| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Integrering side 12

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

Ønsker eget innvandringsparti

06.01.06: Innvandrere i Drammen ønsker sitt eget politiske parti. I følge Drammens Tidende er det "bred enighet i innvandrermiljøene i Drammen om at de må få sitt eget parti". I så fall må det være lov å kommentere at det i denne sammenheng ikke synes å være noe galt med skillet "dem og oss". Yousuf Gilani, nåværende bystyremedlem i Drammen for Arbeiderpartiet og leder for innvandrerrådet i Drammen, som aktivt har jobbet for etableringen, tror at det nye partiet vil se dagens lys. Ikke minst fordi det skal stå ressurssterke personer bak.

Odd Myklebust, samfunnsredaktør i Drammens Tidende, tror ikke det nye partiet vil bli noen suksess. Tvert om tror han partiet vil skade innvandrernes sak, fordi det vil føre til splittelse.


Topp Ti Innvandrere

06.01.06: Norges ti beste rollemodeller i 2005 for de unge innvandringsbefolkningen er kåret, og blant vinnerne finner vi blant andre statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet, Krishna Chudasama, og overlege ved Radiumhospitalet, Zorica Mitic. Sistnevnte er blant annet kjent for en rekke leserinnlegg i avisene om feilslått integrering. Over 50 internasjonale menn og kvinner har deltatt i "Topp 10", og de utvalgte har vært gjennom en grundig evaluering i juryen i samarbeid med rekrutteringsfirmaet Mercuri Urval. Les mer hos Dagens Næringsliv


Ensidige negative historier skader integreringen

05.01.06: For mange og ensidige negative historier om innvandrere og flyktninger er til skade for integreringen, mener flere talspersoner i Danmark. Integreringskonsulent Manu Sareen opplever en direkte motreaksjon hos innvandrere: – Forleden talte jeg med en tyrkisk indvandrer, der fortalte, at han for 10 år siden betegnede sig selv som dansker. I dag siger han, at han er tyrker. Det offentlige syn på ham og hans ligestillede er så problematiserende, at han oplever en direkte mistænkeliggørelse, forklarer Sareen. Også integreringsminister Rikke Hvilshøj mener bildet i media må balanseres bedre, selv om hun roser den frie debatt: – Vi forsøger fra ministeriet i stort alle vores udgivelser at fremhæve de positive historier, men oplever det som utroligt svært at få dem formidlet til medierne. Det er problematisk, fordi det kan afholde nogle virksomheder fra at gøre en ekstra indsats, sier Hvilshøj til Kristelig Dagblad.dk


Flertall mot hijab og arrangerte ekteskap

03.01.06: I anledning åpningen av det nye direktoratet for integrering og mangfold (IMDi), har direktoratet fått utarbeidet et såkalt "Integreringsbarometer" for 2005. I integreringsbarometeret fremkommer det at et flertall er mot bruk av hijab på ID-kort, på skolen og på arbeidsplassen. 69 prosent (48 prosent helt mot og 21 prosent mer mot enn for) mente at hijab ikke burde være tillatt på ID-kort, mens 61 prosent (39 prosent helt mot og 22 prosent mer mot enn for) mente at hijab ikke burde tolereres i skolen. Som ansatt i stat og kommune eller på arbeidsplassen mente også et flertall at hijaben burde ligge hjemme.

Det er også et flertall som er mot at foreldrene blander seg inn i hvem barna skal inngå ekteskap med. Hele 88 prosent (54 prosent mente at det "passer ikke i det hele tatt" og 34 prosent mente det "passer ganske dårlig) at foreldrene engasjerer seg aktivt for å finne en egnet ektefelle for sine barn.

Integreringsbarometeret (i pdf) består av et spørreskjema som et representativt utvalg på 1200 personer har besvart i løpet av november 2005, herav 4 prosent med innvandrerbakgrunn. Spørreskjemaet bygger i hovedsak på problemstillinger i det svenske integrasjonsbarometer for 2004. MMI Univero har vært ansvarlig for datainnsamling og -analyse.


