| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Integrering > Ungdom side 2

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

Fåtall norske venner

29.06.06: En ny undersøkelse blant minoritetselever vekker oppsikt. "Det er første gang vi forsøker å kartlegge dette feltet, og vi ble veldig overrasket over tallene," sier Petter Borthen til Aftenposten.no.

Undersøkelsen, som er en del av frafallsprosjektet "Flere flerspråklige fullfører" i Hordaland fylkeskommune, omfatter 65 ikke-vestlige elever ved syv videregående skoler. Over 50 prosent av disse svarer at de sjelden eller aldri er i kontakt med etnisk norske ungdommer på fritiden, mens 30 prosent forteller at alle vennene er av utenlandsk opprinnelse. 82 prosent av vennene til alle de spurte elevene oppgis å være av utenlandsk opprinnelse. Borthen mener at det mest alvorlige er at en del av de spurte faktisk er født og oppvokst i Norge.

Viggo Vestel fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) hadde feltarbeid ved en ungdomsklubb i Groruddalen i Oslo. Her avdekket han at det var vanlig med vennskap på tvers av opprinnelse. Vestel mener skolen må ta sin del av æren for det, da "Skolen mange av ungdommene gikk på hadde en sterk idrettsprofil, noe som virket sammensveisende på ungdommene. Alle kan hevde seg i idrett, uansett bakgrunn og språkferdigheter," sier Vestel. Så blir spørsmålet: Snakker Vestel om både gutter og jenter, eller mest om gutter?


100 000 unge kvinner lever i ufrihet i Sverige

22.06.06: En ny studie viser at hele 100 000 unge kvinner i Sverige lever under ulike former for ufrihet på grunn av familiens ”æreskultur”, skriver Aftonbladet.se. Forskere ved Stockholm universitet, stilte ulike spørsmål til unge kvinner med innvandrerbakgrunn: Får du ha en guttevenn? Kan du omgås venner som du selv vil ha? Får du dra på klasseturer? Får du delta i gymnastikk? Får du lov til å delta i seksualundervisning?

60 prosent av de unge kvinnene som var født i utlandet svarte nei på fire eller flere spørsmål. Halvparten av jentene som var født i Sverige av utenlandsfødte foreldre, svarte på samme måte. Sara Mohammad i foreningen ”Glöm aldrig Pela och Fadime”, er ikke overrasket over resultatet. Hun mener ufriheten knytet til ”æreskulturen” er mye større enn antatt. Å benekte realitetene eller å mene at jenter med bakgrunn i andre land skal behandles annerledes, ”blir en omvendt rasisme”, sier Mohammad.


Nytt senter skal studere radikalisering av muslimsk ungdom

15.06.06: Universitetet i Amsterdam etablerer et nytt senter på bakgrunn av den pågående radikaliseringen av muslimsk ungdom i Nederland. Forskere fra ulike universitet samles på senteret for å studere radikalisering av muslimer i Nederland. Det er særlig blant marokkansk ungdom at islamisme har fotfeste. En undersøkelse viser at hele 40 prosent av unge marokkanere avviser demokratiet og vestlige verdier. Majoriteten avviser også full ytringsfrihet, melder Expatica.com


Stadig flere elever dropper ut av grunnskolen

24.03.06: Antall elever som dropper ut av den svenske grunnskolen har fordoblet seg på ti år. En tredjedel av disse elevene har innvandrerbakgrunn. I denne gruppen er det like mange jenter som gutter. "Jag kan tänka mig att det finns elever som inte får gå till skolan av föräldrarna, till exempel flickor med invandrarbakgrund som måste stanna hemma för att passa sina småsyskon," sier Sven Sundin fra Skolverket. "Barn och ungdomar från länder med andra pedagogiska system kan ha svårt att förstå vad det är de ska prestera. Flickor som inte är vana vid att man ska yttra sig i klassrummet får bekymmer i svensk pedagogikk som bygger mycket på talspråk," sier Meta Cederberg, forsker ved lærerutdanningen i Malmö, til DN.se


Innvandrerungdom og arbeidsmarkedet

22.02.06: Mens debatten raser om at innvandrerungdom ikke får seg jobb på grunn av "rart navn" tyder statistikken på at så ikke er tilfelle. I følge SSB tilsier deres tall at det ikke er grunnlag for å si at sysselsettingsnivået blant etterkommerne fra 20 til 24 år er vesentlig lavere enn nivået blant unge uten innvandringsbakgrunn, der også ungdom i førstegenerasjon som innvandret som barn, haler innpå. Dårligst ut kommer ikke-vestlige førstegenerasjonskvinner. Les i SSB magasinet


