Den norske meningseliten er ikke redde for å vise støtte til Irans terrorproxy i Midtøsten, Brorskapets Hamas. De synes åpenbart det er greit å støtte terrorister, og de gjør det sågar offentlig og skamløst. Ikke bare sender LO pressemeldinger direkte til Hamas og mottar takk fra terrororganisasjonen, men forsvaret for Brorskapet lever i beste velgående.
Det er på Facebook folkerettsekspert Hellestveit har delt nyheten om at Jordan har forbudt Brorskapet. Mange har trykket like på innlegget, men man må undres over hvorvidt de forstår hva de reelt sett trykker like på. Innledningen til Hellestveit var som følger:
Da har brorskapsutrenskningen nådd Jordan for alvor. 16 medlemmer av MB i Jordan anklages for undergravende virksomhet. Parlamentsmedlemmene står trolig for tur. Vinden blåser sterkt fra sør.
Umiddelbart kan man anta at det er et uttrykk for at det er bra at Brorskapet blir forbudt, men tvert om mener Hellestveit at det ikke er greit i det hele tatt. Hun vil ha både Brorskapet og Hamas som aktører i regionen, presiserer hun selv et stykke ned i tråden. Det hun «ikke tar stilling til» er Bjørn Olav Utviks spørsmål «så hva skulle være legitime grunner for å forby MB?».
Hellestveit forklarer at det blir demokrati dersom Brorskapet får slippe til. Hun presiserer deretter at man må ha en begrunnelse for å forby politiske motstandere, men glemmer å fortelle at for Jordans del er begrunnelsen klar. De følger i fotsporene til Gulfstatene som har forbud mot Brorskapet med den åpenbare begrunnelsen at det er en terrororganisasjon.
For å peke på Utvik først, så kan vi gjengi et lite utdrag fra en kronikk Hege Storhaug hadde på trykk i Agderposten 21.juli 2012. Utvik har hatt sine meningers mot i årtier, og han dukket derfor også opp i kronikken Lyngdal: Sang salmer eller hyllet Hitler?
Jeg kjenner ikke til partiprogrammet til Kristelig folkeparti i sørlandsbyen Lyngdal på 50-tallet. Det gjør tydeligvis en akademiker som har slått seg opp som ekspert på opptøyene i Midtøsten og den islamistiske bevegelsen Det muslimske brorskapet. Sitat: «Brorskapet er et konservativt muslim-demokratisk parti. De opererer i en ’setting’ som KrF i Lyngdal på 1950-tallet.»
Bak denne oppsiktsvekkende (eller i mine ører, hårreisende) uttalelsen står førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO), Bjørn Olav Utvik. Han er ikke alene blant akademikere om både å latterliggjøre og motarbeide dem som søker å legge ærlige fakta på bordet om det påståtte «moderate» Brorskapet, startet Storhaugs kronikk i 2012.
Bjørn Olav Utvik har ikke blitt trukket fram i mediene i noen grad vi har registrert etter 7. oktober, men han har like fullt fått vise hva han mener. Man skulle tro at når 260 unge mennesker på festival blir slaktet ned, da ville humanismen, medfølelse og empati slå inn hos enhver borger av dette landet. Men nei, langt der i fra. Fremtredende norske kommunister hyllet Hamas’ blodige nedslaktninger: «Vi er imponert over dyktigheten og motet til Hamas-soldater», het det fra Peder Martin Lysestøl, mens samme Bjørn Olav Utvik trykket like på innlegget til Lysestøl.
Gode råd
Cecilie Hellestveit har ikke akkurat vært flau for å fronte sitt ståsted den siste tiden heller. Det er få dager siden vi publiserte saken Cecilie Hellestveit: – Islamsk ekstremisme har blitt «vår egen Frankenstein». Vi har latt dette skje, der terror begått av machetebærende islamister som hakker alt fra babyer til gravide kvinner og eldre til døde, forstås som en reaksjon på at Vesten har oppført seg «kolonialistisk og nedlatende».
