Propaganda virker

Er det noe som irriterer vettet av mediefolk så er det ikke å vite hvem som gjør hva. Da partiet Fred og Rettferdighet (FoR) lanserte en kampanje på T-banen i Oslo og Oslo City med avvisning av økonomisk støtte til Ukraina på 85 milliarder kroner «til krig» – vi skulle heller «bruke pengene våre på velferd» – skapte det stor oppmerksomhet i MSM. Ikke på grunn av budskapet i seg selv, men hvordan i all verden kunne et nystartet mikroparti ha penger til en slik kostbar kampanje?

Men det nektet FoR å si noe om. Er det noe som tirrer MSM så er det akkurat det.

Genial strategi

Dermed var veien kort til å mer eller mindre å slå i bordet med at pengene (selvsagt) kom fra Russland. Russisk propaganda for å påvirke det norske valget. Det er fullt forståelig gitt hva FoR står for – og det er neppe verken fred eller rettferdighet. Det er et narrativ, bygd på ensidige premisser.

Det finnes ikke underlig at Debatten-reaksjonen ville ha FoR i tale for å finne ut av hvor pengene kom fra. Men for å stille satte partileder Marielle Leraand (som jeg innrømmer heller aldri å ha hørt om, til tross for at hun var nestleder i Rødt frem til 2017) et krav. Det var en forutsetning at FoR fikk uttrykke sine politiske standpunkt, spesielt i forhold til Ukraina, før det kom noen avsløring om hvem som sto bak pengegaven til partiet.

Til Aftenposten forteller Leraand at hun forhandlet med NRK og fikk gjennomslag for sitt krav for å stille i Debatten. Dette bekrefter programleder i Debatten, Fredrik Solvang, som sier at «at det ikke er ideelt at det ble satt som en betingelse, men at det ikke er uvanlig at deltagere i programmet stiller betingelser». Men:

– Det var både et dilemma at hun ikke ville si hvem det var på forhånd, og et dilemma at hun tilsynelatende var der for å få presset frem sin agenda.

Det var også avtalt at avsløringen skulle komme helt på slutten av sendingen.

NRK hadde med andre ord «dårlig tid» for å være førstemann med denne avsløringen, da partiet uansett om få dager måtte fortelle hvem giveren er, i samsvar med partiloven. Partiloven i Norge regulerer finansieringen av politiske partier, inkludert pengegaver, og har som mål å sikre åpenhet og innsyn. Loven har regler om hvem som kan gi bidrag og hvordan partiene må rapportere inntekter og gaver, slik AI enkelt oppsummerer det.

På slutten av Debatten falt da også navnet, der Leraand stilte med den noe kontroversielle professor Glenn Diesen (1. kandidat i Oslo): Det er nordmannen Atle Berge. Da pustet nok mange lettet ut, gaven var helt lovlig, ingen russisk propaganda. Vel, kanskje. For kort fortalt er Atle Berge en milliardær som bor og har sitt virke i Murmansk. Dessuten fremstår han ikke som genuint opptatt av fred:

Uansett er strategien til FoR genial. Nå vet de fleste hvem partiet er – og hva de står for. Og det er bra, for bare slik kan vi gjøre oss opp en mening.

En kopi

På Facebook i dag har debatten om FoR (og NRKs valg) rast, og det er åpenbart at partiet også har sine støttespillere. Da vises det blant annet til at det er bra at ulike synspunkter kommer opp, og at det må være mulig å være uenige i den førte politikken, blant annet med henvisning til debatten rundt corona-vaksiner, uten å bli stemplet som en demokratimotstander eller tilhenger av Putin.

Men for alle som har fulgt Putin-regimets argumentasjon og logikk, slik som Høyres Ine Marie Eriksen Søreide (som også deltok i Debatten) har gjort, så er FoRs politikk ikke sugd ut av eget bryst. Vi har hørt det mange ganger før, da det er en ren kopi av det russiske narrativet og med de samme forvregninger av historien. Man fremstiller Putins Russland som et offer for vestlig imperialisme, truet på alle kanter. Ikke minst av Nato, som om Nato har noen intensjon om å invadere Russland.

