Rita Karlsen

Situasjonen i den spanske autonome byen Ceuta i Nord-Afrika er enda kaotisk. Tirsdag kom den spanske utenriksministeren til byen, omtrent to uker etter invasjonen, og han fortsetter der statsministeren slapp: Skryter av samarbeidet med Marokko og nye lovnader om at «hver eneste person vil returneres til Marokko». Imens justeres antallet mindreårige migranter opp og ledelsen i Ceuta må bare konstatere at kriminaliteten, forsøplingen og utryggheten vokser. Ikke bare lokalbefolkningen er rasende, det er også stadig flere i fastlands-Spania. 

– Jeg skulle gjerne brukt nøyaktig null kroner på integrering, for det er ikke et spørsmål om penger, sier SD-leder Åkesson i dagens partilederutspørring på SVT. Til kritikken som hans partikollega Richard Jomshof har fått for å ha kalt blant annet S-leder Magdalena Andersson for "quisling", minner Åkesson om at SD-ere har måttet tåle straks verre behandling. 

Røde Kors laget en empatisk tegnefilm om en afghansk innvandrer som klarte å ta seg fra Kabul til Hellas som 15-åring i 2016. Med referanse til kampanjen «beskytt menneskeheten, stopp likegyldigheten» skulle den illustrere lidelsene og problemene migranter møter på veien til Europa. Nå har Røde Kors fjernet filmen - fordi hovedpersonen er fengslet for mord. 

Den italienske konservative statsministeren, Giorgia Meloni og den danske sosialdemokratiske statsministeren, Mette Frederiksen, har kommet med en felles melding på Instagram. Der forklarer de «partnerskapet» sitt, ikke minst ut fra at de kommer fra to ulike politiske leire, men at de har til felles ønske om å beskytte Europa. Det gjelder både å bekjempe den illegale innvandringen og at de europeiske verdier respekteres. 

Angrepet i Tauba-moskeen, drevet av Det Islamske Trossamfund i Danmark, skal ha skjedd med brekkjern, spade og jaktkniv og angriperen skal ha vært voldsom og svært truende. Derfor måtte de ty til nødverge. De tilstedeværende, herunder også 15-17-åringer, skal ha fryktet for livet. I alle fall lød det slik fra Det Islamske Trossamfund, men det var bare ett problem: Det var ikke sant. 

Med det svenske valget rett rundt hjørnet ligger Vänsterpartiet særdeles dårlig an - og det er en hodepine for sosialdemokratene som kanskje må styre med V. Det er tidligere avslørt at V huser en rekke politikere som støtter terror, og nå avslører de palestinske selvstyremyndighetene at alle parlamentsmedlemmer og EU-parlamentarikere for V sendte brev til fengslede palestinere for å vise solidaritet med dem. V nekter for at dette har skjedd. 

Den spanske regjeringen vedtok i 2021 en omfattende arbeidsreform for å bekjempe usikre arbeidsforhold i landet. Men reformen, sammen med amnestiet av opp mot 1,2 millioner illegale innvandrere, som kan ende på 3 millioner, har avdekket at arbeidsmarkedstilknytningen er blitt rene kamuflasjen av arbeidsledige og at det svarte arbeidsmarkedet har gode kår. Regjeringen erkjenner at det vil være nødvendig å tolke dataene på nytt for å isolere virkningen av den omfattende reformen og amnestiet.

På bare noen få år har innbrudd i boliger og fritidsboliger samt båt- og kjøretøyrelaterte tyverier sunket betraktelig. Politiet registrerer at i chatter på nett advarer kriminelle nå hverandre om å begå forbrytelser i Sverige. I Spania ser det ut til å gå stikk motsatt vei. Så kanskje det faktisk har betydning hvem som styrer?

Afghaneren kom til Hellas som enslig mindreårig asylsøker under migrantkrisen i 2016 og traff en kristen aktivist, som førte til at han konverterte. Han giftet seg med henne og sammen startet de en organisasjon for å hjelpe andre migranter. Han lærte seg engelsk i Moria-leiren og ble på alle måter ansett som en mønstermigrant. Men så dukket det opp et lik. 

