Julie Dahle

I Sverige har de rødgrønne partiene (Socialdemokraterna, Vänsterpartiet, Miljöpartiet og Centerpartiet) et knapt flertall med 176 mandater mot Tidö-sidens 173. Likevel er veien til en stabil regjering langt fra klar. Centerpartiet nekter å sette seg ned til felles samtaler så lenge Vänsterpartiet krever en plass i regjering. Magdalena Andersson (S) må forsøke å «mekle fred» mellom C og V. Tidö-siden kan, selv om den tapte knepent, fortsatt bli relevant hvis de rødgrønne ikke klarer å enes.

Private jobbveiledere som jobber for den svenske arbeidsformidlingen, har tilbudt menn hjelp til å holde konene sine hjemme og unna arbeidslivet. Det avslører SVT Nyheter Skåne og Uppdrag granskning gjennom skjulte opptak. I det milliardstøttede programmet Rusta och matcha får private selskaper betalt for å hjelpe langtidsledige inn i jobb eller utdanning, men bak lukkede dører er over halvparten av jobbveilederne villige til å bryte reglene.

Norskfødte med innvandrerforeldre rapporterer om mer diskriminering og mindre aksept enn generasjonen som selv innvandret. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) peker på to hovedforklaringer. Den ene er at de norskfødte deltar mer på arenaer der majoritetsbefolkningen dominerer og dermed eksponeres for forskjellsbehandling. Den andre er at de har høyere forventninger. Det er imidlertid mulig å stille et mer kritisk spørsmål: Kan mønsteret også henge sammen med at profilerte miljøer har gjort «diskriminering» og «islamofobi» til en sentral del av sin politiske posisjon og inntektskilde?

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk har skrevet et klart og prinsipielt innlegg om saken rundt Document-redaktør Hans Rustad og Redaktørforeningen. Han synes Rustads uttalelser om statsminister Jonas Gahr Støre og norske medier er ekstreme og forkastelige. Likevel advarer han sterkt mot å kaste Rustad ut av foreningen, nettopp fordi det vil svekke det prinsipielle grunnlaget foreningen skal stå på. Selbekks poeng er viktig, og det treffer flere av de strukturelle problemene som preger den norske ytringsfriheten i praksis.

Ayaan Hirsi Ali går hardt ut i The Free Press mot The Economist, som i sin siste utgave lover å avdekke «sannheten og løgnene» om islam i Europa. The Economist presenterer islamisme og ytre høyre i Europa som to symmetriske trusler. Det er de ikke, fastslår Ali. 

Tungt kriminelle kan få jobb i barnevernet uten at staten oppdager det. Dagens system klarer ikke å holde alle kriminelle ute. Det er den harde konklusjonen fra norske myndigheter etter at A-krimsenteret avdekket kriminelle nettverk i 16 private barnevernsforetak. Samtidig ruller en enda mer omfattende skandale i Danmark, der personer med koblinger til organisert kriminalitet, ekstremisme og økonomisk kriminalitet har etablert seg i omsorgsboliger for sårbare barn og voksne. De er helt avhengige av hjelp fra rådgivere og revisorer, men de stiller villig opp.

"Hvis de røde linjene blir stående, vil Sverige ikke få en regjering" sier statsminister Ulf Kristersson (M) til Sveriges Television når omtrent 95 prosent av stemmene er opptalt etter riksdagsvalget. Mandag leder den rødgrønne opposisjonen under Magdalena Andersson med 176 mandater mot 173 for den sittende Tidö-alliansen under Ulf Kristersson. Men enkelt blir det ikke for de rødgrønne, som må forholde seg til Vänsterpartiets terrorsympatier og jødehat.

Tyske myndigheter har reist tiltale mot sju menn som mistenkes for å ha forberedt terrorangrep i Berlin og Wien på vegne av Hamas. Ifølge en 214 siders tiltale fra den tyske riksadvokaten skulle angrepene finne sted rundt 7. oktober 2025, nøyaktig to år etter Hamas’ massakre i Israel. Målene skulle være israelske diplomater, jødiske samfunnssentre og pro-israelske demonstrasjoner. Angrepene var planlagt å skje samtidig eller i tett rekkefølge i de to hovedstedene.

