jyllands-Posten


Familiegjenforening endte i drap - myndighetene svikter

02.09.06: Jenta som har tilstått å tatt livet av sin egen mor, har levd adskilt fra moren mesteparten av sitt liv. I ni år bodde moren (31) i Norge, mens datteren (15) bodde hos bestemoren og en tante i Somalia. For tre år siden ble de gjenforent, og bodde nå i Telemark. Men familiegjenforeningen gikk dårlig, blant annet fordi jenta opplevde at søsknene ble satt mer pris på enn henne, skriver VG Nett. Den 15-årige datteren er gravid i syvende måned med en somalisk tre år eldre gutt.

Forløpet til denne tragiske historien er ikke ukjent for HRS. Vi har vært i kontakt med flere jenter der foreldrene, som gjerne er skilt eller der en av dem er død, har sendt dem tilbake til Somalia for å tilbringe barne- og/eller ungdomstiden der. Ingen av disse har vært i Somalia frivillig, og flere forteller om et forestående eller gjennomført tvangsekteskap. Vi har også fulgt saker på nært hold der flere unge jenter har fått komme tilbake til Norge, ikke minst knyttet til at privatpersoner i Norge har betalt for deres billett. Myndighetene har nemlig ingen penger til "slikt arbeid". Likevel er det verste at mange av jentene etter tilbakekomst til Norge må leve i skjul for egen familie og miljø. Andre gjenforenes med familien her, men som i historien over, føler de seg særdeles sviktet og/eller forskjellsbehandlet av egen familie. Hvilket liv er dette for unge jenter?

Nå må myndighetene ta et ansvar. Vi må få slutt på praksisen med at unge mennesker ukontrollert sendes på lange opphold i familiens opprinnelsesland. Dette er unge mennesker som staten svikter på det groveste, i tillegg til at Norge lite eller ingenting kan gjøre når den unge er ute av landet - til tross for at familien er i Norge. Det må også bli slutt på at familien kan bo i årevis i Norge, men først søker om familiegjenforening med barn når barnet nærmer seg voksen alder. På toppen av det hele, hvis den unge klarer å retunere til Norge på tross av sviket fra foreldrene, eksisterer det ikke noe fullverdig hjelpeapparat. Hvor mange flere tragiske skjebner er det myndighetene må ha?


Ikke bare språkkrav for å få arbeid, møteplasser må også til

01.09.06: Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) er ikke i tvil om hva som gir innvandrerne arbeid; å beherske det norske språket. Etter de første to årene med introduksjonsprogram har 3 600 deltagere fullført, og 53 prosent av deltagerne kan vise til fulltids arbeidsplass eller utdanningsplass som følge av prosjektet. Dette resultatet er statsråden godt fornøyd med, samtidig som han påpeker at med dagens arbeidsmarked, som mangler folk, må det også være fullt mulig å få folk i arbeid.

HRS er enig med statsråden at å kunne det norske språket er viktig, men samtidig vil vi foreslå at departementet, som Hanssen sier til Aftenposten.no har et "særlig ansvar for språkopplæringen", også tar ansvar for å etablere møteplasser mellom de som er uten arbeid og arbeidsgivere. For statsråden har selv hatt møter med det private næringsliv og store statlige bedrifter, og oppfordret dem til å - i det minste - innkalle en innvandrer til intervju. Men la heller de aktuelle møte hverandre: Opprett et uformelt kontor midt i Oslo, der arbeidsgivere kan presentere jobbene, og la arbeidssøkende kunne gå rett inn fra gata og presentere seg selv, sine kvalifikasjoner og ønsker. Et slikt intitativ er tatt i Danmark - med strålende resultat - på én ettermiddag fikk hele 200 jobb! Det enkle er ofte det beste.


