Mediekritikk

"Hovmod står for fall." Dette skriver Expressen på lederplass. Hovmodet er Sveriges konstante nedrakking av Danmark gjennom over 20 år grunnet danskenes realistiske syn på innvandring fra ikke-vestlige land. Svenskene går regelrett ned på knærne nå og løfter Danmark frem som et forbilde på innvandrings- og kriminalitetspolitikken. "Tenk om Sverige hadde vært litt mer ydmyk og politisk orientert", heter det videre fra Expressen. Vel, kanskje avisen skulle gå i eget arkiv og sett hvordan de selv i høyeste grad medvirket til å skape et mer og mer dysfunksjonelt Sverige som nå statsminister Ulf Kristersson og støttespilleren Jimmie Åkesson skal prøve å rydde opp i.

Oslo-byråd Usman Mushtaq mener at belastede bydeler i Oslo øst lider under forskjellsbehandling, da de etter hans tolkning ikke får samme drahjelp som andre kommuner som opplever krise. Men det Mushtaq - og Aftenposten - overser er at det er vel ingen kommuner som har fått så mye økonomisk støtte som nettopp de innvandrertette bydelene. Men "innvandring" nevnes ikke med ett ord, vi skal tilsynelatende tro at innvandrere kjemper for å få seg arbeid, og at samfunnet snur dem ryggen. I tillegg skjønner åpenbart ingen hvorfor mange kvinner holder seg bak hjemmets fire vegger.

Chefredaktør står fadder til en ny slags apartheid, hvor hver minoritet skal have sit eget radioprogram.

NRKs underholdningsredaktør, Charlo Halvorsen, mener sviktende seertall for statskanalens muslimske festprogram ikke er så viktig i det store bildet. - Dette er jo ikke så høye lørdags-tall, men dette er et viktig program som er litt større enn seg selv. Så vi er veldig fornøyde med «Festen etter Fasten» i år, sier han til Kampanje. 

"Selv om Amika har oppfylt alle krav til å være norsk, må han vente og vente på norsk pass. Nå har han ikke møtt familien på 10 år." Slik starter NRK en artikkel om en syrer som kom til Norge i 2015 og som venter på å få norsk pass. Men det er noe som skurrer.

Rektor ved Drammen videregående sendte en melding på skolens nettside der det ble presisert at det ikke var tillatt å praktisere bønn i undervisningstiden. Men mediene klarte å sette fyr i debatten ved å fremstille det som om muslimene som holder ramadan ikke fikk be i skoletiden. I trusselen, rettet mot rektors kontor, het det i dag skulle "foregå en lynsjing" på skolen. Politi og vektere er tilstede.

Drammens Tidende, med VG og NRK på slep, lager stor ståhei av at rektor på Drammen videregående skole presiserer at bønn i undervisningstiden ikke er tillatt. For nå er muslimske elever som har ramadan "sinte og sjokkerte". Det gjøres et poeng av at rektoren har slettet innlegget, der det insinueres at hun har endret holdning. Når krenkede muslimer sier hopp, så hopper media-Norge. Dertil virker det som en konkurranse om hvem som kan hoppe høyest.

(Langlesning) Hatkommentarer utgjør i utgangspunktet bare 0,4 prosent av 10,5 millioner kommentarer, viser ny rapport. Av disse o,4 prosentene er litt under hver tredje rettet mot muslimer. Likevel lar debattansvarlig i VG en ung muslimsk Ap-politiker påstå at en tredel av alle de 10,5 millionene kommentarer er hat mot muslimer, etterfulgt av en lang rekke påstander om selvopplevd hat og hets - fordi hun er jente og muslim. Pressen generelt bør slutte med paradegrenen "selvopplevde vonde historier" i hvert eneste tilfelle hetsen og hatet er udokumentert.

Så mye som nesten en tredjedel av all hatprat er rettet mot muslimer, fastslår ny rapport. Et enkelt regnestykke viser at hat mot muslimer er tilnærmet lik null. Blant 3,5 millioner mennesker med full mulighet til å spre edder og galle mot muslimer i norske kommentarfelt, er det færre enn maks 22 personer som velger å skrive noe sånt på en vanlig dag i Norge. Handlingsplaner og utredninger og påfølgende tiltak er meningsløs bruk av fellesskapets midler, men allerede er tallene misforstått og tolket til at over en million av kommentarene er muslimhets.

Aminzai har opplevd hets, både på nettet og i hverdagen. Hun har blitt lei seg, oppgitt og redd, skriver NRK. Til statskanalen sier den unge hijabkledde kvinnen at hun er lettet over den nye hatprat-rapporten. – Nå kan alle se at sånn er det faktisk, sier hun. Den unge Aminzai har tidligere framstått alt annet enn redd. Hun var paneldeltaker da utenriksminister Anniken Huitfeldt hadde samtaler med Taliban og har uttalt at Norge står i gjeld til afghanerne etter "deltakelse i brutal angrepskrig i Afghanistan". 

