Det måtte komme en dag. Familiers grove kriminalitet mot egne barn ved å dumpe dem i u-land der menneskerettigheter ikke eksisterer mer enn knapt på papiret. De frihetsberøves i koranskoler, utsettes for vold og indoktrinering, fratas kontakt med egen familie, ja, de er rett og slett fanger i familiens hjemland uten en eneste rettighet.
De skal med tvang, vold og indoktrinering finne sin plass i vårt samfunn som om de levde i Somlia eller eksempelvis i Pakistan eller i Irak.
Sviktet, sier jurister
Det har politisk tyngde når et lands ledende jurister stiller seg bak et søksmål mot offentlig myndigheter, her ved Århus kommune og Utenriksdepartementet (UD).
«De to myndighetene levde ikke opp til sin forpliktelse til å hjelpe», skrev Advokatforeningen i en pressemelding.
Dette kan slås så tydelig fast fordi kommunen overhodet ikke var uvitende om Amals situasjon. Kommunen visste at Amal var i en kritisk situasjon – i Århus. Tross flere varsler og rop om hjelp, gjorde kommunen ikke noe for å hjelpe jenta. Derfor kunne familien uhindret ta Amal med på «ferie» til Somalia i 2018.
Etter at familien ankom Somalia, ble Amals verste frykt virkelighet, og frykten hun hadde uttrykt til Aarhus kommune ble virkelighet, skriver Den korte avis. Hun ble sperret inne og utsatt for daglig indoktrinering i islams tekster, utsatt for fornedrende behandling og vold.
Over ett år senere, i november 2019, klarte Amal sammen med noen andre jenter å rømme fra det som omtales som «gjennopplæringsleir», altså en omskoleringsanstalt. Hun tok seg til hovedstaden Mogadishu der hun gjemte seg samtidig som hun ba UD om hjelp. Ifølge Amal visste UD allerede 11. november hva som hadde skjedd med henne, og om hvilken fare hun var i der hun gjemte seg i Mogadishu. Verken Norge eller Danmark har ambassade i Mogadishu, den ligger i Nabolandet Kenya i Nairobi. Først 19. januar 2020 kontaktet den danske ambassadøren i Nairobi somaliske myndigheter om Amals situasjon.
Dagen etter dukket ambassadøren opp i Mogadishu og fulgte Amal til Flyet. UD var altså fullt informert i to måneder om krisen Amal var i, der hun gjemte seg i Mogadishu.
Ansvaret ligger på myndighetene
Amal-saken er en del av tenketanken Justisia og Advokatforeningens prosjekt. De to organisasjonene har mottatt støtte fra Dreyers Fond for å dekke kostnadene knyttet til saken sammen med en stiftelsen. Direktør i Justisia, Birgitte Arent Eiriksson, er krystallklar på hvorfor de går til sak på vegne av Amal:
«Ved å bringe denne saken til retten håper vi å gi Amal rettens ord for at kommunen og departementet har et ansvar for å beskytte og hjelpe barn som sendes eller skal sendes til gjenopplæringsleirer i utlandet med den fysiske og psykiske mishandlingen dette medfører.
Ja, det har HRS ment siden vi kartla forsvinningen av Samira fra Tromsø i 2003 etter tips fra hennes lærer. Det viste seg at Samira ble dumpet hos fami9lien i Garowe der væpnet vakt fuldt henne hver dag til en koranskole. Hu var blitt «for norsk», i henhold til foreldrene som selvsagt befant seg i trygge Norge. Samira fikk ingen hjelp, verken fra kommune eller UD til å komme seg hjem den gang.
Amals advokat og tidligere direktør for Det danske institut for menneskerættigheder, Jonas Christoffersen, sier det på denne måten:
«Vi mener at Aarhus kommune har et ansvar fordi de ignorerte spesifikke advarsler fra Amal om at foreldrene hennes ønsket å sende henne til en gjenoppdragelsesleir, og Utenriksdepartementet har et ansvar fordi de ikke reagerte effektivt og tok de tiltakene man ville forvente da hun flyktet fra leiren og ba om hjelp til å komme seg hjem.»
Den historiske stevningen
Her er den historiske stevningen i sin helhet, fremlagt som tre påstander:
1) Aarhus kommune gjorde ikke nok for å forhindre at Amal ble sendt til en gjenopplæringsleir
Aarhus kommune visste i perioden juli 2017 til juli 2018 at det var en risiko for at Amal ville havne i en muslimsk gjenopplæringsleir i Somalia, hvor hun kunne bli utsatt for alvorlig mishandling.
