Unge mennesker blir i økende grad involvert i internett-fellesskaper som sprer ekstremistiske synspunkter og konspirasjonsteorier og oppfordringer til vold, melder The Wall Street Journal. Det er særlig islamister som finnes blant det økende antallet europeiske tenåringer som utgjør en terrortrussel.
I mai i fjor ble for eksempel en 14-årig jente fra Montenegro arrestert, mistenkt for å planlegge et angrep på «ikke-troende». Da politiet undersøkte rommet hennes fant de øks, kniv og propagandamateriell fra IS.
I februar var det en annen 14-åring som politiet tok hånd om. Ifølge østerrikske myndigheter hadde tenåringen planer om å angripe en togstasjon.
Unge voldelige
Det er særlig tre forhold det pekes på som en forklaring:
- Det foregår en enorm spredning av ekstremistisk propaganda, delvis hjulpet av kunstig intelligens.
- Sosiale medier, som for eksempel TikTok, tiltrekker seg unge mennesker med stadig mer sofistikerte midler som fanger oppmerksomheten deres.
- Internasjonale hendelser, som krigen i Gaza, kan bli et avgjørende politisk vendepunkt for en generasjon som var i ferd med å bli politisk bevisst.
Hele 60 islamister over hele Europa skal ha blitt anklaget for terror bare i de første åtte månedene etter krigen mellom Israel og Hamas brøt ut, altså etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023, et groteskt angrep som de samme åpenbart støtter. Og hele 2/3-deler av disse mistenkte islamistiske terroristene var tenåringer, ifølge Peter Neumann, professor i sikkerhetsstudier ved King’s College London, som studerer perioden og skriver en bok om sine funn.
I 1/3-del av alle terrorsaker i Belgia mellom 2022 og 2024 var tenåringer involvert. I Storbritannia er nesten én av fem terrormistenkte tenåringer. Det vises også til at under koronapandemien falt antallet av arrestasjoner for mistanke om terror – med unntak av én gruppe: tenåringer.
Thomas Renard, leder for Center for Counter-Terrorism i Haag, sier at det nye er hvor mange unge, og dertil svært unge, som er direkte involvert i planlegging av voldelige angrep.
Ifølge ulike eksperter blir nesten alle unge radikalisert på internett, noe som gjør det vanskelig for politiet å avdekke. Og radikaliseringen går stadig raskere. Tenketanken Global Terrorism Index har regnet på det og kommet frem til at i 2002 tok det i gjennomsnitt 16 måneder for en person å bli radikalisert, i 2015 var dette redusert med 40 prosent. Nå mener de at det bare kan ta noen uker, hvilket antakelig også handler om hvilken bagasje de samme har med seg fra før.
Ekspertene påpeker også at jihadistene typisk ikke gir ikke ordre. I stedet oversvømmer de med propaganda som gir unge mennesker et ideologisk ståsted – og inspirasjon til å begå terrorangrep selv.
Ett eksempel på en ekstremist som nå dypt bekymrer europiske myndigheter, har nylig vært for retten i Belgia.
Gadaev-saken
Abdul Kerim Gadaev, en 19 år gammel flyktning fra Tsjetsjenia, ble sint da faren hans ble deportert fra Frankrike til Russland for fire år siden. Gadaev og stemoren slo seg ned i den lille belgiske byen Chaudfontaine, hvor Gadaev begynte å sakke akterut på skolen og oppholdt seg mest på internett. Det var først særlig sport og religion, spesielt på TikTok, som interesserte han, men kontaktene hans ble stadig mer politiske.
I februar i fjor ble han med i en «operativ» kanal på den krypterte meldingstjenesten Signal. Det var her medlemmene begynte å planlegge et angrep. Noen av medlemmene var så unge som 13 år. De diskuterte hvordan de skulle få tak i våpen, og de delte bilder av målet for angrepet, kulturhuset Botanique i sentrum av Brussel. Gadaev sa at han ville være villig til å bli med så lenge angrepet var planlagt på riktig måte.
Han fortalte også om sitt ønske om å gjenta terrorangrepet mot konsertstedet Bataclan i Paris i 2015, som kostet 90 mennesker livet. «En Bataclan 2.0», som en belgisk aktor uttrykte det i retten forrige måned.
Det ble funnet bevis på Gadaevs mobiltelefon som viste at han ikke bare hadde undersøkt Bataclan-angrepet, men også angrepet på Charlie Hebdos redaksjonskontor i 2015 og historien om Abdoullakh Anzorov, den 18 år gamle tsjetsjenske flyktningen som halshugget den franske skolelæreren Samuel Paty i 2020. Etterforskerne fant et bilde av lærerens avhuggede hode på mobiltelefonen.
I mars 2024 raidet belgisk politi hele landet og arresterte Gadaev og tre andre, som alle var i alderen 15 til 17 år. I forbindelse med samme saken arresterte det franske politiet ytterligere tre tenåringer. De seks tenåringene ble overlevert til relevante myndigheter og holdt unna offentligheten.
I retten unnskyldte Gadaev seg med at han ikke trodde han gjorde noe galt.
Den belgiske aktor krever syv års fengsel for Gadaev.
Økt terrortrussel
Radikaliseringen av unge er en av grunnene til at terrortrusselen mot Vesten øker. Her skilles det mellom utførte terrorangrep, terrorangrep som aldri kommer lengre enn til planleggingsstadiet og terrorangrep som blir forhindret. Ifølge Europol var det i 2023 fire ganger så mange av disse terroranslagene i EU enn det var i 2020, med 120 totalt.
Selv om mange av angrepene ble avverget, økte antallet terrorrelaterte dødsfall i Vesten med 61 prosent fra 2023 til 2024, og antallet utførte angrep doblet seg til 67 i samme periode.
Thomas Renard, direktør for Center for Counter-Terrorism i Haag, sier at Syria, Irak og Afghanistan er de viktigste eksportørene av jihadbasert ideologi. Så finnes det selvfølgelig også høyreekstrem terrorister, selv om islamistisk terror utgjør den største trusselen, og her er det ifølge Renard USA som har blitt den viktigste eksportøren av ekstrem høyreorientert ideologi.
Men så kommer det langt vanskeligere spørsmålet: Hvordan finne ut av om ekstreme ytringer kan bli til konkret handling?
– Vi har sagt en stund nå at etterretningsarbeidet vårt er mer komplekst enn noen gang før. Bredden og dybden av det vi har å gjøre med er ekstraordinær, sier Vicki Evans. Evans er overordnet ansvarlig for å koordinere det britiske politiets terrorbekjempelse. Hun oppfordrer teknologiselskaper til å hjelpe til med å takle problemet.
– Algoritmer i sosiale medier påvirker unge mennesker dramatisk. De tilbyr stadig mer voldelig innhold og skaper digitale kaninhull der en mister oversikten over tid og sted.
Julia Ebner, som forsker på radikalisering på nett ved tenketanken Institute for Strategic Dialogue ved University of Oxford, sier at kunstig intelligens bare har forverret problemet.
– AI-genererte videoer og bilder taler til svært dype følelser og til menneskets natur, sier hun, og legger til:
– AI og algoritmene løser de samme oppgavene som en svært karismatisk hodejeger – bare 100 ganger bedre.
Så kan vi bare konstatere at The Wall Street Journal ikke finner noen plass til å nevne noe mer inngående om hvordan innvandringen i raskt tempo endrer Europa, der ikke minst såkalt beskyldninger om «islamofobi» bare vinner terreng.