Etter at den politiske borgfreden har lagt seg, har stafettpinnen om hat og hets gått fra avtroppende AUF-leder Gaute Skjervø til SV-nestleder Marian Hussein. Når en politiker trer til side, dukker det raskt opp en ny som kan fylle den samme rollen: den utsatte, den som mottar grove kommentarer, den som får medieoppmerksomhet fordi kommentarfeltet koker og påfølgende får være offentlig lidende. Kjernen i problemet er enkel, men vanskelig å svelge. Man kan ikke lovfeste at folk skal like deg. Man kan heller ikke vedta politisk at stygge meninger skal forsvinne. Et åpent samfunn vil alltid ha mennesker som sier ubehagelige, grove og til og med hatefulle ting.

I dag er det nøyaktig 25 år siden 19 menn tilknyttet al-Qaida kapret fire amerikanske passasjerfly og gjennomførte det dødeligste terrorangrepet i moderne vestlig historie. Nesten 3000 mennesker mistet livet. Det var motivert av en islamistisk ideologi som ser Vesten, jøder og «vantro» som legitime mål for vold. Etter 25 år er det fristende å tro at trusselen er over. Det er den ikke. Europols Terrorism Situation and Trend Report viser at jihadistisk/islamistisk terror fortsatt utgjør den mest alvorlige og dødeligste terrortrusselen i Europa.

"Valget i 2026 vil trolig gå inn i historien som valget da etnisiseringen av svensk politikk ble åpenbar og umulig å benekte" skriver Bulletins kommentator Mats Skogkär. Mye tyder på at han får rett. I forkant av det svenske valget mobiliserer flere moskeer rundt om i landet for å få flere til å stemme. Samtidig tar muslimske influencere klart standpunkt mot Sverigedemokraterna og de øvrige Tidö-partiene.

34 prosent av norske tiendeklassinger presterer på de laveste nivåene i lesing. Blant guttene er tallet 41 prosent. Det betyr at fire av ti gutter i denne aldersgruppen leser så dårlig at de ifølge OECD-definisjonen er funksjonelle analfabeter. De mangler de grunnleggende ferdighetene som kreves for å klare seg i videre utdanning og arbeidsliv. Det som skjer under overflaten, er at vokabularet kollapser, og med det evnen til presis tenkning.

Bare noen dager før 25-årsjubileet i morgen for 11. september-angrepene, signerte New Yorks borgermester Zohran Mamdani to såkalte executive orders. Den ene gjorde 11. september til en offisiell byomfattende minnedag. Den andre handlet om beredskap mot fremtidige terrortrusler. Deretter ga han seremoni-pennen videre til sin egen sjefsjurist, Ramzi Kassem. Kassem har tidligere vært forsvarer for Ahmed al-Darbi, en al-Qaida-operativ som erkjente skyld for sin rolle i bombingen av den franske oljetankeren MV Limburg i 2002. Al-Darbi er svoger til Khalid al-Mihdhar, en av kaprerne som styrtet American Airlines Flight 77 inn i Pentagon og drepte 184 mennesker. Noen større hån mot ofrene er vanskelig å se for seg.

Når skolene i Østerrike nå åpner for høstterminen, trer et nytt forbud i kraft. Jenter under 14 år får ikke lenger bære muslimsk hodeplagg på skolen. Regjeringen begrunner tiltaket med at jenter skal beskyttes mot religiøst og sosialt press, og få større mulighet til å forme sine egne liv uten ytre tvang. Den største muslimske organisasjonen i landet kaller det diskriminering og varsler rettslig oppgjør.

Kong Harald V møtte mennesker med respekt og nærhet, og slik vil vi minnes ham i dag når han stedes til hvile.

En erfaren saksbehandler i det britiske innenriksdepartementet har gått ut anonymt og hevdet at bare én av hundre asylsøknader er reelle. Han har vurdert tusenvis av saker gjennom flere år. Det han beskriver er et system der svindel og dysfunksjon er blitt normalen. I et intervju med The Times forteller varsleren at asylsøkere fra enkelte land dukker opp med nærmest identiske forklaringer. Kollegene hans kaller dem «pakkesaker». Historiene er ferdigskrevet, bevisene er standardiserte og systemet er innrettet på en måte som gjør det vanskelig å avsløre det åpenbare.

