Det er gledelige toner som kommer fra Danmark knyttet til innvandring og islam. Danmark er et helt annet sted enn Norge. Hos oss er det dialog og tilrettelegging for islams vekst som gjelder, siste vist i går ved at Rabitamoskeen i Oslo skal bygge flunkende nye lokaler på til sammen 6.000 kvm i hjertet av Oslo til en prislapp på 30 millioner euro, altså over 300 millioner norske kroner.
Vi har ikke registrert at ett eneste parti på Stortinget har reagert på dette prosjektet som den fundamentalistiske arabiske gruppen Det muslimske brorskapet står bra. Ikke ett.
Dette ville ikke ha skjedd i Danmark. Der ville protestene blitt løftet fra medier, akademikere og politiker inn i Folketinget for en kontant debatt.
En katastrofal innvandring
«Ingen bad om et forandret Danmark. Men det kom.» Dette er tittelen på en leder i Berlingske, signert sjefsredaktør Tom Jensen. Han setter tennene midt i kjøttet med de neste ordene:
Det er fortsatt ikke kontroll på den ikke-vestlige innvandringen til Danmark, ofte fra muslimske land. Ishøj er et bilde på et politisk svik som fortsetter.
Ishøj, en forstad til København, merket HRS seg allerede i 2002 grunnet statistikk derfra som vakte stor oppsikt og var sterkt medvirkende til at den nye danske regjeringen den gang, anført av statsminister Anders Fogh Rasmussen, dramatisk la om politikken på henting av nye ektefeller (24-årgrense, tilknytningskrav med mer). Kort summert opp:
- Alle de gifte mennene med tyrkisk bakgrunn hadde hentet ektefelle i Tyrkia.
- Av de som inngikk ekteskap med hustru nummer to eller tre var mønsteret det samme: Altså var andelen henteekteskap på over 100 prosent.
- Førstegenerasjon hadde fått 6,4 barn i snitt per familie.
- I andregenerasjon inngikk 91 prosent ekteskap med tyker som ble hentet fra Tyrkia. Nesten alle andre giftet seg med tyrker bosatt i Danmark.
- I tredjegenerasjon steg andelen henteekteskap i Tyrkia til 97 prosent.
Se side 62 i rapporten vår «Innvandring gjennom ekteskap» for flere detaljer.
At innvandringen ikke var bærekraftig er mildt sagt. Den var en katatsrofe hva gjelder brudd på menneskerettigheter (tvangsekteskap og flerkoneri), og den var tungt kostnadsdrivende grunnet dårlig integrering. Socialdemokratene avviste den gang, anført av statsminister Poul Nyrup Rasmussen, å legge om politikken. Dette åpnet dørene inn i regjeringen for Fogh Rasmussen (V) med støtte fra Dansk Folkeparti. Innvandringen skulle dramatisk ned, den skulle bli bærekraftig.
Før hadde vi en slakter
Men Berlingske kan observere og konstatere at innvandringen overhodet ikke har blitt bærekraftig. Nå nærmer Ishøj seg en innvandrerbefolkning, stort sett ikke-vestlige, på minst 50 prosent, stikk i strid med politiske lovnader helt tilbake til 70-tallet:
Da Berlingske-journalisten Annelise Bistrup, sammen med daværende ordfører Per Madsen, dro på reportasjetur til Ishøj sommeren 1976, var det litt over åtte prosent utlendinger bosatt i kommunen.
Dette førte til at ordføreren konkluderte med at «det begynner å bli for mange».
Dette er grunnen til at Berlingskes Christian Foldager gikk op fotsporene til Bistrup nylig, sammen med innavdringspolitiske talsperson Frederik Vad (S) og Dansk Folkepartis nestor Pia Kjærsgaard. Dette gjorde Berlingske for å «oppleve den demografiske revolusjonen», nå først og fremst forårsaket av asylinnvandringen siste 10 årene. Hva betyr innvandringen fra land i Midtøsten og Nord-Afrika for Ishøj i dag?
Som en Ishøj-beboer forteller: «Vi hadde en slakter og alt annet før.» Nå er det ikke mye dansk igjen.
Og sistnevnte skyldes ikke minst innvandret islamsk kultur. I dag er det rundt 950.000 innvandrere og etterkommere i Danmark. Rundt 600.000 av dem kommer fra ikke-vestlige land, inkludert de overveiende muslimske MENAPT-landene (Midtøsten, Nord-Afrika, Tyrkia og Pakistan). Fra MENAPT har tilstrømningen til Danmark nesten doblet seg de siste seks årene, selv om asylinnvandring har blitt strammet inn. I stedet reiser mange hit som utenlandske arbeidere. Altså unngår man asylreglene.
Politisk fiasko
Berlingske kaller utviklingen en «omveltning» av det danske samfunnet grunnet en alt for fri asylinnvandring. Det lå aldri en politisk beslutning til grunn for at Danmark skulle aktivt forvandles til å få større og større områder som minner om Midtøsten-land. Denne knusende konklusjon trekkes:
Ingen politiker med makt i dette landet har stått frem for befolkningen og uttrykt ønskeligheten av at hver tiende borger innen 2025 skal være innvandrer eller etterkommer fra ikke-vestlige og ofte muslimske land. Eller at andelen skal vokse kontinuerlig, slik som det fortsatt er tilfelle. År etter år.
