Den nå 50 år gamle nigerianske faren fikk opphold i Danmark i april 2010 på et såkalt grøntkort, det vil si en arbeidstillatelse for ikke-EU-borgere, som kun er gyldig så lenge vedkommende faktisk er i et arbeidsforhold.
Han og hans nigerianske kone (på familiegjenforening) kom til Danmark i 2011, og frem til 2018 hadde de fått fire barn, alle født i Danmark, førstemann i 2011. Denne gutten er nå 14 år. Om lag to år etter fødselen søkte foreldrene om midlertidig oppholdstillatelse for ham, hvilket ble innvilget. I 2015 fikk faren forlenget grøntkortet til 1. juli 2018.
Men i mellomtiden (i 2016) ble grøntkort-ordningen avskaffet i Danmark. Familien fikk således beskjed om å forlate Danmark innen 12. oktober 2018.
Kostbar runddans
Som vi har erfart over mange år er det ikke alle som godtar å bli avvist i Vesten, uansett hvilket oppholdsgrunnlag de eventuelt har. Det kjempes med nebb og klør, og da blir lover, regler og konvensjoner veldig viktige – hvis de taler til deres fordel.
På sommeren 2018, bare måneder før de har frist til å forlate Danmark, starter familien sin kamp. Kloke hoder, det vil si advokater som lever stort på å forsvare utviste migranter, tok saken gjennom alle ankeinstanser, inkludert tingretten, byretten og Høyesterett. Strategien var at familien søkte om familiegjenforening med den da syv år gamle sønnen, som hadde oppnådd «selvstendig tilknytning til Danmark» og som angivelig hadde «sterk tilknytning» til landet.
Men 5. oktober 2018 avslo den danske Utlendingsstyrelsen forespørselen og opprettholdt at familien skulle forlate Danmark innen 12. oktober 2018.
Saken ble – selvsagt, er det vel bare å legge til – anket til Utlendingsnemnda, som ga Utlendingsstyrelsen medhold og forlenget utreisefristen for familien til 1. mai 2019.
Men man gir seg ikke så lett.
21. august 2019 ba familiens advokater Utlendingsnemnda om å gjennomgå saken på nytt, der nemnda endte opp med å opprettholde sin opprinnelige avgjørelse. Advokatene sender så inn en ny søknad til Utlendingsstyrelsen 11. mars 2020, «med henvisning til ny informasjon i saken, først og fremst angående barnas skolegang».
Den kostbare runddansen er i gang.
Den 12. mai 2020 opprettholdt Utlendingsstyrelsen sin opprinnelige avgjørelse fra oktober 2018. Det fikk – selvsagt – advokatene til å på nytt anke til Utlendingsnemnda. Den 12. juni 2020 bekrefter Utlendingsnemnda nok en gang Utlendingsstyrelsen avgjørelse.
De kloke hodene, med stadig mer klingende mynt i lommen, sender saken inn i det sivile rettssystemet. Den 7. april 2022 tas saken opp i Københavns Byrett. Dommen faller den 15. november 2022, og den gir Utlendingsstyrelsen og Utlendingsnemnda medhold.
Den avgjørelsen blir så anket til Østre Landsret, som 18. september 2024 ender opp med samme avgjørelse som Københavns Byrett.
Men familien, eller advokatene, har – selvsagt – ikke tenkt å gi seg. Saken går til Høyesterett. Her falt dommen for noen dager siden, 7. mai 2025, og det gikk ikke den nigerianske familiens vei.
Skyver barna foran seg
Under saken har den nigerianske familiens advokater lagt stor vekt på «hensynet til barna», som alle er født i Danmark og har hatt tilknytning til danske skoler og institusjoner.
I sin begrunnelse og konklusjon for avslaget på familiens søknad om å bli gjenforent i Danmark med et umyndig familiemedlem, har Utlendingsnemnda blant annet påpekt:
Utlendingsnemnda finner at ansvaret for barnas trivsel først og fremst må ligge hos foreldrene, og at det, gitt at familien kan oppholde seg sammen i sitt eget hjemland, ikke kan utledes noen positiv plikt for andre land enn barnas statsborgerskapsland til å sikre opphold og fortsatte oppvekstvilkår for barna.
Utlendingsnemnda finner ikke at det kan utledes et krav om oppholdstillatelse for barna med sikte på å oppnå bedre levekår i Danmark, uavhengig av en viss tilknytning hertil.
Videre:
Utlendingsnemnda har videre lagt vekt på at FNs barnekonvensjon ikke gir en videre rett til familiegjenforening enn EMK artikkel 8 eller en uavhengig rett til innvandring.
Utlendingsnemnda legger også til at det ikke finnes informasjon tilgjengelig om foreldrene eller barnas personlige forhold, inkludert helsemessige forhold, som kan tilsi at de bør gis oppholdstillatelse.
På denne bakgrunn finner Utlendingsnemnda at det ikke ville være uforholdsmessig eller i strid med Danmarks internasjonale forpliktelser, herunder EMK artikkel 8, å nekte familien oppholdstillatelse i Danmark.
Det er disse vurderingene Høyesterett sier seg helt enig i. De påpeker også at foreldrene har sterk tilknytning til Nigeria, hvor nå mor og de fire barna bor, og der sønnen de prøver å få familiegjenforening med til Danmark går på skole.
Saken er på mange måter viktig og prinsipiell, for den danske regjeringen sysler på nytt med å satse på utenlandsk arbeidskraft. Men klok av skade prøver de å gjennomføre dette ved å unngå diverse land, som MENAPT-land, samt Russland og Kina. Derfor vil de lage en «positiv liste» over aktuelle land, som skal juridiske godkjennes i Justisdepartementet og være en prøveordning på to år – som kan være lenge nok til å få «kostbare» konsekvenser. Som vi har skrevet om før, har det fra starten av har det vært intern uenighet i regjeringen. Mens utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (Moderaterna) har ønsket enda mer oppmykning, har sosialdemokratene trukket i motsatt retning. Det handler både om Socialdemokratiets innvandringspolitiske reservasjoner overfor arbeidskraft fra muslimske land (sosialdemokratene i Danmark har innsett problemene med islam) og om motstand fra fagbevegelsen.
Derfor er det å håpe at den danske regjeringen setter seg nøye inn i denne dommen.
(Via Den Korte Avis)