Det var 17. september 2024 at kvinnen ble funnet død i leiligheten sin i bydelen Nyfors i Eskilstuna. Hun hadde ikke møtt opp på jobb, noe som førte til at pårørende slo alarm. Kvinnens ektemann, en 37 år gammel mann med dobbelt statsborgerskap (Syria og Sverige), er mistenkt for å ha kvalt henne til døde to dager tidligere – etter en lang periode med overvåking og planlegging der flere familiemedlemmer var involvert.
Aktor mener det finnes sterke bevis for at drapet var planlagt i detalj. Den 55 år gamle moren, som også har dobbelt statsborgerskap, er siktet for å ha gitt direkte ordre om drapet og deltatt i planleggingen. I tillegg skal hun ha forsøkt å oppfordre en annen mann til å myrde kvinnen tidligere i september, noe som ble fanget opp i et opptak av en samtale.
Bevisene ble fjernet og brent
Ifølge tiltalen, ankom ektemannen Sverige fra Hellas dager før drapet, hvor han hadde bodd i flere år. Sammen med hennes 26 år gamle bror og en 36 år gammel mann – også svenske og syriske statsborgere – startet en nitid overvåking av kvinnen. De fulgte etter henne i sentrale Eskilstuna om natten, dokumenterte bevegelsene hennes og ventet på den rette anledningen til å slå til.
Den aktuelle søndagen, 15. september, tok ektemannen toget fra Flen til Eskilstuna, hvor han ifølge tiltalen konfronterte og myrdet sin kone i hennes hjem. Kort tid etter sendte han et bilde fra en parkeringsplass til broren sin og startet flukten ut av landet – noe flere familiemedlemmer mistenkes for å ha hjulpet ham med.
Den 26 år gamle broren er mistenkt for å ha mottatt en pose med bevis fra åstedet, som han senere skal ha brent i en skog i Flen kommune. Kvinnens mobiltelefon ble også kastet i en elv. Samtidig kvittet andre familiemedlemmer seg med mobiltelefonene sine for å komplisere etterforskningen.
Blant de tiltalte er også ektemannens søster (36) og hennes ektemann (36), som ifølge tiltalen bidro til å organisere overvåkingen og bistod med logistikken rundt flukten etter drapet.
To kvinner, henholdsvis 45 og 19 år gamle, er siktet for grov beskyttelse av en kriminell. De er mistenkt for å ha hjulpet med å kjøpe billetter til ektemannen og kjørt andre gjerningsmenn til åstedet.
Som man kan registrere: Kvinner er høyst til stede som gjerningspersoner og medvirkere.
Alle blånekter
Et av de mest sentrale bevisene er et lydopptak der ektemannens mor prøver å overtale en mann i Tyskland til å myrde kvinnen. Samtalen ble i hemmelighet tatt opp noen dager før drapet. Det ser ut til at en av døtrene også visste om drapsplanene og var forventet å dekke kostnadene.
Ifølge aktor hadde kvinnen forsøkt å skille seg fra mannen sin i flere år og hadde levert inn flere politianmeldelser om vold, trusler og mishandling – uten å klare å bryte ut. Flere av disse anmeldelsene, blant annet for overfall og mishandling av barn, er gjengitt i den foreløpige etterforskningen.
Alle tiltalte nekter for å ha gjort noe galt. Til tross for omfattende teknisk bevismateriale, vitneutsagn og telefondata som knytter dem til stedet og hendelsene, nekter de for å ha vært involvert. Rettsmedisinske undersøkelser viser imidlertid at ektemannen hadde offerets DNA under neglene.
Rettssaken, som starter 19. mai i Eskilstuna tingrett, er ventet å vare i minst elleve dager.
Kvinner mot kvinner
Det er ikke noe nytt i at kvinner både er overgripere og offer i saker om æreskriminalitet. En av de historiske sakene i Skandinavia som til fulle bekrefter dette, er Ghazala Khan-drapet.
Den 18-årige danskpakistanske Ghazala Khan ble skutt på åpen gate i Slagelse i Danmark den 23. september 2005, og hennes ektemann Emal Khan ble forsøkt drept. Ghazala hadde nylig inngått ekteskap med mannen hun elsket, en mann med opprinnelse fra Afghanistan. Men Ghazalas familie var ikke enig i hennes valg av ektefelle, og det unge ekteparet var derfor på flukt. Paret fryktet at familien ville hevne seg.
Ghazalas bror, Akthar Abbas, ble raskt anholdt og tiltalt for drap og drapsforsøk. I tillegg ble åtte andre, herav også en kvinne, Ghazalas tante, siktet for medvirkning.
Den danskpakistanske familien og deres medhjelpere satte opp vaktposter, og kommuniserte tett for å sirkel inn Ghazala og ektemannen. De lokket Ghazala på hennes svakeste punkt – håpet om tilgivelse fra dem hun tross alt elsket, familien sin. Tilgivelse for at hun giftet seg med den hun elsket. Det var nettopp dette håpet om tilgivelse som ble Ghazalas bane. Et overlagt drap med ni involverte personer. Tiltalebeslutningen var en milepæl i europeisk historie, og det samme var dommen som falt 27. juni 2007: Alle de ni involverte ble kjent skyldige. Den like historiske straffeutmålingen kom dagen etter. De ni skyldige fikk til sammen 120 års fengsel, i tillegg til å måtte betale millionerstatning til Ghazalas enkemann og flere ble utvist fra Danmark, blant annet en tante av Ghazala som var lokkeduen for å få kontakt med henne.
De ble altså dømt for organisert kriminalitet, stadfestet av Høyesterett. «De agerte som en kynisk dødspatrulje», som aktor den gang sa. Hvor Ghazalas ektemann tok veien etter drapet og rettssaken er ikke kjent. Han fikk ny identitet.
Det er den samme organiserte kriminaliteten man mer enn skuer i Eskilstuna nå.
Illustrasjon: HRS