Stoltenberg roser norskpakistanerne, Aziz hyller dem som ambassadører for Pakistan

31.08.06: Den pakistanske statsministeren Shaukat Aziz er på besøk i Norge, og i går møtte han og vår egen statstminister, Jens Stoltenberg, norskpakistanere på Oslo Plaza. Foran en fullsatt sal roste Stoltenberg norskpakistanerne på følgende måte: "Norge hadde vært fattig uten dere. Både i arbeidslivet og næringslivet. Det offentlige og det private. Vi har blitt et rikere land, både økonomisk og kulturelt." Shaukat Aziz fulgte opp med å si: "Jeg er stolt av dere. Dere gjør en viktig jobb som brobyggere mellom Norge og Pakistan. Takk for at dere stiller opp, dere er ambassadører for vårt land." Hva gjelder kvinnenes rettigheter i Pakistan, innrømmet Aziz at det er en lang vei å gå, men mente arbeidet var godt igang. Les i Dagbladet.no


Knallsuksess for jobb-børs for innvandrere

30.08.06: Etablering av en jobb-børs, hvor innvandrere kan komme direkte inn fra gata og få jobb, er blitt svært godt mottatt i Danmark. Arbeidsformidlingsorganisasjonen HTSI har i samarbeid med Foreningen Nydansker, Demokratiske Muslimer og Integreringsdepartementet inviteret virksomheter og ledige innvandrere til å møte hverandre på en jobb-børs. På åpningsdagen sto 21 virksomheter klar med over 500 jobbtilbud. Det strømmet til flere hundre innvandrere, og hele 200 fikk jobb på en ettermiddag, melder Politiken.dk


Sparket lærer for illegitime standpunkt, men nå ...

29.08.06: For rundt 20 år siden ble en populær lærer i Bradford sparket fordi han satte spørsmål ved integreringen av pakistanske og bangladeshiske barn. Hans bekymring var særlig knyttet til at så mange av disse barna ble sendt på lange opphold i opprinnelseslandet, samt at de var sterkt overrepresentert på sine skoler i nærmiljøet. Lærerens bekymring for barnas læringsgrunnlag ble blant annet stemplet som rasistisk av ytterliggående anti-rasister, melder Telegraph.uk. Spørsmålene læreren den gang tok opp, er først nå gitt legitimitet i England. Minister Ruth Kelly synes å ha innsett at den multikulturelle ideologien til det politiske etablissementet de siste tiårene har spilt fallitt.


Flere innvandrerbarn bruker kontantstøtte

28.08.06: Siden innføringen av kontantstøtte for ett- og to-åringer i 1999, har det vært en nedgang i andel barn som er brukere av kontantstøtte, mens det er en økning blant barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. I 1999 var det 74 prosent som var brukere av kontantstøtte, mens andelen hadde gått ned til 62 prosent i 2004, en nedgang på 12 prosentpoeng. Blant barn med ikke-vestlig bakgrunn har det derimot vært en vekst i andelen kontantstøttebrukere i samme periode på 2 prosentpoeng, fra 76 til 78 prosent, melder SSB.no


Høyt utdannede somaliere får ikke jobb

25.08.06: Said Farah i Somalisk Velferdforening mener at somaliere med høyere utdanning, selv om utdannelsen er fra Norge, har størst problemer med å få jobb. Farah mener det er vanskelig for afrikanere i Norge, og at somaliere sliter mest. Han tror at norske arbeidsgivere mener somaliere ikke vil klare jobben. Somaliernes dårlige rykte tror ikke Farah skyldes all oppmerksomheten på misbruk av khat, som han mener bare en svært liten del av somalierne i Norge driver med. Han tror heller det skyldes at somalierne er en ny innvandrergruppe og at mange derfor ikke behersker det norske språket. Videre påpeker han at "de fleste somaliere i Norge er kvinner og barn, og det sier seg selv at det er vanskelig å komme seg i jobb når man er alene med fem barn," sier Farah til NRK.no


Det offentlige Norge i skammekroken?

