Rapporten Hamas Casualty Reports are a Tangle of Technical Problems fra Henry Jackson Society (HJS), skrevet av professorene Lewi Stone og Gregory Rose og publisert i april 2025, analyserer tapsdata fra Hamas-kontrollerte Helsedepartementet (MoH) i Gaza under Hamas–Israel-krigen (oktober 2023–mars 2025). Rapporten avdekker systematiske feil og manipulasjon i MoHs data, som påfølgende har blitt brukt til å fremme en desinformasjonskampanje mot Israel.
Forfatterne er akademiske tungvektere, der Lewi Stone er professor i matematisk epidemiologi ved avdelingen for matematiske vitenskaper ved RMIT University i Melbourne, Australia. Professor Stone har flere tiår med erfaring som biomatematiker med sterke forskningsinteresser innen epidemiologi, statistikk, matematisk modellering og tverrfaglig forskning, og har lang erfaring med kvantifisering av krigføring, leser vi i rapporten.
Gregory Rose er æresprofessor i juss ved Australian National Centre for Ocean Resources and Security (ANCORS) ved University of Wollongong i Australia. Hans ekspertise er innen internasjonal rett, og hans forskningsområder inkluderer internasjonal rett knyttet til væpnet konflikt, terrorbekjempelse, transnasjonal miljøkriminalitet og marin miljøforvaltning, leser vi videre.
Rapporten er også tungt kildebelagt og utgjør en overbevisende, kunnskaps- og faktabasert analyse av den israelske krigføringen, og hvordan den på ingen måte kan klassifiseres som «folkemord». Snarere er rapporten et viktig vitnesbyrd om hvordan vestlige, demokratiske land har latt seg manipulere av det Hamas-kontrollerte Helsedepartementets egne fortellinger – en manipulasjon Norge i særstilling har vist seg villig til å utsettes for og til og med forsterke gjennom sin påfallende utenrikspolitikk i regionen.
Funnene
HJS-rapporten presenterer 11 sentrale funn basert på analyse av MoHs egne data, inkludert en liste over 50 021 identifiserte drepte per 25. mars 2025. Hvis vi korter funnene ned, kan de oppsummeres som følger:
- Israel forsøkte å begrense sivile tap: MoHs data viser at Israel Defense Forces (IDF) forsøkte å unngå skade på kvinner og barn. For eksempel utgjorde kvinner og barn 34 % av dødsfallene i Khan Yunis (januar–mai 2024), mot Hamas’ påstand om 70 %.
- Mindre sivil skade enn rapportert: Kumulative data indikerer at kvinner og barn utgjorde 51 % av dødsfallene, mens 45 % var menn i stridsdyktig alder (18–59 år), noe som antyder færre sivile tap enn Hamas’ har fortalt.
- Overvekt av mannlige drepte: Nye data (oktober 2024–mars 2025) viser 76,3 % mannlige drepte, hvorav 58 % var i stridsdyktig alder, og færre kvinner og barn (38 %).
- Nedgang i antall drepte: Drapsraten falt betydelig gjennom 2024, ned til 10–20 % av nivået i oktober 2023–januar 2024.
- Motstridende narrativer: Hamas’ mediekontor (GMO) overdrev andelen kvinner og barn, i strid med MoHs egne rådata, som viste flest mannlige dødsfall.
- Forvirrende data: MoHs data mangler kronologisk orden og datostempling, noe som hindrer analyse av tapstrender.
- Tvilsom dataintegritet: 15 070 uidentifiserte drepte per mars 2024 og tvilsomme identifiseringsprosesser skaper tvil om dataenes troverdighet.
- Utelater terrorister: Kjente Hamas-stridende ble ofte utelatt fra listene, noe som senker andelen sivile tap.
- Misvisende forklaringer: MoHs informasjonsdirektør ga motstridende forklaringer på dataanomalier.