Derfor legger FoR (eller egentlig Russland) skylden på Nato (og USA som våpenleverandør) for krigen i Ukraina, da europeiske land «eter seg inn mot Russlands grenser» (med Nato-medlemskap, som om det er tvunget på dem).

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina blir da et svar på Ukrainas aggresjon, og altså godt hjulpet av Nato, inkludert USA. Narrativet som forsøkes tilbys er at det er Russland som forvarer seg, ikke Ukraina. Og for å få det til må man ty til løgner og omskriving av historien – ikke minst må man se bort fra alle de avtaler som er blitt gjort opp gjennom historien.

Men siden dette ikke er helt lett i Norge, tar FoR en snedig vri: For det er nemlig slik at Russland utsettes for det samme som den palestinske befolkningen. Og som kjent er det bygd opp stor støtte til palestinere og ditto hat mot Israel i Norge. Jeg kommer tilbake til det.

Russofobi

Omtrent samtidig med at FoR (og Asle Berge) dukker opp som troll i eske, så er det avslørt russisk propaganda i Danmark – også der med en kvinne som tidligere har vært aktiv i dansk politikk. Propagandaen skjer via kanalen «Velinformeret» på det sosiale mediet Telegram. Kanalen presenteres som et dansk nyhetsmedium som gir leserne den «fulle sannheten».

Men blant tusenvis av interne russiske statsdokumenter som DR har fått tak i, skjuler det seg en annen historie. Her fremkommer det at kanalen drives av en kvinne i Moskva – med økonomisk støtte fra Russland. Kvinnens navn er Zenia Grynberg. Hun er russisk statsborger, men flyttet fra Russland til Danmark i 1990, hvor hun var svært aktiv i dansk politikk i en årrekke, blant annet i Liberal Alliance fra partiets oppstart.

Nå driver altså Grynberg sin virksomhet fra Russland, der hun i fjor søkte om penger fra Pravfound, en stiftelse som ifølge egne beskrivelser støtter informasjonsarbeid for russere som bor i andre land enn Russland, og som ligger under det russiske Utenriksdepartementet, med formål å «informere sivilsamfunnet i Danmark om konsekvensene av den danske regjeringens russofobiske politikk». Russland har altså lært en del av organiserte muslimer.

På «Velinformeret» publiserers artikler der krigen i Ukraina beskrives som «Russlands selvforsvar mot nazismen», og der Danmark utpekes som «NATOs største kjøter». Førsteamanuensis Jakob Bæk Kristensen ved Roskilde Universitet har gjennomgått de russiske dokumentene for DR og har selv kommet over som «Velinformert» i sin forskning.

– Det er i stor grad russisk propaganda. Ikke i den forstand at man prøver å snakke sin egen nasjon opp, men i den forstand at man prøver å destabilisere vestlige demokratier, vurderer han.

Kanalen har for tiden rundt 1.500 følgere på Telegram, og en gjennomgang viser at det i gjennomsnitt har blitt publisert 40 innlegg per dag i de litt over tre årene kanalen har eksistert. Det er med andre ord stor aktivitet, ikke ulikt det Glenn Disen og hans aktivitet utover sitt virke som prosessor ble konfrontert med i Debatten.

De russiske dokumentene avslører hvordan «Velinformert» er en del av en velorganisert påvirkningskampanje, mener Flemming Splidsboel fra DIIS (Dansk institutt for internasjonale studier).

– Dette er bevis på en målrettet russisk strategi: En kampanje for å påvirke opinionsdannelsen i Danmark og den offentlige samtalen om politikk, inkludert vårt forhold til Ukraina og Russland. Og det gjør det under dekke av å være noe annet, sier han.

Verken Grynberg eller Pravfond svarer på DRs henvendelse.

Med andre ord skjer det mye som ligner hverandre i nordiske land, og det på noenlunde samme tidspunkt.

