Fundamentalisme

En belgisk toppolitiker advarer om at dersom ikke masseinnvandringen stanses, vil dette bety undergangen for den europeiske sivilisasjonen. I mer enn 30 år har Philip Dewinter vært en av de fremste politikerne som fryktløst har kritisert det fremdeles pågående innvandringsregimet av uitegrerbare nye borgere.

Partiet Sentrum med Geir Lippestad i spissen har invitert fundamentalistisk islam inn i norske bystyrer. Mens partiet får kritikk for lefling med islamister i Islam Net, er det et passende tidspunkt å løfte spørsmålet om hvor skillet mellom islam og islamisme går.

Leder i Partiet Sentrum, Geir Lippestad, gikk med brask og bram ut med et oppgjør med hat i 2021. "Hatkriminalitet kan ikke skjule seg bak ytringsfriheten. Jeg tenker på aktiviteter i regi av organisasjonen HRS" het det fra Lippestad den gang. Torsdag hevdet han at Islam Net har rett når de vil fjerne innreiseforbudet mot muslimske hat-imamer. Hat-imamenes ytringsfrihet må ivaretas, mente Lippestad, som står i spagaten mellom woke og fundamentalistisk islam. 

Stadig mer minner oss om at Vestens storhetstid er forbi, i alle fall for denne gang. Mens utviklingen synes å rase avsted i det som i sin tid ble kalt u-land, famler Vesten - både på den ene og andre måten. Vi snakker penger, makt og innflytelse - og nord-sør aksen.

Frankrike har innført forbud mot islamske klær fra barnehager til universitet. En av reaksjonen har vært trusler om å halshugge en rektor dersom forbudet håndheves. En slik trussel er effektiv i landet som opplevde nettopp halshugging i islams navn av læreren Samuel Paty. Halshuggingen av Paty var et historisk veiskille, et før og etter, i makt-islams navn.

Frankrike har på plass et nytt lovforbud: Det er ikke tillatt å bruke islamske klesdrakter. Forbudet gjelder begge kjønn. Da skolene nylig åpnet etter sommerferien, møtte rundt 300 elever opp i abaya (jenter) og kjortler (gutter). Over 200 ga etter og tok dem av, mens 67 elever nektet og ble utvist. Kampen mot islams dominans i skolene fortsetter med styrke. Spørsmålet er: Når bukker Frankrike under i utmattelse?

En ung muslimsk jente leverer et av de mest hjerteskjærende ropene om hjelp til å slippe arrangert ekteskap. Et rop som burde få alle innen akademia som gjennom årene varmt har forsvart praksisen til å bøye seg i skam. Ikke minst snakker jenta om frykten for å miste familien om hun står opp mot tvangen: "Kjære Allah, jeg er redd for å miste familien min, hvorfor er det så galt av meg om jeg elsker en annen enn den foreldrene mine velger?" Hun omtaler sin bakgrunn som "den fordømte kulturen jeg ble født inn i".

Sjefsredaktøren av Charlie Hebdo sier det nøyaktig som det er: Med en ny koranlov blir Danmark alliert med Taliban og mullaene i Iran. Gérard Biard mener at dersom lovforslaget blir vedtatt innfører Danmark i realiteten en ny blasfemilov. Det vil være et anslag mot selve grunnkjernen i et moderne demokrati, mener Biard. Han mener den danske regjeringens lovforslag "viser stor feighet", og nå er "medskyldig i disse tyranniske, morderiske regimene".

FrP-nestoren Carl I Hagen er ikke i tvil: Den fundamentalistiske sekten Islam Nets planer om gigamoské i Groruddalen må stanses politisk etter at Plan- og bygningsetaten i Oslo har gitt mosképlanene grønt lys. For Hagen handler det om hensynet til integreringen av unge muslimer. Han får neppe med seg det brede lag av politikere i andre partier. De har for lengst bestemt seg for å sove i verditimen. Men Hagen og FrP skal ha ros for at de er på vakt for å beskytte det gode Norge.

