Nylig stemplet den tyske etterretningstjenesten Alternative für Deutschland (AfD) som antidemokratiske ekstremister. Nå har rapporten lekket, og har utløst en skarp debatt om etterretningstjenestens metoder og politiske motiver. Dette er en debatt som også bør knyttes til andre etater i mange europeiske land, da med samme utgangspunkt; kritiske spørsmål om metoder og politiske motiver.

- På vegne av regjeringen la jeg i dag frem Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Det skjer i den mest alvorlige tiden Norge har stått i siden 1945, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fredag, og skremte med at vi har Russland som nabo. Det han "glemte" å fortelle er at den nye sikkerhetsstrategien allierer oss med MENA-landene, der EU har en felles sikkerhetspolitikk med sitt "nabolag" - Midtøsten og Nord-Afrika. En farlig tid? Definitivt. 

I Europa er det i mange tilfeller vanskelig å utvise kriminelle utlendinger, selv om de har begått alvorlig kriminalitet. Hindringen er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og deres tolkning av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Nå har henholdsvis den danske og den italienske statsministeren, Mette Frederiksen og Giorgia Meloni, fått nok av å bli fratatt selvråderetten på feltet og begynt å samle underskrifter fra europeiske ledere til et åpent brev for å kreve praksisen endret. 

- Jeg har siden 1994, så 2006, deretter siden 2012, ment at den eneste måten å demokratisere/ fordele makt anderledes i de sunnimuslimske arabiske landene er gjennom å gi plass til bla MB, skriver ekspert på krig, fred, folkerett og internasjonal politikk, Cecilie Hellestveit, på Facebook, der MB er en forkortelse for Det Muslimske Brorskap. Hellestveit får støtte av førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Bjørn Olav Utvik, mannen som trykket like på et Facebook-innlegg etter 7. oktoberterroren som fastslo «Vi er imponert over dyktigheten og motet til Hamas-soldater».

Journalist Rimi Iraki, tidligere NRK, nå samfunnsredaktør i Romerikes Blad, har ytret seg i egen avis, der hun viser til at etterkommere av innvandrere nå vil "reise hjem igjen". Det gjelder spesielt etterkommere i hennes egen generasjon (Iraki er 42 år) som har høy utdanning, gode karrierer og gode norskkunnskaper. Problemet deres er at de "ikke føler seg godtatt som norske". Hennes kommentar har fått stor oppmerksomhet på sosiale medier - og det er bra, for dette er en fremlegging som behøver offentlighetens søkelys. 

Se for deg at du jobber som barnevernspedagog et sted i Norge. Du samtaler og hjelper barn, unge og deres familier daglig. Selvfølgelig har du hørt om krigen på Gaza, men du støtter langt ifra Israel i denne krigen. Du har egentlig tenkt at jødene i Norge overdriver situasjonen.

Hamas og Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP) er to av gruppene som gjennomførte terrorangrepet 7. oktober 2023, og deres militser, henholdsvis Izz al-Din al-Qassam -brigadene og Abu Ali Mustafa Martyrbrigader, driver fortsatt væpnet kamp mens israelske gisler holdes på Gaza. Nå takker både Hamas og PFLP Norge og LO for innsatsen. LO sendte sågar pressemelding om boikottvedtak mot Israel direkte til Hamas.

Av og til dukker det opp en og annen artikkel som får en til å reflektere over ting de færreste tenker nøye gjennom. Morten A. Strøksnes har skrevet en slik artikkel i siste Dag og Tid.

Ifølge The Wall Street Journal blir ikke bare Europas terrorister yngre, det er også vanskeligere å finne dem. Det får internett skylden for, da de fleste radikaliseres der - og det raskt. I de siste månedene er dusinvis av tenåringer, ned i 13-14-årsalderen, blitt arrestert i Europa. I fjor ble for eksempel en Taylor Swift-konsert i Wien avlyst etter at tre mistenkte mellom 17 og 19 år ble arrestert. CIA forteller at de hadde nådd langt i planleggingen av et angrep med mål om å drepe hundrevis av mennesker.

Å føre den mest islamvennlige politikken, altså å tilrettelegge optimalt for utøvelse av islam i det offentlige rommet, er et symtom som rir politiske partier i Norge, i Skandinavia, og i Vest-Europa som er mare. En mare for det frie, sekulære demokratiet. Resultatet av frieri til muslimske velgere ved neste valg, gjør at vi med største selvfølgelighet forlater eldgamle prinsipper basert på fornuft og hva som tjener nettopp det frie demokratiet. Politikerne gjør oss til slaver av islams utallige, samfunnsnedbrytende dogmer. Dette er en realitet som ikke kan benektes lenger.

Den britiske groomingskandalen fortsetter, og den fortsetter fordi den aldri ble stoppet. Politikerne vet at problemet er der, og de vet at velgerne bryr seg om problemet. Så hvorfor skjer det ikke noe? Noe raskt og tydelig?

Noen ganger kan en gammel tittel si mer om vår samtid enn overskrifter i dagens nettaviser. "The White Man's Burden", som Kipling skrev i 1899, har vært tolket både som ironisk og bokstavelig – en slags kolonial oppfordring til å "sivilisere" andre. Den hvite mannens byrde den gang var å løfte de "primitive" opp til europeisk standard, selvsagt definert av den hvite mann selv. Den gang kom byrden med gevær og misjonærer. I dag? I dag kommer den med pekefingre, skråsikkerhet og tastaturaktivisme.

Norge bygger hus til islamske terrorister i Nigeria. De samme terroristene dreper kristne i et pågående folkemord. - Vi har latt dette skje, sier folkerettsjurist Cecilie Hellestveit til Magasinet Stefanus. Hellestveit mener at det viktigste er å forklare Boko Haram at de kristne må få leve: - Det finnes ingen tradisjon eller lovskole i islam uten plass til religiøse minoriteter, i alle fall med et minimum av beskyttelse. Dette må vi insistere på også i møte med det monsteret som Boko Haram representer. - Europeerne har vært kolonialistiske og nedlatende, fastslår Hellestveit.