Slik tenkes det altså fra norsk intellektuelt hold, der verken Hellestveit eller Utvik er alene. Dette er den norske tenkemåten, der den kulturelle selvpiskingen er så intens at man heller omfavner Brorskapets metoder enn å kritisere dem.
I tråden er det flere som reagerer og minner om avdøde Walid al-Kubaisis advarsler og anbefaler å lese Cheri Berens’ bok, An American Woman Living in Egypt: Life During an Islamic Takeover, og begge forslag er svært gode. Den frihetselskende arendalitten fra Bagdad, al-Kubaisi, lanserte filmen Frihet, likhet og Det muslimske brorskapet i 2010, og vi har anbefalt den en rekke ganger.
Cheri Berens’ bok har jeg selv lest og kan trygt anbefale. Berens er forsker og spesialiserte seg på egyptisk kultur, tradisjoner og festivaler mens hun jobbet med det egyptiske kulturdepartementet. Hun bodde i Egypt, giftet seg med en egypter, og var til stede da den arabiske våren brøt ut i 2011. Hun beskriver hvordan Egypts kultur ble systematisk erstattet med en islamistisk identitet under Brorskapets styre og hvordan de brukte voldelige protester som et middel til å skape kaos, samtidig som de sensurerte media, svekket rettssystemet og fjernet dommere for å endre grunnloven. Hun påpeker spesifikke tiltak som at politiet ble demonisert og erstattet med islamistiske militser, nasjonalsangen og flaggheising ble forbudt, og egyptisk historie ble fjernet fra pensum til fordel for islamistisk historie.
Berens er i likhet med al-Kubaisi klokkeklar på at grunnlaget for overtakelsen ble lagt over tid, blant annet gjennom Brorskapets strategi om å plassere aktivister på universiteter for å påvirke ungdommen. Hun trekker også paralleller til en lignende trussel i USA, der Det muslimske brorskapet har etablert seg og gradvis jobber for å «islamisere» samfunnet. Interessant nok er det samme kritikk som Irans kronprins i eksil, Reza Pahlavi, stadig framsetter. Han sier rett ut at Vesten er infiltrert.
Et sentralt tema i boken til Berens er kritikk av vestlige myndigheter, spesielt Obama-administrasjonen, som hun mener støtter Brorskapet, og det samme påpekte vi senest i saken om Hellestveits tanker om islamistisk nedslaktning av kristne i Nigeria. Obama og den norske meningseliten er begge opptatt av å renvaske Brorskapet. Ifølge Berens hadde det amerikanske utenriksdepartementet et toppmøte kort tid etter Obamas valgseier i 2008, der Brorskapets ungdom ble trent i å gjennomføre såkalte false flag-operasjoner for å felle regjeringer. Ifølge Berens var representanter fra CNN, MSNBC, Facebook og Google til stede, og bidro til å spre falske nyheter som støttet den islamistiske overtakelsen. Ikke ulikt hjemlige medier, der altså, eller hjemlige tenketanker og eliter, slik Pahlavi påpeker.
Jordan og Brorskapet
Når Hellestveit og Utvik tror det vil være veien til demokrati å la Brorskapet operere fritt i Jordan, tar de ganske enkelt feil. Jordan har i flere tiår slitt med militante islamistgrupper inspirert av Brorskapet, som opprinnelig er en transnasjonal sunnimuslimsk bevegelse grunnlagt i Egypt i 1928 av Hassan al-Banna. Brorskapet har som mål å etablere et samfunn styrt av sharia under et kalifat. Man kan selvsagt, slik den norske meningseliten velger, si at organisasjonen i Jordan stort sett har operert som en lovlig, ikke-voldelig organisasjon, men man kan ikke benekte at ideologi og tilknytninger har inspirert terrorgrupper. Ingen bør glemme hva al-Banna skrev i programerklæringen da han stiftet Brorskapet: «Allah er vårt formål, budbringeren er vår leder, koranen er vår lov, jihad er vår vei, døden for Allahs sak vårt høyeste håp.» Al-Banna fortalte åpent om sin beundring for Hitler og Mussolini, som han håpet ville stille sine styrker til disposisjon for å velte det egyptiske styret under 2.verdenskrig. Makten skulle overtas av Brorskapet og islamsk juss.