Arbeiderpartiets taktikk i valgkampen var å skape frykt for en regjering med et sterkt FrP - og kanskje med en statsminister som het Sylvi Listhaug. Nå tar de svenske sosialdemokrater i bruk samme taktikk. S-leder Magdalena Andersson skremmer med at Sverigedemokraterna (SD) kan få stor innflytelse, kanskje med "11 eller 12 SD-statsråder" i neste periode. Men selv driver Andersson en valgkamp uten politikk - den skal nemlig meisles ut først etter valget 13. september.

Den nye migrasjonskrisen til Europa er et faktum. Europa, inkludert mange spanjoler, har snudd ryggen til den spanske statsminister Pedro Sánchez' innvandringspolitikk, og bekrefter nok en gang en regjering - og et EU - som ikke er seg sitt ansvar bevisst. Tallene florerer både på ankomster og returer, der det nye er at rundt 80.000 kom. De fleste er marokkanere, men har opprinnelse fra land sør fra Sahara. Disse får ikke spanske myndigheter returnert, noe som også skal være beskjeden fra øverste hold. 

Befolkningsendringen i Vest-Europa går sin skjeve gang. Er det noe positivt vi kan si om det, så er det at stadig flere blir oppmerksomme på at denne skjevheten må kontrolleres og begrenses. Derfor har for eksempel Arbeiderpartiet begynt å snakke om "bærekraftig innvandring", som var et skjellsord da HRS introduserte det, og stadig flere snakker om remigrasjon, inkludert i EU. Mer taust blir det når vi kommer til det som fremstår som det mest sannsynlige scenariet: Vi blir en minoritet på eget kontinent. Her er Norge som et lite land svært sårbart. I tillegg følger segregering og kulturelle endringer, ikke minst knyttet til islam. 

Hvert år presenterer Statistisk sentralbyrå (SSB) en undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring, og hvert år er spørsmålene - og derav svarene - intetsigende. Men nå mener SSB at de kan slå fast at det er økt skepsis til å ta imot flyktninger og asylsøkere. 

Det gikk som det måtte gå. Den britiske statsministeren Keir Starmer trakk seg som leder av Labourpartiet og går dermed av som statsminister, den fjerde på like mange år. Starmer var presset til to muligheter: Gå av selv eller bli kastet. Uten at Starmer har nevnt noe om sin etterfølger lyser ett navn lang vei: Andy Burnham. Så nå kan det bli anti-Thatcher for alle penga og inn med det Burnham kaller for «Manchesterisme» basert på politikken han som ordfører har ført i Greater Manchester.

Den nye danske regjeringen - langt rødere enn den forrige - har fått de danske sosialdemokrater til å strekke seg langt for at de skal få beholde regjeringsmakt. De ofrer den restriktive innvandrings- og integreringspolitikken, noe som ikke minst uttrykkes i gleden man finner hos de innvandringsliberale og lettelsen hos muslimske organisasjoner. Nå er det ut med stemmene som har stått for fornuft og handlekraft, og inn kommer multikulturelt tåkeprat. 

Den tidligere danske statsborgeren, islamisten Said Mansour (66), er funnet død i et fengsel i Marokko, sitt fødeland. «Han levde i Allahs navn, og han døde i Allahs navn», er hva familien har å si. Og nettopp at han levde i Allahs navn førte til at han ble utvist fra Danmark i 2016 og samtidig fratatt sitt danske statsborgerskap.

Spanias sosialistledede regjering vedtok en lovendring som kunne gi lovlig opphold til det de antok var ca. 500.000 illegale migranter i landet. Nå renner søknadene inn, og nærmer seg 1 million - dobbelt så mye som forventet. Men regjeringen er like optimistisk. 

