Å skape frykt - for deretter å fremstille seg selv som redningen - synes å være den nye styringsformen i Vesten. I lang tid har det sett ut som de konservative enkelt skulle vinne det canadiske valget, men så kom Donald Trump tilbake i Det hvite hus. Her lanserte han ikke bare toll på alle produkter fra Canada, men han mente også at Canada burde innlemmes som en delstat i USA. Det brukte det liberale partiet for hva det var verdt, for USA sviktet Canada, lød det.

Regjeringen kunngjorde 24. april at de formaliserer diplomatiske forbindelser med Palestina. Den nyutnevnte palestinske ambassadøren til Norge, Marie Sedin, overrakte sine akkrediteringsbrev til Kong Harald under en seremoni på slottet. Ambassadør Sedin var PLO-leder Yassir Arafats protokollfører fra 1997 til Arafat døde i 2004. Ambassadeåpningen, mens israelske gisler fremdeles sitter i tunneler på Gaza, formaliserer Norges rolle i Midtøsten fra å være en meklende part til å være aktive motstandere av Israel. 

Det ble oppstyr da professor Benedikte Moltumyr Høgberg tok til Facebook og klarte å forhindre stortingsflertall for å endre sivilbeskyttelsesloven. Men det er for tidlig å puste ut - tvert om er det all grunn til å tro at loven blir vedtatt. Det blir den ved å tilpasse den anbefalingene fra NIM, Norges institusjon for menneskerettigheter. LOs tankesmie Agendas rådgiver delte noen ideer om det på Facebook, og det er all grunn til å holde politikere som Jonas Gahr Støre med flere i tømme. De autoritære vyene er fullt synlige.

EU har nå bevilget over 100 millioner norske kroner til et prosjekt som skal fremme islam som en sentral del av den europeiske kulturarven. EU vil ha deg til å tro at Europa ikke er formet av kristendommen, opplysningstiden og de suverene nasjonale statene - men av islam. La det være klinkende klart: Islam har aldri vært, og kommer aldri til å bli en del av europeisk kulturarv. Tvert om. Islam står for alt det Europa har kjempet mot i flere hundre år, nemlig kvinneundertrykkelse, mangel på ytringsfrihet og religiøs fanatisme.

Jonas Benyoub kritiserer Theaterkafen for bare å ha portretter av folk med hvit hud hengende på veggen. Disse portrettene er ikke resultatet av et offentlig utvalg eller et slags rettferdighetsregnskap. De er en personlig gest, en tradisjon som familien bak stedet har holdt i hevd i over hundre år. Hvert år velger de ut én person fra kulturlivet – ofte en stamgjest – som får æren av å bli tegnet og hengt opp. Og ja, det følger med en livslang middagsinvitasjon. Det er ikke en samfunnsoppgave. Det er noe privat.

Det muslimske brorskapet (MB) er nå forbudt også i Jordan. Hvorfor? Det er avslørt en MB-terrorcelle med tilknytning til Hamas, Hizbollah og Iran. I Norge er tilstanden en helt annen: Her pleier statsminister Støre vennskap og dialog med Brorskapet som har etablert seg bredt her. Sist satte Støre på gulvteppe i sokkelesten i Brorskapets største moské i Norge, Rabita-moskeen i Oslo, ledet av jordaneren Basim Ghozlan. Sistnevnte hyller Hamas utilslørt. Hvor lenge skal dette ideologisk stygge spillet få fortsette?

I Danmark har det over flere år vært heftige konflikter mellom den tidligere konservative politikeren Naser Khader og en politimann. Konflikten handler først og fremst om integreringspolitikk og muslimer. Nå er politibetjenten siktet for en lang rekke forhold, totalt 29, hovedsakelig for misbruk av embetet og brudd på taushetsplikten. Dermed får sosialdemokraten Frederik Vad rett i at Danmark står overfor en «tredje erkjennelse», der vi må vi må innse at det finnes innvandrere som bruker sin posisjon som offentlig ansatt til å undergrave det danske samfunnet innenfra.

Norske medier og akademikere kaller Trump-administrasjonens krav til Harvard University og andre eliteuniversiteter for autoritært og et angrep på akademisk frihet, selv om målet er å få ryddet opp i politisk aktivisme i akademia. Ikke minst gjelder det kravet om at DEI-programmer (diversity, equity, inclusion) skal legges ned. Men hvem spør hvorfor dette skjer? Norges forskningsråd svarer heller med å legge 100 millioner kroner på bordet for "å tiltrekke seg internasjonale forskere", som i praksis kan bety at de samme aktivistiske forskerne som USA avskilter vil ende opp i norsk forskning.

Etter massiv debatt på Facebook - ikke i mediene for øvrig, de kom sent på banen - snudde stortingsflertallet fra ja til nei før andre gangs votering om loven som ville gitt Norges regjeringer ekstraordinære fullmakter til seg selv. Snuoperasjonen er oppsiktsvekkende, men den avdekker at Norge har et alvorlig problem. Kvaliteten på våre styrende politikere er for dårlig. 

En tydeligere innrømmelse av at betydelige deler av innvandringen fra det utvidede Midtøsten har vært en katastrofe, får man ikke. Den svenske regjeringen vil nå betale familier inntil 600.000 kroner for å forlate Sverige. Man skal altså premiere folk som har gjort seg uintegrerbare, som fra første stund har avvist Folkehemmet. Hvor lurt dette er, er sannelig ikke godt å si. Fallgruvene er mange. Samtidig seiler en potensielt ny pave opp etter pave Frans. Han sier uten å blunke at Europa står overfor en pågående invasjon med mål om at islam skal overta Europa. De mektige globale politiske kreftene vil fortrenge kristendommen fra Europa, sier han.