Rapporten fra tenketanken Nordic Safe Cities har skapt overskrifter i dag, som har til felles at det fokuseres på alle de grusomme kommentarene som må tåles på Facebook - og verst går det visstnok ut over muslimene. Ja, faktisk er hets på nett ødeleggende for det norske demokratiet. Men kan vi stole på det rapporten forteller? For er virkelig "kjerringa" kvalifisert til å være et angrep?

VG har valgt en noe spesiell innfallsvinkel for å belyse den drastiske økningen i antall henvendelser til et av landets største krisesenter. Mens voldssakene beskrives som både tyngre og mer komplekse enn tidligere, er det jo noe hyggelig ved det hele: Når volden øker får man jo hjulpet flere, får vi vite. Hvem som utøver den stadig grovere volden sies det ingenting om, men det hintes til at det kan ha noe med amerikansk knivstikking og kasting av jenter fra balkonger å gjøre.

Agder tingrett har enstemmig konkludert med at Lillesand kommune ikke har erstatningsplikt overfor søstrene som møtte kommunen i retten forrige uke. Familien fra Kongo, bestående av mor og fire døtre, beskyldte Lillesand ungdomsskole for mobbing og rasisme, men ble altså ikke trodd av tingretten.

Det er lite som irriterer meg mer enn NRKs framstilling av polakker. Tilsynelatende er polakkene en gruppe det er helt greit å generalisere om og se ned på grunnet "homohets", "forvitring av demokratiske institusjoner" og "kvinnefiendtlighet" - høyst sannsynlig fordi polakkene er hvite europeere som ikke ville tatt til orde for forfølgelse eller drap - og dermed ikke passer offerrollen NRK ellers er glad i å påføre minoriteter.

Sig goddag til en ny og omfattende mission, som skal fjerne alle "fobier", alt "had", al "stigmatisering", og hvor nøgtern journalistik skal afløses af idelogisk hjernevask for at ændre verden.

Det er ikke måte på hvor fælt de tre søstrene og moren skal ha hatt det, og nå krever de erstatning for både tapt arbeidsinntekt og menerstatning. Men hvor troverdige er egentlig deres historier?

"Henta heim barnebarna frå al-Hol-leiren: – Ingen teikn til at dei er radikaliserte" heter NRKs reportasje om bestefaren som selv oppdro et barn som tilsluttet seg kalifatet. Hvilken troverdighet mener NRK at denne figuren har når han uttaler seg om hva som er bra for barn? Er bestefarens bidrag til "forsking for å hindre at andre må gjere det same" på noen måte relevant eller nyttig for norske styresmakter? 

Virker strengere straffer? Det har vært ett av spørsmålene som har preget kriminalitetsdebatten. Aftenposten omtaler "fasiten": Det er historisk lav støtte til lengre straffer. Det kan det kan være ulike grunner det. Men ser vi til et helt annet land, med et helt annet kriminalitetsbilde enn Norge, viser realitetene på bakken at strenge straffer virker. Presidenten i El Salvador, Nayib Bukele, har tatt mål av seg å stoppe den enorme gjengkriminaliteten i landet, og han viser ingen nåde.

Det strømmer på med hjelp til de jordskjelvrammede i Tyrkia og Syria. At Israel ligger på 2. plass blant de land som stiller opp, forbigås i taushet.

Virkeligheden har for længst forvandlet sig til en scene – ligesom politik. Vi er alle blevet skuespillere for Vorherre med forløjede selvbilleder.

I 2015 kom 5.500 migranter syklende over fra Russland til Norge over Storskoggrensa i Finnmark. Nå, altså seks år etter, kan NRK fortelle at dette etter all sannsynlighet var en villet handling fra russiske myndigheter. Den "avsløringen" kom HRS med i 2016, men da ble det benektet fra alle hold. Realitetene har trange kår i Norge, selv om vi tror at vi har tilnærmet verdens beste presse.

Norske myndigheter må arbeide for å opprette andre tilførselsesveier til Europa for migranter fra Libya enn ruten over Middelhavet. Det var konklusjonen i NRKs Helgemorgen sist lørdag der representanter for Ap, Leger Uten Grenser og Sjømannsforbundet drøftet forholdene etter at den italienske regjeringen har vedtatt nye regler for ilandsetting av migranter fra skip som er stasjonert av hjelpeorganisasjoner i Middelhavet.

Dagsnytt 18 den 23. januar startet med et intervju med en hjelpearbeider fra Afghanistan som mente vi burde tilby afghanske kvinner som ble nektet å fullføre sine utdannelser av Taliban stipend slik at de kunne sluttføre utdannelsene i Norge. Var det bare HRS som stusset over hvem dette intervjuobjektet var?

NRK kom i går med en sak som på flere måter er oppsiktsvekkende. Den handler om varsling av "alvorlige funn på mottak for mindreårige asylsøkere". Men en kan spørre seg hvor alvorlige disse funnene er, både fordi tilsynsrapporten ikke er ferdig og fordi NRKs journalister ikke engang prøver å se saken i kontekst.