Ifølge Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) har offentlige myndigheter en plikt til å iverksette etterforskning i saker der det foreligger en rimelig begrunnet mistanke om at en borger blir behandlet eller står i fare for å bli behandlet i strid med blant annet EMK artikkel 3 (det prosessuelle kravet), og dels en plikt til å ta rimelige skritt for å beskytte en borger mot behandling som er i strid med blant annet EMK artikkel 3 (det materielle kravet).
Aarhus kommune har tilsidesatt sin positive plikt til å forhindre risikoen for at Amal – slik som skjedde i juli 2018 – blir sendt til en muslimsk gjenopplæringsleir i Somalia.
For dette må Aarhus kommune betale 300.000 danske kroner.
2) Aarhus kommune og Utenriksdepartementet gjorde ikke nok for å effektivt undersøke om Amal ble tvangsmessig plassert i en gjenopplæringsleir
Verken Aarhus kommune eller Utenriksdepartementet gjorde nok for å undersøke mistanken om at Amal ble plassert i en muslimsk gjenopplæringsleir i Somalia. Dette til tross for at det i perioden fra august 2018/februar 2019 og frem til november 2019 var klart for kommunen og departementet at Amal kunne ha blitt sendt til en gjenopplæringsleir.
Når det foreligger en rimelig begrunnet mistanke om overgrep eller andre forhold som blant annet omfattes av: EMK artikkel 3 krever at offentlige myndigheter iverksetter en etterforskning. Denne undersøkelsen må være tilstrekkelig til å avgjøre om det bør iverksettes tiltak for å beskytte den aktuelle borgeren. Verken Aarhus kommune eller Utenriksdepartementet tok skritt for å gjennomføre effektive og rimelige etterforskninger av mistanken om at Amal ble tvangsplassert i en muslimsk gjenopplæringsleir i Somalia.
For dette må Aarhus kommune og Utenriksdepartementet til sammen betale 50.000 danske kroner.
3) Utenriksdepartementet gjorde ikke nok for å hjelpe Amal med å komme seg i sikkerhet og raskt returnere hjem til Danmark.
Utenriksdepartementet visste at Amal gjemte seg i Mogadishu og var i fare for å bli identifisert og returnert til gjenopplæringsleiren. Likevel ble det ikke tatt noen effektive skritt for å få Amal i sikkerhet.
Utenriksdepartementet ble informert om Amals sak i februar 2019 og ble kontaktet av Amal 9. november 2019. Det var imidlertid ikke før 19. januar 2020 at Utenriksdepartementet tok effektive skritt for å bistå henne med returen ved å kontakte somaliske myndigheter. Dagen etter kunne ambassaden bestille returbilletter for Amal, hvoretter ambassadøren kunne reise til Somalia 21. januar 2020 og derfra eskortere Amal ut av Somalia.
Ifølge EMK må statene i tilfeller der det foreligger eksepsjonelle omstendigheter knyttet til borgerens opphold i utlandet, sørge for effektivt vern og unngå vilkårlighet i behandlingen av saker.
Utenriksdepartementet har ikke etterkommet dette.
For dette må Utenriksdepartementet betale 50 000 danske kroner.
Sitat slutt.
Hvorfor ikke tiltale foreldrene?
I desember 2022 reiste Amal krav om erstatning mot Aarhus kommune og Utenriksdepartementet. Begge har avvist kravet, så nå, som nevnt, er det opp til retten å avgjøre om deres passivitet er brudd på lover og konvensjoner.
Amal befinner seg nå i Danmark der hun tar høyere utdanning. Hun har ikke ønsket å anmelde foreldrene sine til politiet, og politiet har ikke tatt skritt for å iverksette straffesak mot dem. Dette er nok et svik. Det er helt klassisk at barn som dette ikke ønsker å anmelde foreldrene sine. Det er vanskelig for ethvert barn – uansett bakgrunn. Nettopp derfor burde politiet gå til sak mot foreldrene, og slik ta byrden av skuldrne til Amal.
Vi skal ta høyde for at politiet vurderer at en anmeldelse fra deres hold mot foreldrene, vil medføre en ekstra byrde for Amal. Men noen må gå først og slik forebygge at andre havner i samme situasjon.
Et annet sentralt spørsmål er: Har Amal yngre søsken? Har de opplevd noe liknende? Det må politiet alltid spørre seg selv om i saker knyttet til æresvold. Ved æresvold betyr det nesten alltid at hele familien lever i æreskulturens klør.
Illustrasjon: HRS