Er noe propaganda mer tilgivelig enn annen?

Som kjent er propaganda bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av ulike virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre. Og det skjer hele tiden, og i alle fall i krig, og det virker.

Men da snakker vi ikke bare russisk propaganda, selv om det faller enklere for oss å avvise aggressoren Putin enn det er å forstå hva som foregår mellom Israel og Hamas. Til tross for at aggressoren var Hamas med terrorangrepet 7. oktober 2023, får ikke Israel noe støtte for å forsvare seg og forsøke å trygge fremtiden. Tvert om. Det er den Hamasstyrte informasjonen som får gjennomslag, på samme måte som vi avviser informasjon fra det Putinstyrte Russland.

Og da er historien plutselig en sentral del av forklaringen, men også den blir omskrevet til fordel for palestinerne, spesielt på Gaza, men også Vestbredden.

På Politisk kvarter (NRK) i dag gjestet utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), Raymond Johansen (Ap, nå generalsekretær i Norsk Folkehjelp) og Ervin Kohn (tidligere forstander i Mosaiske trossamfunn) studio. Etter at Barth Eide i kjent stil diskrediterte Israel, overtok Johansen med malende utdypning av lidelsene til palestinerne, påpekte Kohn det åpenbare: Ingen av dem nevnte Hamas med ett ord. For hadde Hamas lagt ned våpnene og frigitt gislene til Israel, så ville krigen antakelig vært over fort, påpekte Kohn.

Da tok Johansen ordet og kom med det etter vel så kjente refrenget: – Jeg tar sterk avstand fra Hamas’ handlinger 7. oktober, men …

For ifølge Johansen startet ikke denne konflikten 7. oktober 2023. Det er med andre ord som å høre Putin. Johansen nærmest skryter av at han har vært på Gaza, første gang i 1988 ifølge han selv, og han har tydeligvis sett alle lidelsene befolkningen har lidd over tid. Vi har tidligere omtalt boka til Ivar Fjeld, som selv hadde vært tilknyttet både AUF og Arbeiderpartiet i en årrekke, der han blant annet viste hvordan Raymond Johansen stilte seg ideologisk:

19. mars 2007 finner det sted et møte i Gaza som vekker internasjonal oppmerksomhet. Raymond Johansen er statssekretær i Utenriksdepartementet (UD). Johansen møter Hamas-leder Ismail Hanyah. Det historiske håndtrykket blir dekket av mange media. VG lager et oppslag med følgende tittel: «Allah elsker Raymond.»

Merk så: Dette er samme Ismail Haniyeh som ble eliminert 31. juli sist sommer av Mossad, samme Haniyeh som ledet Hamas politiske fløy da de angrep Israel 7. oktober 2023.

Så dundrer Johansen på med Israel som «aggressiv okkupant», «bryter folkeretten hver dag», «folkemord» osv. – selv om ingenting av dette er påvist. Man bare mener det, uten å si at det er ens egen (og meningsfellers) oppfatning.

Uten tvil må propaganda avdekkes, og det gjelder ikke bare fra Russland, men vel så mye fra Hamas eller Israel for den saks skyld. Vi må vite hva som er fakta, hva som er historieforfalskning eller -omskriving, hva som er løgn og hva som er misbruk av tall og historier. Det fortjener demokratiet. Dette kan ikke MSM – og i alle fall ikke statskanalen NRK – overlate til publikum. Det er i så fall en seier for dem som ønsker å destabilisere vestlige demokratier.

Hovedillustrasjon: Skjermbilde NRK Debatten

Velkommen til debatten. Når du kommenterer aksepterer du våre debattregler. Vi forventer en seriøs debatt uten personangrep. HRS forbeholder seg retten til moderering og til å fjerne upassende kommentarer. Alle innlegg forhåndsmodereres, så det kan ta noe tid før de vises på siden. Dersom du lurer på hvorfor en kommentar uteblir helt kan du henvende deg til [email protected].