| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Verdidebatten > Kultur og etnisitet > Litt om den såkalte ”ære”

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no


Av Hege Storhaug

Æreskodeksen oppstod i strengt mannsdominerte og autoritære stamme-, nomade- og jordbrukssamfunn der kjønnsrollene var klart definerte. Fremdeles eksisterer ære som en av de viktigste normene i mange muslimske land.

Mannen har høyere status enn kvinnen, og kjønnene har ulike roller som skal utfylle hverandre. Mannens ære avhenger av at han kan beskytte og forsørge familien. Det betyr at hvis kvinnen for eksempel er den som forsørger familien, mister mannen æren. Det samme skjer dersom han ikke reagerer med aggresjon overfor dem som måtte true hans familie. Å miste ære er det samme som å miste all respekt i omgivelsenes øyne.

Kvinnens ære er knyttet til hennes seksualitet. Hun skal være jomfru når hun giftes bort. Som gift kvinne skal hun helst ikke omgås andre menn enn dem i den nærmeste familien. Dette for å minimalisere faren for at hun skal ha seksuell omgang med andre menn. For mange kvinner i muslimske land innebærer dette at de holdes inne i huset mye av døgnet. Ønsket om å kontrollere kvinners seksualitet er årsaken til at kjønnene lever atskilt; den såkalte kjønnssegregasjon.

Mannen har ansvaret for å kontrollere at døtrene og hustruen passer sitt rykte, deres seksuelle ærbarhet. Hvis ikke familiens kvinner adlyder ham, latterliggjøres han for omgivelsene: Han er en mann uten ære, og hele familien påføres skam. Å påføres skam betyr i praksis at familien blir utstøtt. I et samfunn uten offentlige sosiale institusjoner innebærer en slik isolasjon en nærmest uholdbar livssituasjon for familien.

Snakkende henderÆre, kjønnsroller og kvinners seksualitet
Ettersom æreskodeksen oppstod i samfunn preget av jordbruk, stamme- og nomadekultur, betyr dette at disse verdinormene eksisterer i både kristne, hinduistiske og muslimske samfunn. Men for muslimer er segregasjonen mellom kjønnene, de strenge kjønnsrollene og kontrollen av kvinners seksualitet i langt sterkere grad religiøst forankret. Dette temaet har Fatima Mernissi (sosiolog fra Marokko og anerkjent kvinnelig islamteoretiker) behandlet i boken ”Beyond The Veil. Male-Female Dynamics in Muslim Society.”

Mernissi hevder at likestilling bryter med grunnleggende prinsipp i islam, og at kjærlighet mellom mann og kvinne truer Guds befaling. Kvinnen er underlagt mannens autoritet. Som jente er hun underlagt sin far og sine brødre, i ekteskapet er hun underlagt ektemannen. Ettersom Gud betrakter kvinnen som et destruktivt element i den sosiale orden - det vil si at hun kan trekke menns oppmerksomhet bort fra Gud og Guds formaninger - skal hun leve atskilt fra menn og nektes å delta i aktiviteter utenfor hjemmet. Kvinnen anses ikke i seg selv å være underlegen mannen. Hun antas å være sterk og derfor farlig. Hennes makt må derfor begrenses gjennom sosiale systemer som for eksempel atskillelse. På den måten minsker faren for at hun kan forstyrre menn i deres viktigste oppgave: hengivelse til Gud. Mernissi skriver:

”Kvinner er en farlig forstyrrelse som må brukes til det bestemte formål å forsyne den muslimske nasjon med avkom og til å utløse seksualinstinktets spenning. Men kvinner bør ikke på noen måte være gjenstand for følelsesmessig investering eller sentrum for oppmerksomhet, som skal gjelde Allah alene, i form av kunnskapssøken, meditasjon og bønn… Hele den muslimske sosiale struktur kan ses som et angrep på og et forsvar av den kvinnelige seksualitets nedbrytende kraft.”

Lydige hustruer
Forholdet mellom ektemann og hustru beskriver Mernissi som et herre-slave-forhold, og henviser til lydighetsplikten. Dersom mannen innfrir sine forpliktelser i form av å forsørge og beskytte henne, skal hustruen svare med lydighet. Lydighetsplikten er et religiøst påbud, og for ektemannen er det likeledes en religiøs plikt å gi ordre. Mernissi henviser blant annet til at Muhammed skal ha sagt: ”… (kvinner) vil komme til Paradis, forutsatt at de ikke har begått noe galt overfor ektemannen.”

Ifølge Mernissi er konservative muslimer preget av disse ideene, og majoriteten av muslimer i dagens muslimske verden følger konservativ islam. Søk på ”Fatima Mernissi” i dersom du vil ha mer informasjon om hennes arbeid. For de spesielt interesserte: kritikk av Mernissis teorier finner du på dette nettstedet.

Liberale muslimer
Informasjon om moderne/demokratiske muslimers syn på disse temaene er omtalt av professor John L. Esposito i boken "Islam - the Straight Path". Esposito henviser til nytenkere innen islam som kritiserer religiøse ledere for ikke å følge med i den moderne virkeligheten. Nytenkerne avviser tradisjonen arrangert ekteskap og at menn og kvinner skal leve atskilt. De mener også at kvinner skal ha samme rett til skilsmisse som menn, og de er opptatt av like muligheter til utdanning for begge kjønn. I motsetning til konservative muslimer mener liberale muslimer at menn og kvinner er likestilte.

Æreskodeksen lever videre i Norge
Æresbegrepet styrer majoriteten av muslimer i Norge i dag. I samme bok beskriver en ung norskarabisk kvinne hvor viktig æren er for henne og familien. Hun er fortvilet fordi hun skal giftes bort og ikke er jomfru. Derfor vurderer hun å ta livet sitt: ”Jeg ville heller leve med at datteren min tok livet sitt, enn å få høre at hun ikke er jomfru. For da er familiens ære ødelagt. Ikke bare min ære, men alles ære… I min verden er familiens liv det viktigste, familiens ære. Jeg har det i blodet.” (kapittel 1A).

Du kan lese mer om ære i boken:
"Hellig tvang - unge norske muslimer om kjærlighet og ekteskap" av Hege Storhaug (Aschehoug, 1998).

Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2005