22.08.06: Regjeringens nyskrevne introduksjonsbok for nye statsborgere i Norge har falt debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, tungt for brystet ("Det er godt å være typisk norsk", 5. august). Ifølge Åmås er introduksjonsboka et resultat av at eliten feirer seg selv, og han retter kritikk først og fremst til at boka presenterer hva samfunnet krever av nye borgere - og altså ikke hva nye borgere krever av samfunnet. Åmås synes å ha fått det for seg at det norske samfunnet (hvis det er noe?) ikke skal kunne si noe om seg selv, i alle fall ikke kreve noe av noen, spesielt ikke hvis kravene rettes mot noen som av naturlige grunner ikke kjenner det norske samfunnet. Det er noe underlig over Åmås' holdning - nemlig at personer som er kommet til Norge har mer legitimitet til å uttale seg om Norge og det norske samfunnet (hva nå enn det er), enn hva andre borgere i dette landet har. Derfor uttrykker Åmås i dagens Aftenposten.no stor gleder over en annen bok som er kommet på markedet - nemlig en bok som er skrevet av det han betegner som eliteinnvandrerne: "Den etterlengtede boken heter 'Mellom to kulturer', er utgitt på Gyldendal Akademisk Forlag og redigert av tre sosiologer, Sharam Alghasi, Katrine Fangen og Ivar Frønes. Elleve av de tolv bidragsyterne er innvandrere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika", skriver Åmås, og fortsetter: "Det er en både fascinerende og litt skremmende bok. Samtlige skribenter er eliteinnvandrere med enten universitets- og høyskoleutdannelse eller egen profesjon. Likevel har de nedslående historier å fortelle om møtet med sitt nye land. De har lykkes, men det er ikke det offentlige Norges fortjeneste. Så når statsminister Jens Stoltenberg nå vil gjøre Norge til verdens mest inkluderende samfunn, kan han gå til denne boken for å få innsikt i hva som må gjøres. For her er suksesshistoriene. Og her er fortellingene om hva de har kostet. På prislappene står det 'strukturell diskriminering', 'grov hverdagsrasisme' og 'skrikende kunnskapsmangel'."

Spørsmålet er hva det er som gjør den ene boka mer lesverdig enn den andre? En skulle tro at det ikke bare var plass til begge, men også behov for begge?


Innvandrerkvinner må lære norsk

21.08.06: Innvandrerkvinner må lære norsk for å få sosialhjelp, hevder Frp-formann Siv Jensen. "Jeg mener at man skal gjøre noe for å ha noe å gå til. Hvis de ikke gjør noe, må de som ytterste konsekvens miste ytelsen. Det er ikke for å være slem, men over tid gir det mennesker mer verdighet å gjøre noe for samfunnet i stedet for ikke å bli sett og hørt", sier Jensen til Aftenposten.no


Den multikulturelle ideen har spilt fallitt

14.08.06: Illusjonen om det multikulturelle samfunnet, som særlig har vært sterk i Storbritannia, har gitt grobunn for ekstremisme og skadet integrasjonen. Den muslimske britiske befolkningen islamiseres mer og mer, og det er derfor all grunn til å forvente at spenningene i det britiske samfunnet bare vil øke, mener den danske eksstatsråden, Karen Jespersen, på kommentarplass


FN roser dansk integrering

14.08.06: Danmark fortjener ros for seriøs innsats mot rasisme og for en rekke intiativer for å forbedre integreringen av etniske minoriteter, heter det fra FN's komité mot rasediskrimineringen. Den algeriske professor i jus og politisk vitenskap, Noureddine Amir, som er komitéens særlige rapportør for Danmark, roste også den danske generøsitet når det gjelder økonomisk bistand til verdens fattige land, før han kritiserte de strenge familiegjenforeningsreglene og vilkårene for barn i danske asylmottak. Sammenlignet med den uforsonlige kritikk som Danmark tidligere har vært utsatt for av diverse komitéer og organisasjoner under bl.a. FN og Europarådet, ble tonen tolket som mildere. Les saken hos Jyllands-Posten.dk


Flere vil bli norske

11.07.06: Utlendingsdirektoratet (UDI) har hittil fått inn 8 600 søknader om norsk statsborgerskap, som er om lag 3 000 flere enn til samme tid i fjor, melder P4 Nyhetene. De største søkergruppene er fra Irak, Somalia og Serbia-Montenegro. 1. september i år trer den nye loven om statsborgerskap i kraft, der det blant annet kreves at søkerne har gjennomgått norskkurs.


Skjerper kravene til utlendinger

21.06.06: Utlendinger skal i fremtiden ha arbeidet to og et halvt år på fulltid i Danmark og bestå en integreringseksamen for å få opphold og rett til kontanthjelp. Samtidig vil regjeringen innføre en test i utlandet for utlendinger som ønsker familiegjenforening i Danmark. En lignende test skal avlegges av imamer og andre forkynnere. Testen skal omhandle danske samfunnsforhold og dansk språk, og kommer til å koste et par tusen danske kroner. Kravet om test gjelder ikke borgere fra EU- og EØS-land eller familie til utlendinger som kommer til Danmark for annet arbeid enn forkynnelse. Det nye kravet om arbeid gjelder for de flyktninger og innvandrere som får oppholdstillatelse allerede fra 1. juli i år. Les i Kristelig Dagblad.dk


