Norge og Danmark fjerner seg hverandre mer og mer. For er det noe våre hjemlige politikere har glemt fullstendig så er det at vår nasjon både har utviklet seg og hviler på en kristen forankring.
I Norge blir kristendommen behandlet som en gjøkunge der man har endt opp med å skille stat og kirke, og dermed fjernet oss fra en viktig del av vår tradisjon og kulturarv. Et av de dummeste argumentene i denne debatten om skillet, var at kirken skilte seg fra staten, ikke folket. Realitetene var nok heller å tilfredsstille det «mangfoldige Norge», der ikke minst muslimer har gjort seg bemerket.
Per i dag er det til og med vanskelig å finne ut av hvilken norsk statsråd kirken sorterer under, kristendommen skal visstnok bare tilhøre fortiden.
Så er det en helt annen bevissthet om dette i Danmark, der de heller ikke har fjernet en egen kirkeminister.
Kampvilje
– Du går i krig for ditt fedreland og for det verdigrunnlag som din nasjon hviler på – og det er også kristendommen, sier kirkeminister Morten Dahlin til Berlingske.
Han viser til at når statsminister Mette Frederiksen (S) og kunnskapsminister Mattias Tesfaye (S) snakker om «åndelig forsterkning», snakker de først og fremst om skole, utdanning og litteratur. Men betydningen av kristendommen, kan ifølge kirkeministeren ikke skilles fra danskhet og Danmark.
– Jeg påstår ikke at alle skal kunne evangeliene til siste setning eller ha et sterkt personlig forhold til Gud eller bibelen. Vi er et luthersk samfunn som ikke måler kristendom på den måten. Men vi mangler bevissthet om kristendommens verdi nå, hvor vi trenger en dobbel opprustning av Danmark.
Det er altså ikke nok å ha noe å kjempe med, men vi må også ha noe å kjempe for. Men Dahlin frykter, basert på nye tall for kampviljen, at mange av dagens unge i Vest-Europa ikke vil dø for fedrelandet – eller «hjemlandet», som i seg selv er blitt et noe kontroversielt begrep gitt innvandringen til Vesten.
Selv Putins krigføring i Ukraina bidrar ikke til at de unge våkner. Den internasjonale meningsmåling avdekker at under én av tre (29 prosent) vesteuropeere ville kjempe for landet sitt i tilfelle krig i 2024. Hele 52 prosent sier nei. Tallene er imidlertid høyere for land i Europa som ikke er EU-medlem, der 61 prosent sier ja, mens 30 prosent sier nei.
Men tallene bekymrer Dahlin, som bemerker at det er en «stor overlapping» mellom steder i verden der (religiøs) tro er fremtredende i samfunnet – som i Latin-Amerika, Midtøsten og Sør-Asia – og land der kampviljen er høy.
– Vi har aldri hatt mer å kjempe for, men på den annen side har det sjelden vært færre som sier ja til at de er villige til å kjempe for det. Etter min mening er det ingen tvil om at noe av årsaken til dette er lavere nasjonal samhørighet og lavere grad av patriotisme. Det må vi endre, sier Dahlin.
Religionsfrihet – ikke religionslikhet
På spørsmål fra Berlingske om det er slik at å kjempe for Danmark er å kjempe for kristendommen, rygger ikke Dahlin:
– Ja, det er både i kristendommen, troen og den kristne kulturarven at man finner den kampviljen. Det betyr ikke at man skal være gudfryktig eller religiøs, men det ville være et nasjonalt selvmål å skille kirken, troen og kristendommen fra Danmark. Det skal man ikke gjøre – og dermed kjemper man selvsagt også for kristendommen.
Når journalisten påpeker at flere vil oppfatte en slik holdning som illiberal, har statsråden svaret klart:
– I så fall har vi en illiberal grunnlov – og det tror jeg ikke vi har. Vi har religionsfrihet, men ikke religionslikhet i Danmark. Kristendommen har en spesiell status i vår grunnlov. Det skal vi ikke gjemme oss for. Det skal vi være stolte av.
Det vises til at Anders Fogh Rasmussen i sin tid som statsminister og leder i Venstre mente at religion er en privatsak som ikke burde blandes med politikk. Denne uttalelsen kom samtidig med at karikaturstriden blusset opp i Danmark, der muslimer verden over organiserte seg i voldsomme opptøyer mot Danmark og andre land som publiserte karikaturer av Muhammed. Men vil så Dahlin bryte med prinsippet om ikke å blande religion og politikk?
– Det kan vi ikke unngå – og den oppfatningen har også blitt utfordret på to fronter. For det første, innvandring fra muslimske land. Plutselig har vi hundretusenvis av mennesker i Danmark som definitivt ikke tror at religion er en privatsak. Vi trenger et motsvar på det. For det andre har vi den synkende forsvarsviljen som skyldes at vi har glemt verdiene, ånden, kulturen og dermed også troen.
Muslimer
At muslimske verdier vanskelig lar seg forene med vestlige frihetsverdier begynner å bli klart for mange, men i motsetning til mange andre land tør Danmark ta debatten offentlig. Og kirkeministeren frykter ikke for å fortelle at han er dypt bekymret for konsekvensene av innvandringen.
Forsvarsdepartementet har selv kartlagt barrierene for å rekruttere ikke-vestlige innvandrere og etterkommere til Forsvaret i en rapport. Den viser blant annet at unge mennesker med ikke-vestlig bakgrunn er «ambivalente» til tanken på å bli utplassert i land som Midtøsten, og at de ikke oppfatter seg selv som «danske nok» for Forsvaret.
– Hvis en definerer seg selv som en motpol til danskheten, så er man jo ikke en del av «vi» – og det er et stort problem. Å være dansk handler ikke bare om å gå på jobb og forsørge seg selv. Det handler også om å være en del av det danske fellesskapet.
Han understreker at det hans holdninger burde være både uprovoserende og ukontroversielt.
– Hvis du sitter hjemme og synes det er veldig provoserende at Danmarks kirkeminister sier at Danmark er et kristent land basert på kristne verdier, så har vi sannsynligvis et større problem, fastslår han.