Stoltenbergs drømmetale

02.01.06: Statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale handlet ikke om "Det norske hus", men om "Den norske drømmen". Politiske tema som statsbudsjett, brutto nasjonalprodukt, skatt, sysselsetting, innvandring, kunnskapsreform, eller rett og slett noen ord om hvordan det går med Norge A/S og hva vi kan forvente av politiske tiltak i 2006, fikk ingen plass i Stoltenbergs drømmetale. Talen, som kanskje burde vekke oppsikt på grunn av manglende politiske argumenter og visjoner, hadde som gjennomgangstone at Norge er et land der alle kan, om de vil. Stoltenberg var mest konkret på to punkt; at alle i Norge har like rettigheter – ikke minst kvinnene, understreket han. Og han fant plass til to navngitte personer i talen: Farianne Rochan med iransk bakgrunn og Zaheer Ahmad med pakistansk bakgrunn. Begge førstegenerasjonsinnvandrere, som med sine glimrende resultater fra videregående skole, ble trukket frem som synlige bevis på at drømmer lar seg realisere i Norge. Les mer om Farianne og Zaheer i Aftenposten.no


Norge med nytt Integrerings- og mangfoldsdirektorat

02.01.06: I dag åpner arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen det nye Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi. "Det er behov for ett direktorat som har ansvar for å koordinere alle aktørene, slik at tiltak henger sammen og samarbeidet mellom aktørene fungerer bedre", sier ministeren i pressemeldingen som kan leses på hjemmesiden til det omdøpte Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

På åpningsmarkeringen vil Norges første integreringsbarometer bli presentert. I følge IMDi er mange av spørsmålene brukt i flere land og Norge kan derfor for første gang sammenliknes med andre land som har gjennomført liknende undersøkelser. Undersøkelsen tar opp befolkninges holdninger til integrering og mangfold.


Den nye diskrimineringsloven trådt i kraft

02.01.06: I pressemeldingen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet heter det at den nye diskrimineringsloven setter forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet og religion på alle samfunnsområder. Både direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn blir nå forbudt. Det er forbudt å trakassere og å instruere andre om å diskriminere eller trakassere, og det er forbudt å medvirke til diskriminering. Prinsippet om delt bevisbyrde er nedfelt i loven. Loven innfører reaksjoner ved brudd på forbudet i form av oppreisning og erstatning. - Den nye loven vil sikre et helhetlig vern mot diskriminering på grunn av etnisitet og religion, uttaler statsråden. I dag er vernet i lovverket knyttet til ulike områder, som arbeidsliv, offentlig forvaltning og straffeloven. Det er også opprettet et eget apparat, det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet, som skal følge opp loven.


En politikk som skaper segregering

02.01.06: Svenskers redsler for å fremstå som islamofober har ført til at islamister uimotsagt har kunnet representere alle muslimer. Dette er problematisk ettersom islamister oppfordrer muslimer til å ta avstand til majoritetssamfunnet. Islamistene aksepterer heller ikke at mange muslimske kvinner opplever det som en befrielse å flytte til et liberalt Europa, skriver antropologen Aje Carlbom


Færrest sysselsatte blant somaliere og afghanere

02.01.06: Tall fra SSB viser at tre av fire flyktninger i Norge er uten jobb. Høyest arbeidsledighet er det blant somaliere og afghanere med ca. 28 prosent sysselsatte, deretter følger irakiske flyktninger med 36 prosent i arbeid. Høyest sysselsetting har flyktninger fra Chile, Kroatia, Sri Lanka og Bosnia-Hercegovina, med 65 til 60 prosent. Tallenen avdekker også at det i alle kategorier er mange ikke-sysselsatte som ikke aktivt søker arbeid. Les i Klassekampen.no


Stor forskjell på innvandrerne og kriminalitet

21.12.05: SSBs statistikk over innvandrergrupper som begår mest og minst kriminalitet i Norge viser at det er stor forskjell på innvandrere. Innvandrere fra Gambia, Irak, Somalia og Marokko er kraftig overrepresentert blant straffede, mens innvandrere fra Russland, India og Polen er på samme nivå som etniske norske.