Det vi antakelig med rimelig grad av sikkerhet kan slå fast er at Europas sikkerhets- og etterretningssjefer sier noenlunde det samme - og de sier det bak lukkede dører. At muslimer, typisk organisert i det muslimske Brorskapet, målrettet prøver å påvirke politiske partier, og dermed staten og samfunnet. De samme følger "selvsagt" landet lover, men bare så lenge lovene er forenelig med sharia. Deres endelige mål er et muslimsk samfunn, slik Bild refererer den tyske etterretningssjefen Sinan Selen. Like stille i dørene går ikke Güner Balci.

En undersøkelse fra Politihøgskolen forteller at godt over 70 prosent av politikerne i Norge sier de har opplevd hets eller trusler. Det er neppe så annerledes i andre land i Vest-Europa, og det var akkurat det Isabella Löwengrip - en influenser i Sverige - fikk kjenne smaken av. Hun trakk seg ut av politikken før hun tok steget inn.

Tallene fra SSB viser at det er mindre vanlig enn før å være medlem av tros- eller livssynssamfunn, men noen gjør det selvsagt langt bedre enn andre. Over 4,2 millioner av oss er medlem av et tros- eller livssynssamfunn, som tilsvarer 75 prosent av befolkningen. Medlemsfallet i Den norske kirke fortsetter, mens andre tros- og livssynssamfunn, unntatt jødedom, får flere medlemmer. Det er "andre kristne trossamfunn" som har flest medlemmer utenfor DNK, deretter følger islam. 

– Med meg som statsminister vil det fortsatt være en streng innvandringspolitikk for folk som kommer til Sverige, hevder den sosialdemokratiske lederen Magdalena Andersson. Siden den samme Andersson over flere tiår har gjort sitt for å rasistforklare Sverigedemokraternas innvandrings- og integreringspolitikk, blant annet med deres forkvaklede menneskesyn, at de svekker demokratiet og sprer islamistiske konspirasjonsteorier, vil hun nå åpenbart lede de svenske sosialdemokrater inn på samme linje. 

EU-domstolen ble bedt om å tolke rettighetene til en afghansk asylsøker. Asylsøknad hans var avslått i Tyskland og afghaneren skulle deporteres til Romania, hvor han først søkte asyl. En lov i Tyskland har kuttet ned på ytelsene for avviste asylsøkere, men ytelsene han fikk var ikke "verdige" nok for dommerne EU-domstolen. 

Eller kanskje ikke britene generelt, men det politiske lederskapet og sentrale myndigheter. Denne gangen er det historiske personer på pengesedler som skal erstattes av pattedyr, fugler, amfibier, insekter eller fisker hjemmehørende i Storbritannia. Det har sentralbanken bestemt etter at en rapport konkluderte med historiske skikkelser kan bli oppfattet som for «kontroversielle og ikke representative for Storbritannias kulturelle og naturlige mangfold». Med slik historisk presentisme må man visstnok ty til dyreriket - med unntak av menneskene - for å markere avstand til sine egne storheter.

Søndag landet de rødgrønne partiene en avtale om revidert nasjonalbudsjett etter å ha slitt milliarder i alle retninger. Nesten 6 milliarder kroner mer av oljefondet klarte Rødt, SV, MDG og Sp å trasse seg til for at Ap skal få beholde regjeringsmakta. Dermed er Aps selvskryt fra mai om å holde igjen på pengebruken og redusere bruken av oljepenger gjort til skamme, ikke minst fordi kriger i verden er et enormt økonomisk påfyll i Norges oljemarinerte økonomi. 

At den ikke-bærekraftige innvandringen skaper både økonomiske, sosiale og kulturelle problemer har vært kjent i flere tiår. Over tid har man klamret seg til halmstrået "integrering", men tiltakene har langtfra vært treffsikre nok og krav har vært fraværende eller i ankelhøyde. Nå har "attraktive innvandrerkommuner" fått nok, men politikerne måtte først presse dem til kanten av stupet. Ordførerne i Sarpsborg og Fredrikstad krever nå at det settes betingelser for tilflyttede innvandrere fra andre kommuner, såkalt sekundærflytting.