Fundamentalisme

Den tidligere tyske kansleren, Angela Merkel, mottok i helgen en prestisjetung utmerkelse som brobygger og humanist i Europa. I den sammenhengen gikk den tidligere østtyskeren i strupen på AfD med anklager om splittelse og hat. Merkel hevdet at "alle tyske statsborgere er folket", og at en nylig innvandret syrer er like mye tysker som en tidligere østtysker. Det er ikke tilfeldig at Merkel nevnte syrere, all den tid denne gruppen nå utløser flest nye statsborgerskap.

Medier i Vest-Europa siterer den franske presidenten Emmanuel Macron villig vekk på at skytingen i Paris fredag formiddag var "en vendepunkt" for Frankrike og et rasistisk motivert handling. For det var "første gang vi har hatt en terrorhandling som var planlagt med mål å drepe våre landsmenn, våre barn, basert på hudfargen eller deres religion". Virkelig? Hvor har Macron vært de siste tiårene - og har MSM virkelig så selektiv hukommelse?

Jeg forventer ikke at Yama Wolasmal skal være enig med meg. Jeg forventer at han holder en representant for Den islamske republikken ansvarlig for det han sier. Etter å ha gått gjennom intervjuet med ambassadør Alireza Jahangiri sitter jeg igjen med en uro. Flere av de riktige spørsmålene blir stilt. Men altfor ofte får ambassadøren svare seg bort fra dem.

Mens den muslimske debattanten Mohamed Abdi Kahn er travelt opptatt med å kritisere Danmark og hylle sharia, viser konfidensielle dokumenter at hans midlertidige oppholdstillatelse i Danmark har utløpt. Skal han bli i Danmark må den danske staten gi ham grønt lys.  

De voldsomme opptøyene i Frankrike har utløst den store debatten i Norge: hvem er disse opprørerne? De som plyndrer, bedriver hærverk, brenner ned landet og går i kamp med politiet. Høyre peker på innvandring og mislykket integrering, mens SV står fast på at vi med "sikkerhet ikke kan vite" hvem vandalene er. Men nå begynner det å dryppe inn mer fakta fra Frankrike, og da vil nok både SV og norsk MSM putte fingrene i ørene og knipe igjen øynene.

Påstanden er hentet fra en fransk forskningsrapport. Ved å rekonstruere historiske data som går tilbake til 1980-tallet, belyser studien et fenomen med "re-islamisering" som spesielt gjelder yngre generasjoner og som er ledsaget av en bekymringsfull økning i tilslutningen til islamistiske ideologier. I stedet for å bekrefte sekularisering blant franske muslimer, avslører dataene en intensivering av religiøs praksis og en økende sympati for radikale strømninger innen politisk islam.

"Vi er maktesløse. Og ofte tenker jeg: De har vunnet og vi har tapt." Dette skrev en lærer i Østerrike i en brannfakkel av en bok for få år siden. "De" er muslimer, "vi" er Europa. Læreren Susanne Wiesingers bok slo ned som en bombe. Nå er hun klar med en ny bok. Her sier hun rett ut: "Toget har gått." Wiesinger mener Wiens skoler så langt er tapt i vold, islam og massiv motstand mot integrering. Er det noen som lytter i norsk politisk ledelse, eksempelvis i Oslo?

Vänsterpartiet i Sverige er infiltrert av antisemitter og personer som hyller terrorisme - og så har de Mohamed Ali (30). En person som knapt noen visste hvem var før valget 13. september, selv i eget parti. Han suste inn i den svenske Riksdagen på personstemmer, der det foreligger mistanker om valgjuks. Men enda har ikke Ali tatt plass i Riksdagen, etter at partiledelsen ba han "ta en pause". Han sprang heller og sykemeldte seg. Alis historie viser kanskje hva demokratiene i Vest-Europa har i vente.

Det iranske regimet er bekymret for demonstrantenes rettigheter. I Frankrike. La den setningen synke inn. Et regime som fengsler sine kritikere, henretter sine motstandere og slår ned på krav om frihet med dødelig vold, ber franske myndigheter respektere menneskerettighetene.