Høy korrupsjon blant pakistanske politibetjenter i England

12.06.06: Polititjenestemenn med bakgrunn fra Asia, er ti ganger mer korrupte enn britisk politi. Særlig korrupte er pakistanske tjenestemenn. Dette kommer frem i en fersk og hemmelig britisk politirapport, melder Guardian.co.uk. Årsaken skal være press fra familie, storfamilie og miljøet. Rapporten sier at “pakistanske tjenestemenn lever i en pengekultur der det å ‘assistere storfamilien betraktes som en plikt’, og i et miljø der store pengebeløp lånes mellom slektninger og venner”.


Rekordår for norske statsborgerskap

08.06.06: I 2005 fikk 12 700 personer norsk statsborgerskap, flere enn noen gang tidligere. 90 prosent av de nye norske statsborgerne kommer fra ikke-vestlige land, flest fra Irak og Somalia, melder SSB.no. Dette innebærer at 600 flere personer fikk norsk statsborgerskap i 2005 enn i 1997, som var det forrige rekordåret. Fra 1977 til 1987 lå antall overganger til norsk statsborgerskap relativt stabilt med gjennomsnittlig 2 500 per år. Fra 1988 til 1997 økte antall personer som ble norske statsborgere årlig – fra 3 400 i begynnelsen av perioden til over 12 000 i 1997. Siden 1977 har om lag 176 000 personer blitt norske statsborgere.


Ett av Norgeshistoriens største beslag av våpen og narkotika

02.06.06: Politiet har over lengre tid spanet på tre menn, to norskpakistanere og en serber, men ble likevel selv overrasket da de skjønte resultatet av sitt arbeid. Da de slo til mot et garasjeanlegg på Torshov i Oslo gjorde de ett av Norgeshistorens største beslag: "Det er snakk om flere titalls kilo pulvernarkotika, trolig amfetamin, kanskje også andre stoffer. I tillegg hadde de ikke mindre enn ti skytevåpen," sier politiinspektør Iver Stensrud til Dagbladet.no. Det dreier seg om over 60 kilo narkotika, automatgeværet AG3, i tillegg til det kraftige automatgeværet AK-47, og en rekke pistoler og revolvere.


Lærebøker i Saudi-Arabia - etter revisjonen

01.06.06: Saudi-Arabias offentlige skoler har lenge blitt kritisert for demonisering av både Vesten, kristne, jøder og "andre ikke-troende”. Landet har ca. 25 000 skoler, som utdanner om lag 5 millioner elever. I tillegg driver Saudi-Arabia akademier i 19 av verdens hovedsteder, som følger de samme læreplanene. Etter angrepene i USA 11.9 ble det vedtatt å reformere læreplanene i Saudi-Arabia. Alle elementer av intoleranse og oppfordring til vold mot andre grupperinger enn islam skulle fjernes, og utdanningverket såvel som læremidler på alle plan skulle moderniseres. Dette hevdes nå å være gjennomført. Problemet er at dette ikke er sant. En gjennomgang av lærebøker på samtlige klassetrinn, viser at undervisningsplanene og lærebøkene innen sentrale fag er gjennomsyret av religiøs og nasjonal propaganda. Det føres nærmest hatkampanjer mot dem som ikke er muslimer. Lærebøkene deler verden i to: de "riktige" troende muslimene og de ikke-troende. Indoktrineringen starter i 1.klasse og forsterkes og utvides for hvert klassetrinn, skriver Washington Post

Innholdet i læreplaner og lærebøker i Saudi-Arabia stemmer helt overrens med det HRS avdekket under sitt studiebesøk i Pakistan i 2004, og som er dokumentert av pedagogen og fysikeren A.H. Nayyar ved universitetet Quaid-e-Azam. Les mer i vår rapport Norske barn i utlandet: Ute av syne, ute av sinn, spesielt kap.1.3 (pdf-fil).


45 % lar seg ikke integrere i Østerrike - og nye opptøyer i Frankrike

31.05.06: En studie av Østerrikes innenriksdepartement, viser at 45 prosent av landets muslimer ikke lar seg integrere. Nå skal det satse på dialog og integrasjonstiltak. Innenriksministeren, Liese Prokop, sier at ”de som ikke vil integreres, har ingenting å hente hos oss”.