- Feilaktige utenlandske rapporter: Akademiske og medisinske rapporter overdrev antall drepte og/eller feilaktig hevdet målretting av sivile, i strid med MoHs data.
- Desinformasjonssuksess: Hamas’ manipulerte data ble bredt akseptert, støttet anklager om folkemord og ga en strategisk seier.
Rapporten sannsynliggjør også at de om lag 9.000 personene som statistisk sett ville ha dødd en naturlig død i løpet av krigen, er inkludert i tallene over falne.
Smidig innpakket og bredt formidlet i pressemeldinger fra Hamas Government Media Office (GMO) som hevdet at 70 % av dødsfallene blant kvinner og barn var i strid med de mer pålitelige rådataene fra Helsedepartementet. GMO-data viste at dødsfallene blant barn var flere enn blant voksne kvinner eller menn, mens Helsedepartementets data viste at det var flest menn. Likevel var Helsedepartementets «dashboard»-infografikk og offentlige uttalelserpåviselig falske sammenlignet med deres egne datasett; for eksempel deres gjentatt publisering av en dødsrate på 70 % blant kvinner og barn som var inkonsekvent med deres detaljerte datasett fra sykehuskilder. Disse ulike motsetningene gjorde det mulig for Hamas å argumentere for ulike fortellinger utfra hva som passet, presiserer professorene.
Skaden er skjedd
Det vil være vanskelig, for ikke å si umulig, å reversere de skadevirkningene propagandaen har gitt. I Norge er Hamas’ påviselig falske historier implementert i regjeringens politikk – fakta og bevis for at Israel har gjort hva de kunne for å forhindre sivile tap er uinteressant for norske myndigheter. De har valgt Hamas – og står for det. Terror er alminneliggjort og krigspropagandaen fra Hamas høres nøyaktig lik ut som uttalelsene fra utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). Det vil ikke endre seg i tiden som kommer.
Rapporten fra Henry Jackson Society er svært grundig, men den er ikke den første i sitt slag. UN Watch har publisert rapporter som påpeker den samme viljen til å godta Hamas-versjonen av krigen til tross for bevis for at de tar feil. Hele FN-systemet er gjennomsyret av skjev behandling av Israel, og Norge er helt sentral i de stadige dobbeltmoralske holdningene der Israels rett til sikkerhet nedvurderes og palestinske forpliktelser til å bekjempe terrorisme aldri løftes. Feilaktige og manipulerte tall og overdrevne rapporter om sivile dødsfall har blitt brukt til å anklage Israel for krigsforbrytelser og folkemord, noe som har fått bred internasjonal resonans.
Hamas har allerede blitt belønnet med norsk anerkjennelse av Palestina som stat, og det absurde påfunnet med åpningen av palestinsk ambassade i Oslo. Vi har i en rekke saker belyst norske bindinger til terrorvirksomhet mot Israel, og med disse bindingene vil ingen fakta kunne endre regjeringens ståsted. De har valgt side og bryr seg ikke lenger om hva som er sant eller usant. Hamas’ kontroll over tapsdata har blitt brukt som et kraftig våpen i informasjonskrigen, godt støttet – og fortsatt støttet – av Norge og FN.
Stone og Rose argumenterer for at å stille spørsmål ved Hamas’ tall ikke bagatelliserer lidelsene, men snarere avslører en umoralsk strategi der sivile tap ble brukt som et propagandaverktøy. Hamas’ militære svakhet – deres uunngåelige nederlag mot IDF – ble kompensert ved å maksimere fortellingen om sivile ofre.
Stone og Rose understreker at desinformasjonen, ukritisk akseptert av medier og aktivister, har villedet verdens opinion og fått varige konsekvenser for konflikten. Og verre skal det bli, det er bare å se på den planlagte «fredskonferansen» neste måned, der FN planlegger å overkjøre Israel og fjerne jøder som befinner seg på Vestbredden – basert på beviselig falsk Hamaspropaganda.