Etter den arabiske våren i 2011, da Brorskapet kortvarig tok makten i Egypt under Mohamed Morsi, økte spenningene i regionen. I Jordan førte dette til en splittelse i bevegelsen mellom reformister, som ønsket å fokusere på nasjonale spørsmål, og mer hardbarkede medlemmer som støttet regionale islamistiske bevegelser som Hamas. Denne splittelsen, kombinert med Brorskapets historiske motstand mot Jordans fredsavtale med Israel fra 1994, skapte grobunn for radikalisering. Det er jo interessant i seg selv at Hellestveit drar fram dette årstallet, men da ser man jo tydelig hva det er hun mener, i det minste.
Etter Hamas’ angrep på Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen i Gaza, arrangerte Brorskapet store protester i Jordan mot både Israel og monarkiet, som har opprettholdt fredsavtalen med Israel. Dette har økt Brorskapets popularitet og innflytelse, men også ført til terroraktiviteter, som våpensmugling til palestinske grupper i Vestbredden og planlagte terrorangrep. Det «glemmer» den norske meningseliten selvfølgelig å fortelle. Jordanske myndigheter har i økende grad sett på Brorskapet som en trussel, spesielt etter 2011 og den arabiske våren. Etter at Brorskapet-medlemmer var involvert i et sabotasjeplot i 2024, som inkluderte produksjon av raketter og droner, innførte Jordan et totalforbud mot Brorskapet i april i år. 16 medlemmer ble arrestert i forbindelse med planer om angrep på sikkerhetsmål, og myndighetene fastslo at gruppen utgjør en direkte trussel mot nasjonal stabilitet. Det kan man ikke bebreide dem for.
Forakten for Trump
Forakten for Trump er underliggende, og det er spesielt tydelig når man ser på hva USA forsøker å få til i Midtøsten. Trumps nylige besøk til Saudi-Arabia er et uttrykk for å hjelpe Israel med å styrke Abraham Accords og svekke Irans innflytelse, men den komplekse geopolitiske situasjonen, inkludert Qatars rolle og de få islamske statene som har sluttet seg til avtalene, gjør fredsoppdraget svært utfordrende. Mens det er håp om økonomisk samarbeid og normalisering, er usikkerheten stor, og regionens dynamikk krever fortsatt oppmerksomhet og diplomatisk innsats – og en viktig forutsetning er å strupe Brorskapets innflytelse.
Iran spiller en sentral rolle i Midtøstens geopolitiske landskap gjennom støtte til proxygrupper som Hamas og Hizbollah. Disse gruppene er en del av det som ofte kalles «Axis of Resistance» mot Israel, og Irans støtte inkluderer finansiering, våpen og logistisk hjelp. Trump har vært tydelig på at Iran aldri kan ha et kjernevåpen, og administrasjonen hans er i forhandlinger med Iran om landets kjernefysiske program.
Abraham Accords, som ble inngått i 2020, inkluderer normalisering av forholdet mellom Israel og stater som De forente arabiske emirater og Bahrain, med støtte fra Det hvite hus. Imidlertid har kun få islamske stater sluttet seg til, og utvidelsen, spesielt til Saudi-Arabia, møter betydelige utfordringer. Saudi-Arabia krever fremskritt mot en palestinsk stat som betingelse for normalisering, noe som kolliderer med Israels nåværende regjeringsposisjon, men forbud mot og avvæpning av Hamas er den muligheten som finnes.
Irans støtte til Hamas og Hizbollah skaper en konstant trussel mot stabilitet og undergraver innsatsene for normalisering mellom Israel og arabiske stater, og den norske meningseliten vil at det skal fortsette å være sånn. Det er utrolig, men sant, og det er vanskelig å se hva som er den ivrigste drivkraften – hatet mot Trump eller hatet mot jødene.
Hovedillustrasjon: Wikimedia Commons Khamenei leder bønnen for Hamas-leder Ismail Haniyeh