"Slik vil vi ikke ha noe av i Norge", sa statsminister Støre da volden fløt i Bergens gater, mens eritreere gikk løs på hverandre og politiet. Han ble supplert av Erna Solberg som omtalte Bergen som "verdens vakreste by". Vel, både Ap og Høyre sviktet da det gjaldt for 40-50 år siden. Begge partier åpnet for innvandring fra voldelige kulturer med dype etniske, religiøse konflikter og stridigheter mellom stammer og klaner. Det er kun én politiker, kun én, som den gang sa nei og advarte om at Norge tok imot konflikter fra tredje verden ved å åpne for innvandringen. Skal Hagen takkes for at han hadde rett? Selvsagt skal han det. Av oss som står på fakta og sannhetens side, og som ikke bry oss om det er en person til venstre eller høyre som forfekter nettopp fakta.

Etter at den danske regjeringen i forrige uke la frem lovforslag om forbud mot koranbrenning, har gratulasjonene strømmet på fra politiske ledere i Midtøsten og Pakistan. Danmark hylles av udemokratiske krefter for å ha tatt "et skritt i riktig retning" for å beskytte "den edle koranen". Med "et skritt i riktig retning" ledes tankene til hva som blir det neste kravet disse kreftene vil pålegge danskene. Har den danske regjeringen åpnet en utilsiktet Pandoras eske?

Den franske regjeringen annonserer at et nytt forbud i de offentlige skolene er på vei. I 2004 ble hijab forbudt. Nå er det de vide kåpene som skjuler muslimske jenter og kvinners kroppsfasong, såkalt abaya, som står for tur, et plagg man nå ser i alle norske byer og på mange skoler. Ifølge regjeringen ved utdanningsministeren bryter abaya med sekulariteten som den franske staten hviler på. Det er all grunn til å tro at et forbud vil møte kraftig motbør fra muslimske ledere. Men de samme lederne tapte i 2004 og innrettet seg etter hijabforbudet. Vil det samme skje nå?

Justisdepartementet i Danmark jobber intenst med å utarbeide et lovforbud mot å brenne koranen etter instruks fra statsminister Mette Frederiksen (S). Hun har relativ bred støtte i befolkningen for et lovforbud, særlig blant kvinner. En av Danmarks ledende eksperter på ytringsfrihet har dog liten tro på at et lovforbud vil fungere. For hva gjør politi og domstol når andre "kreative" metoder som å smøre inn koranen med avføringer fra gris tas i bruk?

En ex-muslim sier at kravene om å forby brenning av koranen i bunn og grunn handler om at fundamentalister vil diktere og undertrykke vestlige lands måte å leve på. Forbud mot koranbrenning er bare forløperen for noe langt større. Det handler om den gradvise islamiseringen av samfunnet vårt.

Spørsmålet stilles av Yasaman Aryani (26) som fortsatt kjemper for kvinners frihet i Iran. Hun mener Irans øverste leder, Ali Khamenei, er desperat etter opptøyene i landet etter at Mahsa Amini (22) døde i moralpolitiets varetekt. Iranske myndigheter har den siste tiden trappet opp jakten på kvinner som ikke er "riktig kledd" og straffene er skjerpet betydelig. Men skuffelsene må være stor hos iranske kvinner - som kjemper med livet som innsats - over de land som seriøst vurderer å forby koranbrenning ved å bøye seg for muslimske regimer.  

En afghaner (26) står for retten i Tyskland tiltalt for å ha kjøpt sin 13 år gamle kusine for ekteskap. Mannen kom til Tyskland under migrasjonskrisen og mener han er i sin fulle rett til å følge islams prinsipper i et vestlig, sekulært demokrati. Han forteller at han ikke er den eneste i Tyskland som mener seg berettiget til å kjøpe en barnehustru.