Det tok av i Frankrike. Raskt smittet det voldelige opprøret over til Italia, Belgia og Albania. Bortforklaringene i MSM og hos politikere flest er en lidelse å være vitne til. Mens Frankrike brenner, politifolk skades og butikker plyndres, gikk president Emmanuel Macron på talerstolen - for å snakke svada og ikke ett ord om det enhver kan se med det blotte øyet: Det er hovedsakelig personer med innvandrerbakgrunn som utøver volden og hærverket. Hvorfor? Fordi de hater Vesten. 

Gjennom raske demografiske endringer og favoriserende kvoteringssystem for ikke-vestlige, har Vest-Europa stilt seg i en svært sårbar situasjon. Vi ser islamistisk innflytelse som er "så omfattende at det finnes politi-prosjekter der islamister deltar", heter det fra Berlin, mens fra London meldes det om politistøtte til Hamas. I "mangfoldets navn" kunngjør politiet i Nederland at 35 prosent av politibetjentene skal ha innvandrerbakgrunn innen fem år. Storbritannia jobber intenst for det samme. Hvor ender dette?

I disse dager skal vi takke tre fremtredende fundamentalistisk muslimer for at de ikke skjuler sin ekstremisme. Den ene kaller Danmark et "drittland", den andre vil ikke sitte bords med noen som tar seg en nipp av vinglasset, mens den tredje gråt i strie strømmer i februar i år da USA og Israel tok ut Irans øverste leder Ali Khamenei. De alle tre er perfekte bevis på hvorfor de har ingenting å gjøre i Europa. De er her av to grunner: Penger og for å bekjempe det åpne, frie vestlige demokratiet. Hvorfor handler ikke politikerne resolutt for å bevare vår sivilisasjon? Når er nok nok? Når skal fornuften seire?

Iransk kultur er ikke det samme som Den islamske republikken. Men når en film produsert under et autoritært regimes sensursystem vises i Norge, må vi kunne spørre hvem som står bak, og hvor pengene går.

Torsdag 8. oktober vedtok Europaparlamentet en resolusjon som markerer et tydelig skifte i den europeiske tilnærmingen til politisk islam. Med 381 stemmer for, 167 mot og 15 avståelser, ba parlamentet om en samordnet EU-strategi mot det som beskrives som islamistisk «entryism», som er systematisk infiltrering av institusjoner, sivilsamfunn og finansieringsordninger, og særlig mot nettverk knyttet til Det muslimske brorskap.

I denne artikkelen har daglig leder av Palestinian Media Watch, Itamar Marcus, samlet opp en lang rekke uttalelser fra ledende personer i Den palestinske selvstyremyndigheten som forsvarer og til dels hyller Hamas' massakrer på sivile jøder den 7. oktober 2023, det vil si den største massakren på jøder siden Holocaust. I artikkelen er også gjengitt uttalelser fra elever ved PA's skoler som viser hvilken indoktrinering som skjer i områder underlagt PAs kontroll, dvs. på Vestbredden (Judea og Samaria). Det som gjør denne saken alvorlig er at Norge gjennom årene har finansiert Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) med enorme beløp, og der noen land har redusert eller helt kuttet overføringer til PA og UNRWA har Norge økt overføringene. Ikke nok med det - Norge har belønnet PA ved å anerkjenne Palestina som selvstendig stat og latt dem åpne ambassade i Oslo. Det er helt usannsynlig at de holdningene som PAs representanter gir uttrykk for og som refereres her ikke er godt kjent i Utenriksdepartementet, selv om våre politikere later som om dette er ukjent for dem - eventuelt nøyer seg med å si at dette er helt uakseptabelt og at de tar avstand fra det. Deretter er det business as usual. På denne måten aksepterer norske politikere med åpne øyne grov antisemittisme for å bevare bildet av Norge som en "fredsnasjon".

Jeg så en video i går som fikk meg til å stoppe opp. Ikke fordi tallene var nye for meg. Jeg har fulgt det iranske regimets pengebruk i årevis. Men noen ganger er det først når tallene settes ved siden av hverandre at man virkelig forstår hvor grotesk forskjellen er. Ifølge Reuters skal Iran ha overført 200 millioner dollar til Hizbollah.