Thea Joramo Lysne, kommunikasjonssjef i Tankesmien Agenda, bruker Aftenpostens spalter og Politisk kvarter til å advare mot Sverigedemokraterna. Partiet skal angivelig teste grensene for svensk demokrati gjennom angrep på medier, Quisling-stempling og advarsler om valgfusk. Hun plasserer SD i kategorien høyreekstrem og advarer om at de samme strømningene kan nå Norge. Blindsonen overfor et Hamas-sympatiserende ytre venstre er påfallende – og typisk for det miljøet hun representerer.

A-krimsenteret i Tønsberg dokumenterte at personer med tilknytning til kriminelle miljøer, deriblant hallikvirksomhet, opererer inne i institusjoner som på vegne av staten skal beskytte og hjelpe de mest sårbare barna. To aktive fenomener i norsk forvaltning og ideologi gjør det lettere for slik infiltrering å skje. Det ene er det krampeaktige fokuset på «mangfold», det andre er glorifiseringen av «erfaringskompetanse». Begge kan, når de prioriteres høyere enn faglig skikkethet og sikkerhet, skape strukturer der barna blir de egentlige taperne.

Johan Vibe, direktør i NOREF, forsvarer i Aftenposten den norske tradisjonen med å holde kontakt med konfliktaktører. Han hevder at dette ikke er idealisme, men beredskap. Å kutte kanaler gjør oss dårligere rustet, vi vet mindre, og handlingsrommet krymper, framholder Vibe. Argumentet høres rimelig ut. Problemet er at det systematisk underkommuniserer kostnadene og at praksis ofte har handlet mer om legitimering av terror enn om reell innflytelse.

Fremskrittspartiet troner på toppen av meningsmålingene. I Nettavisens septembermåling står partiet på 31,4 prosent, mens Arbeiderpartiet ligger langt bak med 22 prosent. Likevel er statsminister Jonas Gahr Støre den klart mest populære statsministerkandidaten, der han ligger foran Frp-leder Sylvi Listhaug. Gapet mellom partioppslutning og personlig tillit peker mot en av svakhetene ved Fremskrittspartiet i dagens politiske landskap, nemlig mangelen på en tydelig og troverdig utenrikspolitikk.

Amediastiftelsen har kjøpt Aschehoug. Norges eldste og viktigste forlag går dermed over på hendene til den samme stiftelsen som eier Amedia, landets største lokal- og regionalaviskonsern. Samtidig sitter Amedia allerede på eiersiden i Faktisk.no, den ledende "faktasjekk"-tjenesten i Norge. Det er ingen overdrivelse å påpeke at Amediastiftelsen med dette får ytterligere makt over den norske offentligheten.

Hvis den vanlige politiske debatten er så giftig, så personfokusert eller så lite opphøyd at den ikke tåler å pågå under en nasjonal sørgeperiode, da er det debatten selv som trenger korrektiv. Ikke bare i sorgens dager, men også ellers. En smalere borgfred ville unngått den merkelige situasjonen der politikerne i praksis erklærer sin egen debattstil for uegnet, samtidig som de fortsetter å styre landet. Det er fullt mulig å vise respekt for kongehuset uten å sette hele det politiske ordskiftet på pause.

Høyre ligger på 14,9 prosent i en fersk meningsmåling fra Opinion, utført for Altinget og ABC Nyheter. Det er under 15-prosentsgrensen, og særlig blant velgere over 65 år er oppslutningen svak. Samtidig ligger Fremskrittspartiet stabilt over 30 prosent. Høyre er ikke alene om denne utviklingen. Over hele Europa ser vi det samme mønsteret. De tradisjonelle konservative partiene mister grepet, og tilsynelatende gjør de det med viten og vilje.

I en lederartikkel på Samnytt advarer tidligere riksdagsmedlem Kent Ekeroth om det han kaller den demografiske bomben i Sverige. Han mener at endringer i befolkningssammensetningen allerede påvirker den politiske maktbalansen, og at spørsmålet ikke lenger er om velgermassen endres, men hvor langt prosessen har kommet.

I dag klokken 13 tredde Kong Haakon VIII inn i Stortingssalen for å avlegge den konstitusjonelle eden. Det er en kort, høytidelig handling og det synlige punktet der det norske monarkiet bekrefter at det står under loven, ikke over den. Eden lød slik, etter Grunnlovens paragraf 9: «Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»