Solmaz Refling

Noen ganger kan en gammel tittel si mer om vår samtid enn overskrifter i dagens nettaviser. "The White Man's Burden", som Kipling skrev i 1899, har vært tolket både som ironisk og bokstavelig – en slags kolonial oppfordring til å "sivilisere" andre. Den hvite mannens byrde den gang var å løfte de "primitive" opp til europeisk standard, selvsagt definert av den hvite mann selv. Den gang kom byrden med gevær og misjonærer. I dag? I dag kommer den med pekefingre, skråsikkerhet og tastaturaktivisme.

Jonas Benyoub kritiserer Theaterkafen for bare å ha portretter av folk med hvit hud hengende på veggen. Disse portrettene er ikke resultatet av et offentlig utvalg eller et slags rettferdighetsregnskap. De er en personlig gest, en tradisjon som familien bak stedet har holdt i hevd i over hundre år. Hvert år velger de ut én person fra kulturlivet – ofte en stamgjest – som får æren av å bli tegnet og hengt opp. Og ja, det følger med en livslang middagsinvitasjon. Det er ikke en samfunnsoppgave. Det er noe privat.