Fra Frankrike lyder samme toner. Der strammes regelen inn for blant annet arbeidsinnvandring. Folk med lite midler og lav utdannelse skal siles ut. Folk er bekymret for velferden og islamisme. Innenriksministeren, Nicolas Sarkozy, ber innvandrere som ikke liker Frankrike om å forlate landet. Samtidig har det startet nye opptøyer i en enklave nordøst for Paris. Opptøyene startet etter at en mann ble arrestert for å ha banket opp en bussjåfør. Ordføreren hadde selv grepet direkte inn i situasjonen, og opplevde etterpå at demonstranter ropte ”ordføreren er sønn av en hore” utenfor hjemmet sitt. Demonstrasjonen utløste nye voldshandlinger.


Angrep datteren fordi t-skjorten var for utringet

18.05.06: Den iranske asylsøkeren slo sin 12-årige datter helseløs fordi han mente t-skjorten hennes var for utringet. Faren er nå dømt for å ha tatt kvelertak på datteren og utøvd grov vold ved spark og slag. Datteren ble etter overgrepet sendt til fosterfamilie, men er nå tilbake hos faren. Avslår norske myndigheter igjen søknaden om politisk asyl i Norge, må far og datter dra tilbake til Iran. Etter flere år i Norge som asylsøkere har datteren begynt å tilpasse seg en vestlig kultur - som faren ikke har noe som helst til overs for, til tross for at han ønsker opphold her. I skjerpende retning legger faktisk retten vekt på at faren motarbeider datterens tilpasning til det samfunnet hvor de oppholder seg. I dommen heter det at retten ikke anser det som formildende at det, i følge faren, er vanlig å slå barna sine i ansiktet som et ledd i barneoppdragelsen i Iran. Les i Agderposten.no


Høy arbeidsledighet blant Englands muslimer

15.05.06: En undersøkelse utført i England avdekker at det er mye høyere arbeidsledighet blant muslimer enn andre religiøse grupper. Halvparten av den muslimske befolkningen over 25 år i England har ikke jobb. En av tre bor i de fattigste delene av landet. Muslimene er også spesielt utsatt for kroniske sykdommer og har lavere utdannelse. Undersøkelsen er utført av forskere ved universitetene i Derby, Warwick, Birmingham og Oxford på oppdrag fra myndighetene. Les i Guardian.co.uk


Idrett og interering

15.05.06: Kristin Walseth ønsket svar på om idrett kan fremme integrering når hun snakket med 21 muslimske jenter i alderen 16-25 år til sin doktoravhandling. Walseth visste på forhånd at idrettsdeltakelsen var lav blant muslimske jenter (for pakistanere 1,5 prosent) og undret seg over dette da islam oppfordrer til fysisk aktivitet. Hun har delt gruppen inn i tre: Den første gruppen holder seg stort sett borte fra idretten. Mange i denne gruppen mener idrett ikke er forenelig med det feminine. Gruppe to er glad i aktivitet og mer vestlig orienterte. De blir derimot utsatt for kritikk i eget miljø - de blir for norske. Den siste gruppen er ressurssterke og moderne, men også mer religiøse. De ønsker blant annet å bruke hijab i idretten og møter slik sett begrensninger. Prioriteringer for Oslo idrettens storbyarbeid forteller at satsing på barn og ungdom med innvandrerbakgrunn er kriterier for tildeling av midler. Les i Aftenposten.no


Religiøs nasjonalisme hindrer integrering

11.05.06: Athar Ali, leder av norsk innvandrerforum, har i mange år kritisert Hege Storhaug (informasjonsleder i HRS). Alis kritikk har stort sett vært påstander, som Storhaug mange ganger har tibakevist. Det er derfor ekstra viktig at Shakil Rehman har tatt bladet fra munnen, og kritisert Ali for å være mer opptatt av å spre propaganda enn å gripe fatt i sentrale utfordringer. I tillegg synes Rehman å anspore eksterm religiøs nasjonalisme i Alis standpunkter, som er uheldig i et flerkulturelt samfunn. Rehman er opptatt av integrering, uten at det skal gå på bekostning av egenverdi. Derfor har Rehman tro på kritikk, for som han sier: "Den muslimske mannen kan begynne med å være tydelig når det gjelder likestilling, antivold, religionskritikk og annet samfunnsengasjement. Vi skal være en ressurs for Norge, og ikke et problem! Muslimsk ungdom er sunn norsk ungdom, og skal være stolt og privilegert over å være muslimsk og norsk." Les Rehmans kronikk i Aftenposten.no