Statistikken forteller at mens 13 av 1000 nordmenn ble straffet i 2002, fikk hele 70 av 1000 gambiere en eller annen form for straff. Av innvandrerne fra Filippinene ble bare 9 av 1000 filippinere straffet i 2002, og er dermed mer lovlydige enn etnisk norske. Les også i Dagbladet.no


Skjerper krav til statsborgerskap

15.12.05: Danmark skjerper kravene til å oppnå statsborgerskap. Listen for språkferdigheter heves, søkere må bestå en prøve i dansk kultur, historie og samfunnsforhold, og søkeren må ha vært selvforsørgende i fire av de fem siste årene. Mulighetene til statsborgerskap gjøres også vanskeligere for kriminelle. Tidligere ble man utelukket fra statsborgerskap ved lovbrudd som medfører to års fengsel. Terskelen senkes til et og et halvt års fengsel, melder Ministeriet for Flygtninge, Invandrere og Integration


Å brenne biler - og jenter

14.12.05: Skal Frankrike få slutt på at innvandrergutter brenne biler, må også problemet med at ”jenter brennes” tas på alvor, skriver den ledende tyske feministen Alice Schwarzer. Hun peker på den åpenbare kjønnsdiskrimineringen i de franske gettoene, der 25 % av unge menn er arbeidsledige, mens hele 50 % av de unge kvinnene er uten arbeid. Men jentene brant ikke biler. ”De hvisker bak gardinene,” sier Schwarzer. Jentene i gettoene risikerer ikke bare mer vold i hjemmet enn franske jenter. De er også svært utsatte for overgrep på gatene i machopregete omgivelsene ispedd religiøs fanatisme. Vel så presserende at de unge lærer seg fransk, er det at skolen underviser om demokrati. Schwarzer foreslår at skolen kan begynne med denne grunnleggende menneskeretten: ”Kvinner og menn har like rettigheter.”


Friskoler

13.12.05: Norge har i mange år hatt en restriktiv privatskoleordning, men det ble åpnet for en oppmykning på dette feltet ved den såkalte friskoleloven. Bondevik-regjeringen ga dermed en rekke ulike friskoler anledning til etablering. Nå har imidlertid kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) stoppet denne utviklingen. NRK.no melder at skoler som er godkjent, vil bli stoppet, og nye tillatelser vil ikke bli gitt. Djupedal vil at pengene skal omprioriteres til å ruste opp den offentlige enhetsskolen.

Samtidig opplever arabiske friskoler i Danmark en sterk økning i søkermassen. De siste to årene har andelen søkere steget med nesten 10 prosent, men økningen for friskoler generelt er 0,5 prosent. Flere arabiske friskoler melder om lange ventelister, med opptil så mange som 715 elever. Undervisningsminister Bertel Haarder er bekymret, og kaller utviklingen Danmarks største samfunnsproblem, melder Berlingske Tidende


Ambisiøse integreringsmål vil ende i fiasko

12.12.05: Effektiv integrering av innvandrere anses som en forutsetning for den danske velferdsstatens fremtid. Men forskningssjef, Torben Tranæs ved Rockwool Fonden, advarer mot høye forventninger til innvandrernes yrkesdeltakelse. Hvis man tror at innvandrere og flyktninger kan oppnå like høy sysselsetting som danskene, har man bestilt en fiasko, sier Tranæs til Ugebrevet A4


”De argumenterer ikke, de går i monolog”

08.12.05: Rektoren i Danmark som for kort tid siden stanset ungdoms fredagsbønn på skolen fordi de agitere mot demokratiet og hyllet ytterliggående grupper, forklarer til Drammens Tidende hvordan han opplever ungdommen som sympatiserer med Hizb ut-Tahrir: ” … min erfaring med de elevene som sympatiserer med dem, er at de stenger for enhver form for debatt. De argumenterer ikke. De går i monolog.”


Ikke-vestlige kvinner på inntektsbunnen

08.12.05: Ny rapport fra SSB (rapporten i pdf) viser at ikke-vestlige kvinner i Norge ligger på inntektsbunnen. De mottar også mer trygd og sosialhjelp enn noen andre grupper.

Pakistanske, iranske og somaliske kvinner har lavest inntekt. Blant de yngste ikke-vestlige kvinnene er derimot situasjonen lys for enkelte grupper. Unge kvinner fra India, Sri Lanka og Vietnam tjener nesten like mye som jevnaldrende unge norske kvinner. Dette kan skyldes at mange kvinner fra disse landene har høyere utdanning, mener SSB.


