| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Islam > Det var det med lillefingeren og resten av hånda

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

Kommentar av HRS, 13. februar 2006

Mange var nok glade for at konflikten rundt Muhammed-tegningene rett før helga syntes å roe seg noe ned. I håp om fred var nok flere likeglad både med kravet om unnskyldning og den unnskyldning som kom.

Men om man stilte seg likegyldig til unnskyldningen, reagerte flere på måten dette ble gjort på: En statsråd inviterer til hastepressekonferanse, der religiøse aktører frembringer sitt budskap om fred, forsoning og gjensidig respekt. Hva var vi vitne til? Et samrøre mellom politikk og religion? Skulle man sikre seg å komme fredagsbønnen i moskeene i forkjøpet?

Islamsk Råds nye rolle
At mekleren mellom Magazinets redaktør og lederen av Islamsk råd var KRF-lederen, var i og for seg ikke spesielt overraskende, men det overrasket at det øverste politiske lederskapet la sin organisatoriske hånd over forsoningsmøtet - og deres budskap. Flere kommenterte da også denne konteksten, som ble svart med taushet fra det politiske lederskapet. Regjeringen var opptatt av å legge striden død. - Regjeringen vil gi anerkjennelse til Mohammed Hamdan og Vebjørn Selbekk som sammen med Krf-leder Dagfinn Høybråten har funnet fram til en enighet. Når disse to nå bygger bro, skaper det et fundament for forsoning, og et håp om at også andre vil gjøre det sammen, sa arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, og la til: - Fra min side vil det ikke bli gjort mer i denne saken.

Hamdan, lederen i Islamsk Råd, sa på pressekonferansen at han er fornøyd med beklagelsen fra Selbekk, og at han respekterer Selbekk for at han nå angrer sine handlinger. - Det er svært gledelig at Selbekk kommer med en unnskyldning. Vi ønsker at han og hans familie får leve i fred, sa Hamdan. Denne uttalelsen fra Islamsk Råd kan vanskelig tolkes som noe annet enn at Selbekk igjen er blitt en fri mann. Rettssikkerheten hans er intet mindre enn vernet av Islamsk Råd.

Ikke bare har Islamsk Råd tilsneket seg en posisjon hva gjelder menneskers rettssikkerhet i dette landet, de er også blitt en aktør i redaktørstanden, som Kåre Valbrokk, TV2-sjefen, har oppdaget: "Heretter er det ikke vi redaktører som har enerett til å redigere våre TV-stasjoner og aviser. Vi har fått Islamsk Råd som medredaktør. Hvis muslimene ikke liker det vi viser og skriver, er det bare å sette fyr på en ambassade eller to for å få oss til å legge oss flate. Et farlig stykke på vei har vi overlatt redigeringen til de muslimske fundamentalistene. Jeg liker min nye rolle usedvanlig dårlig. Det er nå ytringsfriheten trenger alle sine venner."

De tre vise menn
Og ikke før hadde demonstrantene fremført sitt budskap «Gud er størst» utenfor Stortinget, før det nye budskapet kommer: tre vise menn skal til Midtøsten for å frembringe sitt fredsbudskap. De tre som reiser er lederen for Islamsk Råd, Mohammed Hamdan, Zulqarnain Sakander og domprost Olav Dag Hauge, som er stedfortreder for biskopen i Oslo. Regningen skal betales av Utenriksdepartementet (UD). For Regjeringen synes også dette uproblematisk. Utenriksminister Jonas Gahr Støre forsikrer om at det er helt vanlig praksis i UD - de deler ut en rekke reisestipender. Ja, det er nok rett, men den spesielt korte behandlingstiden kan vanskelig forklares som vanlig prosedyre.

I Midtøsten skal den religiøse tremannsdelegasjonen møte Yussuf al-Qaradawi - en mektig mann i Islam, som i kraft av sin posisjon er den som snakker, ikke den som lytter. Eller som Jens Thomas Anfindsen skriver: "Lederen for Institute of Islamic Political Thought i London, Azzam al Tabibi (nylig aktuell på BBC’s ”Hard Talk”), har gitt talende uttrykk for Qaradawis betydning: “Når man snakker om Sjeik Qaradawi, da snakker man om et publikum på hundreder av millioner muslimer over hele verden, om en som virkelig former den offentlige opinion … Når Sjeik Qaradawi utsteder en fatwa, da anerkjennes den fatwaen dagen etter på hundrevis av steder rundt om i verden.” Qaradawi er opphavsmann til rundt 150 fatwaer, og noen av disse er av spesiell relevans for selvmordsbombere."

Men allerede før de tre vise menn er kommet frem til Qatar, har al-Qaradawi talt: Unnskyldningen fra Vebjørn Selbekk er ikke nok. Han krever at Stoltenberg også må beklage. - Det er nødvendig at regjeringen beklager. Det er ikke nok for oss at avisen beklager etter at hele den islamske verden er blitt krenket, melder VG Nett at al-Qaradawi har sagt på TV-kanalen Al-Jazeera.

Ja, dette kom nok ikke uventet på mange av oss, noe som også Lars Gule har satt ord på: "Når Vesten blir bedt om å beklage karikaturene, er det et krav om å vise respekt i en tradisjonell, førmoderne betydning av underordning under de mektige, de som må fryktes, ikke ut fra respekt for noens integritet og menneskeverd. At dette faktisk er et krav om (symbolsk) underordning, forsterkes av at islam betyr underkastelse. Kravet om en beklagelse for å ha fornærmet muslimer og deres profet, er derfor et krav om underkastelse under islam. Når utenriksministeren går langt i å beklage, bør han være klar over at en slik underordning er en del av inntrykket han skaper hos mange muslimer. Men dette betyr ikke at problemene forsvinner. Det er trolig en oppskrift på nye krav om underkastelse i framtida."

Heller ikke forfatteren og flyktningen fra Irak, Walid al-Kubaisi, er glad for utviklingen saken har tatt. - Det er kortsynt å hylle enigheten mellom Magazinets redaktør og Islamsk Råd. Jeg er redd for at regjeringens applaudering av Selbekks beklagelse har lagt farlige premisser for framtida. Nå kan islamister vifte med trusler og tenne ilden hver gang de mener de blir såret. Med de beste intensjoner har myndighetene rettet et knyttneveslag mot ytringsfriheten, sier Walid al-Kubaisi til Dagbladet.no, og fortsetter: - Islamistene i Norge jubler for å ha vunnet fram med truslene. Jeg lurer på hvordan nordmenn vil reagere på at verdiene deres blir trampet på mens myndighetene står og ser på."

Men myndighetene ser ikke på - de deltar aktivt. Det er det skremmende. For som en av de muslimske kvinnene som er engasjert i HRS sa: "Gi dem lillefingeren, og de vet å kutte av deg hele hånda."


Les om Islamnorsk eller engelsk i nettleksikonet  Wikipedia

Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00post@rights.no © HRS 2002 - 2005