Markant flere barn begår grov kriminalitet

10.05.06: Antallet av grove ran og grov vold begått av barn under den kriminelle lavalder på 15 år har steget voldsomt i Danmark. Politiet i København og sosialrådgivernes leder fastslår at det er særlig innvandrere som starter en kriminell løpebane i meget ung alder. Forklaringen synes blant annet å være at eldre kriminelle i en del tilfeller presser de unge til ran, vold og narkotikahandel. »De ældre og hårde kriminelle er begyndt at bruge de yngre. De vil ikke selv straffes og ved, at de unge ikke kan blive det. Jeg har oplevet, at unge under 15 år render rundt og sælger hash og narkotika på vegne af de ældre,« sier Khalid Alsubeihi, leder av fedregruppen på Nørrebro i København, til Berlingske Tidende


Utdanning det viktigste for å få jobb

09.05.06: NHOs direktør Sigrun Vågeng mener statsråd Hanssen kan skape tapere med et for ensidig fokus på at innvandrere ikke får jobb. Hun minner også Hanssen om at mange godt utdannede flerkulturelle er en viktig ressurs for næringslivet. Vågengs kritikk kommer som et svar på statrådens ønske om å kalle inn næringslivsledere for å få dem til å ansette flere innvandrere. "Jeg frykter det fester seg et galt bilde hos unge under utdanning at de ikke får jobb, og at det derfor ikke er noe poeng i å ta utdannelse. Det er helt feil. Hanssen må passe på at det gode ikke blir det bestes fiende," sier Vågeng til Aftenposten.no. Hun viser videre til at andelen flerkulturelle som ikke fullfører videregående skole er høy, 40 prosent mot 20 prosent blant etniske norske. Det er særlig guttene som dropper ut, og sammen med Kunnskapsdepartementet har NHO satt i gang prosjektet "Gutter på randen" for å fange dem opp.

At kvalifikasjoner er viktig støttes opp av en undersøkelse utført av MMI på oppdrag av IMDi. Den viser at hele 9 av 10 bedriftsledere kan tenke seg å innkalle minst èn kvalifisert søker med ikke-vestlig bakgrunn til intervju. Hver tredje bedriftsleder kan tenke seg å oppfordre personer med innvandrerbakgrunn til å søke.

Samtidig kom SSB i dag med en undersøkelse som viser at det er store forskjeller i utdanningsnivået blant innvandrere i Norge. OECD publiserte nylig en rapport som viser at 40 prosent av utenlandske statsborgere i Norge har høyere utdanning. Men tas innvandrere som har fått norsk statsborgerskap med, blir tallet langt lavere. Det er også store forskjeller mellom vestlig og ikke-vestlig statsborgerskap. Over 40 prosent av de med statsborgerskap fra Nord-Amerika og Oseania har høyere utdanning, men bare nær 8 prosent av de med afrikansk statsborgerskap har tilsvarende utdanning. I tillegg har SSB svært mangelfulle opplysninger om innvandrernes utdanningsnivå. Det er langt flere med uoppgitt utdanning blant de med ikke-vestlig statsborgerskap.


Fra politiets til imamenes varetekt

09.05.06: En rutinekontroll av en franskregistrert bil med fem personer førte til en voldsom konfrontasjon i Bøgeparken i Odense. Politiet ble overfalt med stein og brennede bildekk av de etterhvert 100 - 200 menneskene som samlet seg via mobiloppringer og sms-er. Utkjørselen fra parken ble sperret med tre biler. Flere av politifolkene ble lettere såret, og en av dem havnet på legevakta etter å ha fått en stein i hodet. Politiet tok kontakt med imamer fra Vollsmose, som de har innledet et samarbeid med. Og da de fem personenes pass og og identitetspapirer var sjekket, ble de løslatt og overlatt til imamene. "Vi har sendt dem tilbage til Vollsmose med imamerne. Der er en signalværdi i det, og når vi indgår et samarbejde med imamerne, overholder vi det også. Vi søger at undgå en konfrontation," sier politiinspektør Johnny Schou til Jyllands-Posten

Hvilken "signalverdi" dette skulle være, sier historien ingenting om.

Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 post@rights.no © HRS 2002 - 2007