Human-Etisk Forbund dømt for ærekrenkelse

07.12.05: Human-Etisk Forbund (HEF) er i Oslo tingrett dømt for ærekrenkelser, og må betale en tidligere fylkesleder 30 000 kroner i oppreisning. Bakgrunnen for saken er at daværende fylkeslederen Arne Tumyr skrev et leserinnlegg i Fædrelandsvennen i august 1999, hvor han uttrykte støtte til innvandringspolitikken til daværende Frp-representanter Kleppe og Hedstrøm. Tumyr, som selv var aktiv i Frp, signert innlegget som Frp-medlem. HEF tok til motmæle, og mente at Tumyrs innlegg oste av rasisme og menneskeforakt.

Tumyr følte seg ærekrenket av HEF, og uttalte i juli i år til Fædrelandsvennen: " Jeg ble i ærekrenkende ordelag koblet til nazisme og rasisme og utstøtt fra et fellesskap som hadde vært mitt livssynsmessige forankringspunkt i nærmere 40 år". Han beskydte videre HEF for en venstrepolitisk tolkning av menneskerettighetene fremfor livssynshumanisme. HEF på sin side betegnet søksmålet fra Tumyr som meningsløst, og var forbauset over at den ble tatt opp av retten. Men Tumyr fikk altså støtte i retten for at han er blitt ærekrenket av HEF.

Det heter bl.a. i dommen: "Rasisme er i Bokmålsordboka beskrevet som 'Menneskesyn, politikk el. sett av holdninger som bygger på den oppfatning at visse raser er andre raser overlegne, rasefordommer,' hvilket retten anser for å være en gjengs oppfatning av ordet. Retten har imidlertid vondt for å se at Tumyr i sitt innlegg gav uttrykk for at nordmenn menneskelig sett er andre raser eller folkeslag overlegne. Det som Tumyr uttrykte, var at norsk kultur og normer er best for nordmenn, en oppfatning som retten antar deles av flertallet av befolkningen, videre at stor grad av innvandring setter disse i fare og dertil i seg selv er konfliktskapende. Dette er en politisk meningsytring som man kan si seg enig eller uenig i, og som muligens ikke ble ansett som såkalt politisk korrekt, i hvert fall ikke tilbake i 1999. Men retten er ikke i dette i stand til å se elementer av 'rasisme,' slik dette begrepet normalt oppfattes."

Hele dommen kan leses hos Fædrelandsvennen.no


Integrering blir den nye regjeringens fanesak

05.12.05: Bjarne Håkon Hanssen, den nye statsråden med ansvar for integrering, varsler en handlingsplan for integrering. ”Vi har bestemt at vi skal starte arbeidet med en handlingsplan for økt integrering. I tilknytning til det vil jeg legge opp til å ha en bred prosess, der ideene som ligger bak tanken om en kommisjon kan trekkes med. Det er et viktig poeng at selve integreringsarbeidet faktisk skal skje ute i kommune-Norge,” sier Hansen til Dagsavisen.no


Europas fremtidige skjebne

01.12.05: ”I stedet for å innrømme at for eksempel Frankrike sannsynligvis er på vei mot stupet, kommer man med stadig nye forslag om hva som skal til for å lykkes med de multikulturelle utopiene. Er det virkelig noen som tror på dette lenger?” Dette spørsmålet stiller Ole Jørgen Anfindsen i kronikk i VG i dag. Redaktøren av nettstedet HonestThinking.org, mener Europas manglende kontroll med den demografiske utvikling knyttet til innvandring, og den manglende viljen til å innse dette, er svært urovekkende: ”For hver dag vi unnlater å ta et oppgjør med en politikk som er så livsfjern man skulle tro den bygde på John Lennons berømte sang 'Imagine', øker sannsynligheten for at det hele går fryktelig galt,” skriver Anfindsen.


Innvandrerungdom frykter de ikke får jobb

01.12.05: Nesten hver tredje norske innvandrerungdom frykter for ikke å få arbeid, selv om de tar utdannelse. Bare 14 prosent av annen norsk ungdom frykter det samme. Det kommer fram i en i en ny studie som er utført ved Norsk institutt om oppvekst (NOVA), melder Dagbladet.no


2. generasjon er tapt, sier professor i Danmark

30.11.05: 2.generasjon er så dårlig integrert at den er tapt. Denne dystre påstanden fremsettes av professor Peter Nannestad, som er ekspert i integrering. ”Selvfølgelig er det noen som klarer seg godt, men når vi snakker om yrkesdeltakelse, så ser det svart ut for restgruppen. Utfordringen er nå at det samme ikke skjer med 3. generasjon, og derfor må det satses massivt allerede i folkeskolen så barna ikke ender opp som funksjonelle analfabeter,” sier Nannestad til Berlingske Tidende.