Men det har skjedd, noe Ishøj er et symptom på. Akkurat som Ishøj viser, til tross for utallige politiske grep spesielt de siste 25 årene, har det ikke vært mulig å få kontroll over den vanskeligst integrerbare innvandringen til Danmark.
Selvsagt er de åpenbare problemene å finne blant muslimske befolkningsgrupper i landet. Man ser resultatet hver eneste dag, konstaterer avisen, og det pekes på æresrelatert problematikk og fundamentalistiske parallelle samfunn – og en kriminalitetsstatistikk som «blinker knallrødt». Klanfamilier med enorm makt i visse boligområder. Vold på skoler med mange innvandrerbarn. Parallelle, religiøse maktstrukturer utenfor det danske samfunnets rekkevidde. Betydelige offentlige utgifter til innvandrere på passiv forsørgelse, viser de offisielle tallene. Politikken har vært en politisk fiasko, konstaterer Berlingske, og ber politikerne om å finne «de politiske verktøyene for å få grep om hva slags Danmark vi ønsker i fremtiden».
I strupen på statsministeren
Socialdemokratene har vært høyt på banen den siste tiden både i forhold til andel innvandring og verdier som siger inn fra islamsk klankultur. Den klare talen har vært en befrielse for mange. Men Berlingske er ikke imponert over statsminister Frederiksen, som «gjerne vil fremst som garantisten for en streng innvandringspolitikk». Frederiksen har bløffet, heter det i en ny lederartikkel. For som det konstateres: Den strenge innvandringspolitikken er et luftslott.
Skoler og barnehager flere steder i den vestlige delen av København er under press fordi de stadig tar imot nye barn fra land som Iran og Pakistan, hvis foreldre kommer til Danmark for å jobbe.
Kommunene har måttet opprette nye mottaksklasser og bevilge mer penger, fordi de mange nye barna ikke bare trenger å ha plass i barnehage og skole – det kommer også merkostnader til tolker, danskundervisning og andre integreringstiltak.
Dette harmonerer ikke med bildet Frederiksen har gitt av seg selv og partiet sitt om å garantere en «rekordlav tilstrømming fra muslimske land». De har feilet, konkluderes det.
For tallenes tale er igjen tydelig: Tall fra Innvandrings- og integreringsdepartementet viser at det i fjor kom nesten dobbelt så mange personer fra MENAPT-landene som i 2019 – året Frederiksen tok over regjeringsmakten. I alle årene med borgerlig styre siden Fogh Rasmussen i 2001 har innvandringen fra MENAPT-landene vært lavere, selvsagt med unntak av flyktning- og migrantkrisen i 2015 og 2016, da grensen mot Tyskland ikke ble stengt.
Nå er det arbeidsinnvandringen myndighetene ikke har kontroll på. Flertallet av de mange nye MENAPT-innvandrerne er iranere som har kommet hit for å jobbe som sykepleiere. Ja, arbeidskraft er viktig, sier Berlingske, men «likevel står vi overfor et alvorlig problem. Vi vet av erfaring at innvandring fra MENAPT-landene fører til problemer med parallellsamfunn, kriminalitet, sosial kontroll og islamisme. Vi vet at den sosialdemokratiske innvandringstalsmannen Frederik Vad hadde rett da han advarte mot islamistisk infiltrasjon i offentlig sektor. Og vi vet at en islamist ikke blir et mindre problem for det danske samfunnet bare fordi han eller hun studerer eller har en jobb».
Beviselig uoppfylte løfter
Frederiksen har i spørretimen i Folketinget innrømmet at det er et problem hvis arbeidsinnvandringen fra muslimske land blir for stor, og hun har også varslet nye restriksjoner. Kaare Dybvad (også S) og innvandringsminister, har gitt det samme løftet: Blant annet vil han redusere antallet iranske sykepleiere, fordi det har kommet flere enn sykehusene har kapasitet til å utdanne.
Samtidig forbereder regjeringen et nytt forslag om utenlandsk arbeidskraft, som ifølge Berlingske vil dele verden utenfor EU inn i ulike kategorier – først og fremst med mål om å unngå overdreven innvandring fra MENAPT-landene.
Det høres positivt ut ved første øyekast.
Men det endrer ikke det faktum at muslimsk innvandring har økt under Mette Frederiksens ledelse, akkurat som det ikke endrer det faktum at sosialdemokratene generelt er bedre til å snakke om innstramminger enn til å implementere dem i praksis.
Berlingske vil ha stopp i spontane asylsøknader på grensen, og avisen vil ha et generaloppgjør med internasjonale konvensjoner som står i veien for at Danmark kan ta vare på sitt eget land – så det ikke blir ugjenkjennelig, slik områder er i dag. Er Berlingske optimistiske? Nei, som det heter: Vi venter fortsatt på konkret handling.
Det man har fått av konkret handling, er koranloven, som er et åpenbart «knefall for islamistiske krefter».
– Ja, virkeligheten ser ganske annerledes ut enn bildet sosialdemokratene prøver å male, er den drepende konklusjonen.
Kunne man sett liknende på trykk i en ledende norsk avis? Det får leseren selv vurdere.