Frankrike kvalifiserer seg mer og mer til "Europas syke mann". For Frankrikes problemene er ikke begrenset til de videregående skolene, med mangel på lærere, dårlige lærebøker og forfalne skolebygg. Landets gjeld er høyere enn noensinne, det er et tiltrengt behov for sparing, mens kravene om bedre offentlige tjenester bare vokser. Parlamentet er splittet, regjeringen er svak, investorene er engstelige, økonomien vakler og den ikke-bærekraftige innvandringen vokser - sammen med økt fattigdom.

Det er eit komplisert spørsmål eg har undra meg over ganske lenge: Kvifor tar intelligente jødar og norske politikarar palestinarane sitt parti og overser det Israel har stått i sidan staten blei oppretta i 1948? Eg har sett Jeffrey Sachs og Gabor Maté gjera det. I Norge har politikar Marielle Leraand vist oss sin ståstad.

Er muslimske velgere i Vest-Europa i ferd med å forandre våre demokratier fra grunnen av? Og det - dessverre - ikke til det bedre. Står vi foran et dilemma: Valget mellom frihet eller fred?

I sin ferske bok, Innvandringens skyggesider, er det ingen Anders Magnus fillerister mer enn SV anført av partileder Kirsti Bergstø. Magnus har selv bakgrunn fra SV i yngre dager og er rystet over at partiet har snudd ryggen til feminismen de var så kjent for. SV i vår tid har tvert om valgt å stille seg skulder ved skulder med ekstreme og kjønnsfascistiske krefter i moskeer i Norge. Den samme filleristingen er det mange som har prøvd seg på de siste årene overfor både SV, Ap og Høyre. Vil Bergstø bli tvunget til å ta skjeen i en annen hånd? Eller vet hun at uten moské-stemmene ryker partiet ut av norsk politikk?

I den ferske boken "Innvandringens skyggesider" tar den pensjonerte journalisten Anders Magnus et knusende oppgjør med SV og Ap sin førte politikk gjennom dette årtusenet. Hadde man ikke visst bedre, ville man trodd Magnus jobbet i FrP. For Magnus gir FrP rett på så godt som alle innvandringsfelt. Men Magnus gjemmer seg bak sitt "sosialdemokratiske og humane" slør, og for å få til det, ignorerer han enhver innvandringskritisk røst som var ute mangfoldige år før han selv. Magnus går dessuten en allerede bredt oppgått løype.

Ofrene for massakren 7. oktober 2023 og de som ble drept i Iran 8. og 9. januar i år, har én ting til felles. De ble drept av den samme reaksjonære og islamistiske voldsideologien. Den som hyller Hamas’ angrep, bør også se hva den samme tankegangen gjør når den har full statsmakt. Den som forsvarer «Irans motstand» mot Vesten, bør se hvordan det samme regimet behandler sitt eget folk. Eksil-iranere står side om side med israelere i det samme ønsket om frihet - og om retten til å minnes sine døde.

Die Linke gjorde et brakvalg i Berlin, et parti preget av antisemittisme og islamisme. En jødisk redaktør i byen forteller at lokale myndigheter nylig ba han og kona om ikke å skrive inn sønnen på en offentlig skole. For jøder i Berlin er nå skyene mørkere enn de noen gang har vært siden 2. verdenskrig. Blir det å leve et jødisk liv i hovedstaden umulig på sikt grunnet en eskalerende trusselsituasjon knyttet til venstre-ekstremisme og fundamentalistisk islam? Det frykter familiefaren Sascha.

Somalieren Mohamed Abdi Kahn kaller Danmark et "sykt" og "islamofobisk" samfunn, og han tar fullstendig avstand fra danskenes levemåte med disse ordene: "Hvis dere velger å knulle hverandre både forfra og bakfra og kalle det danske verdier, eller velger å drikke alkohol og spise svinekjøtt, så er det deres valg. Våre unge mennesker vil aldri ta i bruk slike urene verdier." Nå søker han om permanent opphold og han kjenner åpenbart godt til hvilke rettigheter han har etter internasjonale konvensjoner. Når kommer det endelige oppgjøret med konvensjoner som bryter ned frie velfungerende vestlige land? Når settes brannmuren opp mot personer som dette?