Valget av pave er viktig for verdens katolikker, men også for politikken. Vatikanet har hatt observatørstatus i FN siden 1964 og kan påvirke debatter, spesielt i Generalforsamlingen og i fora som Menneskerettighetsrådet. Den nyvalgte pavens fokus på dialoglinje kan føre til et enda tettere samarbeid med muslimske stater i FN, som jevnt og trutt fremmer resolusjoner mot Israel. Dette kan forsterke den eksisterende alliansen mellom katolske og muslimske land i spørsmål om Palestina, som vi har sett i resolusjoner om Øst-Jerusalem og flyktningers rett til retur. 

For noen dager siden tok Frp til orde for å tillate surrogati i Norge. Frps Julianne Ofstad viste til en Norstat-undersøkelse der 80 prosent av norske kvinner mener surrogati burde være lov, og at 65 prosent svarte at de selv kunne vært surrogatmor for andre.

Medieundersøkelsen 2025 bekrefter nok en gang at fagorganiserte (NJ) journalister er rødgrønne.

I den tyske avisen Bild synes det å være stor begeistring for den nye regjeringens grep om den ikke-bærekraftige innvandringen. Avisen beskriver et brev fra regjeringen til politiet, der det fremkommer at asylsøkere kan nektes innreise til Tyskland, som følgende: "Vanskelig å tro: Ett enkelt brev er nok! Og lov og orden hersker igjen ved Tysklands grenser!" Og i Norge har UDI-veteranen Frode Forfang oppdaget at asylsystemet ikke fungerer, og vil skrote hele ordningen slik den er i dag.

Takk for friheten, heter det over det ganske land i dag. I dag samles vi for å markere 80 år siden frigjøringen i 1945 – en seier som ikke bare avsluttet en verdenskrig, men som knuste nazismens jerngrep om Europa. Vi feirer friheten, men la oss være tydelige på hva slags frihet vi snakker om. Dette var seieren over en ideologi som trampet på menneskeverdet, som systematisk utslettet seks millioner jøder og millioner av andre i historiens mest grusomme folkemord. Vi må våge å se parallellene i dag.

Det foreligger en tiltale i Eskiltuna som i seg selv vitner om en helt ny æra for jenter og kvinner, skapt av politisk ledelse i Vest-Europa. En 27 år gammel kvinne er drept ved kvelning i september i fjor fordi hun ønsket å skille seg. Tiltalen viser til fulle at drapet var planlagt i detalj og dermed er et overlagt æresdrap, ifølge aktor. Kvinnens ektemann stod bak selve drapet. Moren hans, søsken og svoger er også på tiltalebenken for drapet. Aktor mener at denne moren til denne ektemannen ga ordren om drapet og deltok i planleggingen. Ettersom flere av de involverte har doble stasborgerskap (svensk og syrisk) liger det an til utvisninger.

Siden 2022 har andelen sysselsatte gått ned, melder SSB. De beskriver det som at økningen i sysselsettingen stort sett har vært svakere enn økningen i befolkningen.

Israel og India har til felles at de står overfor naboland med statsstøttede terrorgrupper som opererer blant sivile. Mens Israel har Palestina, har India Pakistan. Israel kjemper mot Hamas og Hizbolla, India kjemper mot Lashkar-e-Taiba og Jaish e-Mohammed.

Dette har vi ventet på at skulle skje i mangfoldige år. Ei somalisk jente (16) i Danmark ble dumpet av familien i ulike lukkede leirer i Somalia for å avlæres alt det danske. Oppholdet varte i nesten halvannet år før hun klarte å rømme. Ved hjelp av Den danske advokatforeningen og en tenketank, går jenta, Amal, nå til sak mot Århus kommune og Utenriksdepartementet. Hun krever oppreisning på opp mot 400.000 norske kroner. Vinner hun frem, står nok mange i kø i hele Skandinavia for å gjøre det samme som Amal. Amal kan altså skape en historisk presedens.

Hamas manipulerte dødsstatistikken på Gaza, og hvordan det ble gjennomført avdekkes i rapporten som professorene Lewi Stone og Gregory Rose har utarbeidet. Rapporten er videre egnet til å se på hvordan Hamas' strategiske propaganda har blitt løftet av både Norge og FN, og sågar dannet grunnlag for folkemordsanklager. Rapporten avkler både Hamas historiefortellinger og vestlige mediers ukritiske rapportering. Det påståtte folkemordet er en myte, og rapporten viser hvordan det israelske militæret gjennomgående har forsøkt å unngå å skade kvinner og barn.

Ifølge den danske kirkeminister Morten Dahlin (V) skal unge dansker ikke kun ha noe å kjempe med, men noe å kjempe for. Og dette "for" kan ikke skilles fra kristendommen, fastslår han.

Det danske rikspolitiet har kartlagt familier der flere generasjoner er tungt involvert i kriminalitet. Av de 35 kartlagte familiene bestående av 635 familiemedlemmer, har under halvparten dansk statsborgerskap. Kriminaliteten de begår beskrives som organisert og klanbasert, og nivået er på linje med grov gjengkriminalitet. Politikerne har i årevis forsiktig prøvd ulike tiltak for å bekjempe denne systemtruende kriminaliteten, men de mislykkes. Spørsmålet som ubønnhørlig presser seg frem er dette: Hvorfor utvises ikke disse familiene, i alle fall dem som ikke er danske statsborgere? Er det fordi politisk ledelse frykter den offentlige medieskapte gapestokken?