Walid al-Kubaisi om de franske opptøyene

30.11.05: I en kronikk i Dagbladet.no peker Walid al-Kubaisi på islamistenes makt i de franske forstedene som en forklaring på opptøyene, en forklaringsvariabel som intellektuelle unisont har oversett. Al-Kubaisi sier: ”Ungdommen hatet alt fransk; naboer, politiet, myndighetene, staten og skolen. Å la islamistene utøve sine metoder blant muslimene, var myndighetenes svik mot de muslimske ungdommene. Hvordan kan integrering finne sted når et slikt budskap sprer seg via alle disse islamistiske organisasjonene?” Samtidig mener al-Kubaisi den individualistiske integreringsmodellen i Frankrike, i motsetning til den kulturrelativistiske modellen i Norge, Tyskland og England, har best mulighet for å lykkes.


Får ikke jobb i samsvar med kvalifikasjoner

29.11.05: I følge Aftenposten.no har mange innvandrere den samme historien å fortelle: De sender søknad på søknad til forskjellige jobber, men kommer sjeldent så langt som til intervju. Resultatet er at innvandrere med høyere utdanning fra sitt opprinnelsesland ikke får vist sine kvalifikasjoner, og Norge går glipp av sentrale ressurser. Spørsmålet er om dette utelukkende handler om fremmedfrykt hos norske arbeidsgivere, eller om det også kan være andre forklaringsvariabler. HRS har snakket med arbeidsgivere som forteller at de ikke ønsker at deres bedrift skal bli forbundet med noen religiøse aspekt. Dette innebærer at de ikke ønsker at kvinner skal bære hijab, tilrettelegge for bønnerom eller lignenede. Samtidig vet de at de ikke kan spørre om religiøs tilknytning ved intervju, og de er usikre på hvilke virkemidler de faktisk kan ta i bruk hvis religiøse krav kommer etter eventuell tilsetting. Slike spørsmål ble ikke minst aktualisert etter at A-møbler på Alnabru i Oslo nektet en ung kvinne å bære hijab på jobben med forklaringen at de ønsker å være verdinøytrale, men etter stor offentlighet om saken valgte A-møbler å omgjøre vedtaket. Samtidig kan det være arbeidstakere som ikke ønsker å ta del i visse jobber, f.eks. arbeid som har med alkoholservering eller svinekjøtt å gjøre, ut fra religiøs overbevisning, melder Kristelig Dagblad.dk.


Kvinnene holdes aktivt borte fra arbeidsmarkedet

28.11.05: Som i Norge, er ikke-vestlige kvinners deltakelse på arbeidsmarkedet i Danmark generelt svært lav. Ny forskning (rapporten i pdf) fra Danmark avdekker at det har oppstått en allianse mellom ansatte innen arbeidsmarkedsetaten og patriarkalske ektemenn som aktivt sperrer for kvinnens deltakelse i yrkeslivet. Mennene vil helst at kvinnene skal være hjemme, og ansatte i det offentlige vil ikke ”plage” kvinnene med aktivering ettersom utsiktene til jobb er dårlig. Derfor arrangeres heller hobbybetonte prosjekt som alibi, som for eksempel matlagingskurs. I rapporten sies det: ”Aktiveringssystemet i kommunene fastholder tradisjonelle familie- og kjønnsrollemønstre.… Mange prosjekt… er utviklet som kompromisstilbud, hvor hensynet til samfunnets og familiens regler tilgodeses, men hvor arbeidsmarkedets og kvinnenes kompetansebehov tilsidesettes.” Integreringsminister Rikke Hvilshøj, mener at rapporten viser at påstanden om dansk rasisme ikke slår til som forklaring på innvandrernes dårlige integrering på arbeidsmarkedet, skriver Weekendavisen (krever abonnement). Som HRS peker hun på at integrering av mødrene er en hovednøkkel for integrering av familien, og særlig barna.