En meningsmåling utført av InFact på vegne av Nettavisen viser 40 prosent sier nei til å forby koranbrenning, mens 36 prosent sier ja. Hele 24 prosent har enda ikke gjort seg opp noen mening. Gitt en lignende meningsmåling i februar, kan det tyde på at flere ser det prinsipielle i å ikke gjøre det forbudt å brenne bøker som koranen.

Den islamske verdens paraplyorganisasjon, OIC, har vind i seilene som aldri før. En statsviter på Færøyene mener at Vesten er på vei til å tape verdikampen grunnet en allianse mellom OIC og autokratiske land som Russland og Kina. Akkurat derfor advarer han mot å forby koranbrenning, da et forbud vil være å bukke under for presset fra OIC og dets udemokratiske allierte.

Et stort antall svenske moskeer vil ha et forbud ikke bare mot koranbrenning, men mot alle handlinger som skjender, provoserer og fornærmer islams symboler og "helligheter". Dette beviser igjen at dersom man gir etter for ett krav, som nei til koranbrenning, ja, så kommer det en rekke nye krav om å innskrenke ytringsfriheten. Det er denne lærdommen våre politiske ledere i Skandinavia må ta innover seg. Gir man etter for aggressoren, stimuleres aggressorens appetitt. Og den appetitten er bunnløs inntil hele samfunnet er tvunget på knærne for islams dogmer.

Etter at den islamske samarbeidsorganisasjonen OIC igjen har kastet seg inn i nok en islamstrid i Europa, virker det som mange tillegger denne organisasjonen mye makt. Men har de egentlig så mye makt, til tross for 57 medlemsland? Videre er det uhørt at europeiske ledere skal gi etter for muslimske krav i Europa, uten å stille motkrav. For hvordan behandles kristne i mange av disse OIC-medlemslandene?

Danmarks statsminister, Mette Frederiksen, har sittet stille i båten i sommer mens koraner har blitt brent. Nå er hun endelig på banen, dessverre med det verst tenkelige budskapet: Danmark innfører et forbud mot bokbrenning. Mette F som hun kalles, leder med dette Danmark og Skandinavia bakover i tiden. Vi hadde aldri trodd at det var Danmark - som har ledet an i verdikampen i Vest-Europa siden årtusenskiftet med blant annet Muhammed-karikaturer - som skulle gå til dette tragiske skrittet. Da er det bare å stålsette seg: Når kommer Norge etter, og hva med Sverige? Får vi et felles skandinavisk forbud for å beskytte den islamske ideologien fra kritikk? Det er i så fall et demokratisk selvmord.

Sommeren i år opplevde Frankrike de verste opptøyene noensinne etter at en 17 år gammel kriminell innvandrer ble skutt og drept av politiet. Landet vitnet krigsscener med molotovcocktails, fyrverkeri og brennende søppelcontainere, biler og bygninger. Butikker ble plyndret og 269 politistasjoner ble angrepet. Totalt 1.105 bygninger ble påtent og 808 politifolk ble skadet. Hendelsene minner om starten på den franske revolusjonen i 1789. Hvor ender det nå?

Den danske regjeringen åpner nå for at islamske diktatur bestemmer over friheten. At dette skjer i Danmark, er særlig oppsiktsvekkende all den tid Danmark stod opp for friheten under karikaturstriden i 2006 og ikke bøyde av i frykt for reaksjoner fra den islamdominerte verden. Nå ligger det an til at islamske diktatur oppnår det de ikke gjorde i 2006. Da vil i så fall verden bli et nytt sted der den vestlige sivilisasjonen lar seg tvinge ned på knærne. Det vil skape intet mindre enn en global katastrofe for ytringsfriheten.

Korankrisen vokser i omfang, og både vestlige regjeringer og medier velger det enkleste; å tro på påstandene om islamofobi og vestlig undertrykking, og med det gradvis gi etter for press fra islam. Mens ytringsfrihetens oppgave er å søke etter sannhet, mener ekstremister alltid at de allerede vet sannheten. Nettopp derfor er det viktig å gjøre det vanskeligste; stille krav om at muslimer må tåle krenkelser, selv om de ikke liker det.