Faren som har kontaktet HRS vil være anonym, og det er en avgjørelse vi støtter. Vi opplyser derfor heller ikke hvilken skole som arrangerer innføring i politisk aktivisme for 1. og 2. klassinger, selv om vi er kjent med hvilken skole det gjelder.
Faren reagerte da han fikk tilsendt lenke til dansen barna skulle lære. Han hadde i utgangspunktet ikke gjort seg andre tanker om dansekurset enn at det sikkert var morsomt for barna.
Følger man lenken kommer man til denne sangen:
I kommentarfeltet under videoen er hele teksten til sangen lagt ut. Oversatt til norsk, ser det slik ut:
Vi kom for å ønske dere god høytid 🇵🇸
I høytiden spør vi dere 🇵🇸
Hvorfor har vi verken gaver eller pynt? 🇵🇸
Å, verden, landet mitt er brent 🇵🇸
Landet mitt, friheten er stjålet 🇵🇸
Himmelen vår drømmer fortsatt 🇵🇸
Og spør dagene 🇵🇸
Hvor er den vakre solen? 🇵🇸
Og duenes vinger? 🇵🇸
Å, verden 🇵🇸
Landet mitt er brent 🇵🇸
Landet mitt, friheten er stjålet 🇵🇸
Landet mitt er lite 🇵🇸
Akkurat som meg, lite 🇵🇸
Gi oss fred og gi oss barndommen 🇵🇸
Gi oss en barndom 🇵🇸
Gi oss en barndom 🇵🇸
Gi oss en barndom 🇵🇸
Gi oss 🇵🇸
Gi oss 🇵🇸
Gi oss fred 🇵🇸
Palestinske barnesanger har lenge vært et kraftfullt verktøy for å formidle politiske budskap og opprettholde fokus på Palestina-saken, samtidig som de når et globalt publikum. Man kan tenke at dette er en fredssang og at det er underlig å reagere på at den brukes, men det er et svært bevisst forhold til sangbruk blant palestinske arabere. Sanger er en aktiv del av motstandskampen, beskrevet eksempelvis her:
Palestinsk sang bærer i seg motstandskampen og bidrar til å opprettholde håpet om at jødene en dag forsvinner for godt. «Retten til retur» er nedarvet, og skaper, slik vi har påpekt i en rekke saker, en underlig tankekonstruksjon der man fødes som flyktning og innprentes å bruke livet på å «komme tilbake» – til et sted man ikke selv har noen reell tilknytning til annet enn via å bli indoktrinert denne ideen. Over resten av kloden kriges det og vinnes land uten at den tapende parts etterkommere forholder seg til de tapte landområdene, men UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, lever av å fortelle stadig nye generasjoner at de er utsatt for ran av land.
I Wikipedia-artikkelen Music of Palestine kan man tilsvarende lese at «Palestinske krigssanger har fremtredende referanser til motstand mot okkupasjonen av Palestina, oppfordrer palestinere til å kjempe mot okkupasjonen og bli værende i sitt land, og beskriver historiske hendelser.»
Underforstått i teksten i sangen er det rimelig å anta at det er Israel som anses som årsaken til palestinsk lidelse. Man kan avlegge eksempelvis YouTube eller Facebook Reels eller TikTok et besøk og søke på palestinsk sang, og da kommer det straks opp en rekke av dem – svært ofte med barn.
I direkte strid med skolens mandat
Verdier og prinsipper for opplæring i norsk skole finnes på Utdanningsdirektoratets nettsider. Opplæringslovens formålsparagraf lyder slik:
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.
Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Det opplyses videre at «Skolen skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering. Skolen skal også skape respekt for at mennesker er forskjellige, og elevene skal lære å løse konflikter på en fredelig måte.»
Skolen skal ikke være en arena for læreres egen politiske aktivisme.
Følelsesmanipulering
I en skole der majoriteten av barna har muslimsk bakgrunn og mange snakker arabisk hjemme, er det enda større grunn til bekymring når skolen posisjonerer seg politisk i en krig mellom terrormilitser og et demokrati.
Gjennomgående i sangen er refrenget «أعطونا طفولة» («Gi oss en barndom»), som er en desperat bønn om retten til en normal oppvekst. Barn i Palestina, som lever under okkupasjon, krig og økonomiske vanskeligheter, frarøves gleder som høytider, gaver og trygghet, som symboliseres av «لا عياد ولا زينة» («verken gaver eller pynt»), «misjoneres» det. Det er åpenbart hvem som skal ha skylden. Det er ikke terrorgruppene, det er Israel som tillegges skyld.
Linjene «أرضي محروقة» («landet mitt er brent») og «حرية مسروقة» («friheten er stjålet») peker direkte på konsekvensene av okkupasjonen og krigen. Disse bildene reflekterer ødeleggelsen av palestinsk land, infrastruktur og håp, samtidig som de uttrykker en kollektiv følelse av tap – igjen med Israel som adressat, til tross for at den «friheten» arabiske barn på Gaza ville opplevd uten Israel som nabo, ikke er i nærheten av å være frihet slik vi forstår begrepet i demokratisk forstand.
Sangen bruker et barns stemme for å formidle budskapet, noe som gjør den ekstra manipulerende. Linjen «أرضي صغيرة مثلي صغيرة» («landet mitt er lite, akkurat som lille meg») understreker sårbarheten til både barnet og landet, og er offerideologisk så det svinger. Trenger virkelig norske førsteklassinger dette? Trenger virkelig norske førsteklassinger med muslimsk bakgrunn enda mer av dette tankesettet, eller ville det vært smart å øve på å forstå hva demokrati i realiteten er?
– Jeg synes det er utrolig ubehagelig at mitt barn utsettes for denne propagandaen, sier faren som kontaktet HRS. Hans barn er den reelle minoriteten på skolen – altså ikke muslimsk.
– Det er med tanke på mitt eget barns sikkerhet jeg ønsker å være anonym, sier han.
Det er dessverre en klok avgjørelse. Vi publiserte sist uke et leserbrev om en 14 år gammel jødisk jente som opplever grove trusler fordi hun i det hele tatt eksisterer. Å stille spørsmål ved skolens bruk av propagandaverktøykassen til BDS (Boycott, Divestment, Sanctions) kan slå direkte tilbake på barnet. Det er en vanskelig situasjon for både foreldre og barn, der det oppstår en reell fryktkultur. Manipuleringen ved bruk av barns stemmer for å formidle politiske budskap gjør sangen nesten uangripelig, men det er også meningen. Likevel – og nettopp derfor – bør norske skoler unnlate å bruke propagandasanger i opplæringen.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde YouTube