Også Rockwool-fondens forskningsenheds ferske notat (i pdf) om innvandrerkvinners yrkesdeltakelse avviser rasisme som stengsel på arbeidsmarkedet. Unge innvandrerkvinner som får seg utdannelse, er i nesten like stor grad i arbeid som danske kvinner med tilsvarende utdannelse.


Norske elever skal ikke lære om nazisme og kommunisme

25.11.05: I forslag til ny lærerplan i historie, er sentrale deler av norsk, europeisk og global historie utelatt. Verken verdenskrigene eller den kalde krigen har fått egen plass i læreplanen. Nazisme og kommunisme er heller ikke nevnt som læringsmål. Lærerplanen har vært på høring og heldigvis møtt massiv kritikk. Som historieprofessor Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo sier til Aftenposten: ”Hele 2. verdenskrig, Hitler og Holocaust ville vært utenkelig uten 1. verdenskrig. Kjenner man ikke årsakene til og innholdet i historiske fenomener, vil man ikke være tilstrekkelig oppmerksom på at lignende hendelser kan oppstå igjen.”


Mer positive til innvandrere

24.11.05: Statistisk sentralbyrås ferske undersøkelse av holdninger til innvandrere, viser at flere er blitt positive det siste året. Sju av ti mener innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, og like mange mener at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge. Samtidig avviser halve befolkningen at innvandrere misbruker de sosiale velferdsordningene. En tredjedel er derimot negativ til å få en svigersønn eller svigerdatter med innvandrerbakgrunn. På spørsmålet om innvandrere representerer en kilde til utrygghet, er det ingen endring fra året før. Fortsatt tror fire av ti at innvandrere utgjør en kilde til utrygghet, mens fem av ti avviser dette.

Undersøkelsene er gjennomført årlig siden 2002, og har hvert år omlag 1.300 respondenter.


Dönermark - fra biffsmørbrød til kebab

24.11.05: I en serie reportasjer setter Weekendavisen søkelys på den omfattende samfunnsendringen Danmark har gått gjennom siste 20 år grunnet innvandringen fra ikke-vestlige land. Del en peker på det ensidige rasismebildet som rådet blant mange intellektuelle særlig på 1980-tallet. Disse intellektuelle har mistet monopolet, konkluderer dansktyrkeren Mehmet Necef. I del to forteller den iranske flyktningen og skuespilleren, Farshad Kholghi, at han følte seg langt tryggere i Danmark da han kom for 20 år siden. Han mener åndseliten svikter demokratiet, ikke minst med deres støtte til tilsløring av kvinner: ”Det er akkurat som i Iran for 20 år siden,” sier Kholghi. For 20 år siden var Nørrebro et rødt arbeiderstrøk, i dag er Nørrebro et ”sort, reaksjonært kvarter”, hvor ingen våger å sole seg toppløs i parken om sommeren lenger, forteller forfatteren Kåre Bluitgen i Weekendavisens tredje og avsluttende reportasje.


Til valg både i Pakistan og Danmark

21.11.05: Pakistanere i Danmark, Norge og England konkurrerer om politiske verv i Pakistan. Dette forteller Socialistisk Folkepartis (SF) representant i Københavns bystyre, Wallait Khan, til Politiken. Khan har selv nylig ført valgkamp i Pakistan for å bli viseordfører, men tapte. Parallelt med valgkamp i Pakistan gikk han fra partiet Venstre tilbake til SF. Khan sier at seks danskpakistanere ikler blant annet ordførerverv i Pakistan. ”Vi har en konkurrence os pakistanere i Europa. Vi i Danmark konkurrerer eksempelvis med pakistanere i Norge og England om, hvem der har flest borgmesterposter. Jeg er stolt, når det bliver en fra Danmark,” sier Khan. Det sies ingenting om hvilket parti Khan stilte for i Pakistan.


Ikke alle ønsker integrasjon

17.11.05: Bruce Bawer, amerikansk forfatter og skribent bosatt i Norge, er klar med en ny bokutgivelse i februar, under tittelen “While Europe slept”, som omhandler segregeringen av Europa. I Christian Science Monitor omtaler han i dag samme tema i en kronikk.

Bawer tar utgangspunkt i opptøyene i Frankrike, og her er hans konklusjon: ”Governments must take a firm, aggressive, integration-oriented line - must, among other things, end separate treatment in schools and turn welfare recipients into workers. Above all, they must stand alongside Muslims who wish to integrate - not those who seek to colonize. And they must hope - and pray - that it isn't already too late.”


Språktest av 4-åringer

16.11.05: Regjeringen ønsker å innføre språktest av 4-åringer i byer der det bor mange innvandrere. Målet er at alle skal ha et minimum av norskkunnskaper til skolestart. Avdekkes dårlige norskkunnskaper er et alternativ tilbud om gratis deltidsbarnehage, melder NRK.no

HRS støtter regjeringens forslag om språktest av 4-åringer, hvilket vi foreslo i 2003, men stiller oss noe undrende til at foreldre som ikke tar ansvar for å lære barna det norske språket skal honoreres med gratis barnehagetilbud.


Uro i København, og flerkoneri del av skylden for opptøyene i Frankrike

16.11.05: Det er stadig tilløp til uroligheter på Nørrebro i København som koples sammen med opprøret i Frankrike. De siste nettene har det vært flere bilbranner, og politiet har skjerpet overvåkningen, melder Dagbladet.no. Samtidig har Frankrikes arbeidsminister kanskje ytterligere helt bensin på bålet ved å hevde at flerkoneri blant innvandrerne bærer noe av skylden for opptøyene i Paris' forsteder. Les i Jyllands-Posten


Vi må snakke åpent

15.11.05: Den danske arbeidsministeren Claus Hjort Frederiksen tror ikke at arbeid er det eneste saliggjørende for integreringen, selv om arbeid er svært viktig. Ansvaret for å ta del i sitt nye land ligger også hos innvandrerne selv, og han oppfordrer innvadrerne til å dra ut kontakten på parabolen som er innstilt på deres opprinnelsesland og innrette seg på at det er i deres nye land de søker sin lykke. Arbeidsministeren er klar på at innvandrerne må velge sitt nye land som sitt hjemland hvis de vil sine barn godt, heller enn å spare til en villa i opprinnelseslandet. Samtidig uttrykker han at dette er ting som er vanskelig å diskutere, fordi det også kommer inn religiøse overtoner: "Vi skal alle sammen skal bidrage til husholdningskassen, for at velfærdssamfundet skal bestå. Vi har udviklet en berøringsangst for at diskutere det her, for uha, krænker jeg nu ikke nogens religiøse følelser, og risikerer jeg så ikke at få hele etablissementet på nakken? Det åg må vi altså smide og tale lige ud af posen,« sier Hjort Frederiksen til Weekendavisen.dk


Købenavn begynner å bli en splittet by

15.11.05: Københavns Kommune offentliggjorde nylig en undersøkelse som kastet lys over kriminaliteten blant barn og unge i København. Journalist og forfatter, Lars Olsen, sammenlignet resultatene av denne undersøkelsen med andelen av innvandrerelever i skoleområdene, og konkluderer med følgende tendens: Grov kriminalitet, som vold og ran, er tett knyttet til områder med mange innvandrerlever, men kriminaliteten er lavest i bydelene med få innvandrerelever. Olsen mener København er blitt en splittet by. Skoleborgermester Per Bregengaard er ikke enig, men får motbør fra innvandringskonsulent Fahmy Almajid: "Mange politikere er bange for at blive kaldt racister, men hvis man ikke anerkender problemet, bliver det bare større og større. Politikerne har hidtil været meget forsigtige med at snakke om kriminalitet blandt indvandrerbørn, for når man først snakker om det, bliver man også nødt til at gøre noget ved det," sier han til Jyllands-Posten


Kosovoalbansk gjeng terroriserer Grenlandsområdet

14.11.05: En ung gutt og hans familie har fått voldslaram, og har i tillegg installert overvåkingskameraer og lyskastere rundt huset. Grunnen er at guttens moped ble stjålet, men tyveriet ble sett, og moren i familien avslørte at tyven var en guttene i den kosovoalbanske gjengen. Kort tid etter begynte voldstruslene fra noen av gjengmedlemmene å komme. Familien føler seg nå som fanget i sitt eget hjem. Gutten tror selv ikke han vil slippe unna reprisalier fra gjengen, men han håper han får beholde livet. Les i Dagsavisen.no


En liten kjerne med innvandrere lager bråk på diskotekene

14.11.05: Vold, dødstrusler og våpen er blitt hverdagskost i nattelivet i Danmark, og diskoteker landet over vet ikke hva de skal gjøre. En liten kjerne av unge med utenlandsk baggrunn står for 80 prosent av bråket. »Vi kan ikke styre det mere. Vi står med et samfundsskabt integrationsproblem, der banker på vores dør hver torsdag, fredag og lørdag. Vi er ikke ude på at pege fingre ad nogen bestemte samfundsgrupper, men vi er nødt til at erkende, at der er nogle grupperinger af unge indvandrere, som vi ikke længere kan styre,« sier Michael Schrøder, direktør for diskoteksnettverket, til Jyllands-Posten


Ytringsfrihetens kår i innvandringsdebatten

14.11.05: Ole Jørgen Anfindsen, redaktør på nettstedet HonestThinking, skriver om ytringsfrihetens kår i innvandringspolitiske spørsmål. Han spør hvorfor det er så vanskelig å håndtere en debatt om disse tingene. For den som ønsker å reise en prinsipiell debatt om innvandringspolitikken, vil som oftest oppleve at enten slipper man ikke til, eller så blir man møtt med beskyldninger om rasisme eller lignende. Anfindsen mener at dette må det tas et oppgjør med.


Toppolitiker rømmer i frykt fra gettoen

11.11.05: En av Sveriges ledende kvinnelige sosialdemokrater, Nalin Pekgul, er rystet over utviklingen i gettoen Tensta i Sverige, der hun har bodd siden hun kom til Sverige i 1980. Folk bærer skuddsikre vester, selv våger hun ikke gå hjem alene om kvelden, og religiøs fundamentalisme slår sterkere og sterkere røtter. Nalin Pekgul, som selv er muslim, opplever at hennes barn kommer hjem og spør hvorfor hun ikke bruker slør og hvorfor familien ikke går i moskeen. Barna er også fortalt at muslimer er bedre enn kristne. ”Jag tycker inte om när min son kommer hem och säger att ’mamma vi muslimer vi ljuger inte, men det gör de kristna för de har inte gud.’ Det där har han inte fått av oss,” sier hun til Sveriges radio.


Minoritetsjentene er usynlige, og deres problemer bare øker

11.11.05: Mens minoritetsungdommens herjeringer flere steder i Europa, ikke minst i Frankrike, har dominert mediabildet, er det én gruppe som har vært usynlige: jenter og unge kvinner. Siem Habichi, i organisasjonen «Verken hore eller undertrykt», mener at gatene har vært okkupert av mennene i mange år. - Guttene i gettoen lager seg sine egne virile idealer. «Jeg må beskytte kvinnene, det er et spørsmål om min ære». De okkuperer gatene. Det er gettoens lov som bestemmer, hevder Habichi i Dagbladet.no. Hun mener opprøret i Frankrike er et resultat av mange års feilslått politikk.

70.000 unge kvinner tvangsgiftes årlig i Frankrike
Til Reuters AlertNet sier feminister at det ikke bare er fattigdommen som er problemet, men også dominansen av kulturer fra opprinnelselandene, fremveksten av islam, økt press for å gå med hijab og stadig flere tvangsekteskap. Habichi anslår at om lag 70.000 unge kvinner i Frankrike tvangsgiftes årlig.


Franske opprørere skal deporteres

10.11.05: Innenriksminister Nicolas Sarkozy beordrer at alle ungdommer som dømmes for deltakelse i opptøyene i Frankrike skal deporteres. Dette gjelder også ungdom med fast bosettingstillatelse. Portforbudet synes å ha roet gemyttene noe i Frankrike, mens opptøyene har spredd seg videre til andre land i Europa. Natt til i går i Århus i Danmark forsøkte ungdommer å brenne ned et butikksenter. Det ble kastet brannbomber mot biler både i Brussel, Antwerpen, Gent og Lokeren i Belgia. Også i Berlin og i Köln gikk biler opp i flammer, melder Dagsavisen.no

Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 post@rights.no © HRS 2002 - 2007