Hinsidiges om jomfruhinner

05.01.06: Igjen er jomfruhinner til muslimske jenter til debatt. Aftenposten.no melder at Volvat legger ned tilbudet om rekonstruksjon, i mangel på fagekspertise og fordi leger vegrer seg. Samtidig jubler de usolidariske ”feministene” over at Norges mest sårbare unge kvinner mister et tilbud som bokstavelig talt kan være en livredder. Aftenpostens reportasje er ikke bare kildemessig ensidig, den bærer også preg av mangel på kunnskap og forståelse. Informasjon om jenter og jomfruhinne til de unge her i Norge er løsningen på problemet, er budskapet. Hvordan kan det være løsningen når majoriteten av de unge giftes bort i deler av verden der nettopp en ung kvinnes eventuelle ”rett” til videre liv avgjøres ved blodflekker eller ei på bryllupsnatten? Ser man for seg at den unge bruden skal ha med seg en brosjyre med informasjon i reisekofferten til sin kommende kurdiske, arabiske, berbiske eller afghanske svigerfamilie? Og hvis informasjon er det avgjørende virkemidlet, da er det vel kanskje heller foreldre her som bør settes på ”jomfrubenken” og bli forelagt en intellektuell og medisinsk disseksjon av både jomfruhinnen og at jenter og kvinner faktisk er mer verdt enn noen bloddråper, ja, faktisk at hun har samme menneskeverd som det motsatte kjønn?

I 2002 skrev Jeanette og Nadia denne tankevekkende kronikken i Dagbladet.

I 1998 var nettopp en ung kurdisk kvinnes overveldende angst for å bli drept – fordi hun hadde mistet jomfruhinnen og skulle til Kurdistan for å giftes bort – åpningskapitlet i Hege Storhaugs bok, "Hellig tvang – unge norske muslimer om kjærlighet og ekteskap" (1998). Her kan du lese det.


Hvordan best lære innvandrerbarn norsk?

02.01.06: Spørsmålet om hvordan innvandrerbarn best lærer det norske språket, har ikke funnet sitt endelige svar. Ved to naboskoler i Oslo øst, Tøyen skole og Gamlebyen skole, hvor det går henholdsvis 91 prosent og 75 prosent "minoriteter", har de valgt to helt forskjellige strategier: På Tøyen skole undervises barna i morsmål, mens undervisningsspråket på Gamlebyen er utelukkende norsk. Tross helt forskjellige strategier oppnår skolene svært like resultater, men kanskje med den forskjell at flere etniske norske forblir ved Gamlebyen skole, mens de forlater Tøyen skole. May-Len Skilbrei tok barna sine uta av Tøyen skole, for at barna skulle slippe å bli så opptatt av kultur, religion og foreldres fødeland. Hun mener Tøyen skole organiserer barna bort fra hverandre istedenfor å fremme forståelse og integrering. Les i Morgenbladet.no


Pakistanske jenter får delta minst på fritidsaktiviteter

09.05.05: Mens andre ungdommer deltar i organiserte fritidsaktiviteter utenfor hjemmet, forventer foreldre til pakistanske jenter at de bruker fritiden på husarbeid og lekser. Jentene selv kunne godt tenke seg å delta i organiserte aktiviteter i fritiden, men møter motstand fra foreldrene. Dette kommer fram i en FAFO-rapport hvor over 3.000 ungdommer i 16-årsalderen i Osloområdet deltok i en spørreundersøkelse.

Les hos NRK.no


Homofobi

09.05.05: «Hvis bestevennen din forteller at han er homofil, hva sier du da?» spør Dagbladet en ung mann av afrikansk opprinnelse. - Jeg gir ham mye kjeft. Jeg slår ham og sier at hvis han ikke blir vanlig, så er vennskapet over, er det oppsiktsvekkende svaret fra Abo.

Les hos Dagbladet.no


Hvordan får jeg tilbake min uskyld?

19.04.05: Dette er det vanligste spørsmålet fra innvandrerjenter på steder som driver med ungdomsinformasjon i innvandretette områder i Sverige. Jentene har dårlige kunnskaper om hvordan kroppen ser ut og fungerer, og har ofte vært nektet av foreldrene fra å delta i skolenes timer i seksualkunnskap. Felles for jentene er at de har vokst opp under patriarkalske forhold med et sterkt fokus på koblingen mellom jentenes uskyld og æresbegrepet.

Les i Sydsvenskan


Falsk jomfruhinne som livsforsikring

13.04.05: Våren 2002 la den private klinikken Volvat ned sitt tilbud om operasjon av falske jomfruhinner, etter negative medieoppslag og kritikk fra Rådet for legeetikk. I følge Nettavisen har Volvat nå gjenopprettet tilbudet, til en pris på 12.000 kr. HRS engasjerte seg i saken i 2002 og skrev bl.a. et brev til helseministeren, hvor vi vektla at for mange minoritetskvinner er det å være jomfru på bryllupsnatten å betrakte som en livsforsikring. Falsk jomfruhinne kan derfor ha reddet flere unge kvinner fra å bli utstøtt eller drept. Dette kan altså være livreddende kirurgi, og vi argumenterte for at det bør være et ansvar staten påtar seg. Operasjonen består av å sy noen enkle sting, og slik sett bør inngrepet kunne gjennomføres uten betydelige kostnader. Vi mener fortsatt dette bør være statens ansvar, og da er det håpløst å nærmest ensidig argumentere slik Mira Ressurssenter gjør, nemlig å henvise til at ”Volvat bare vil tjene mest mulig penger”.

Les i Nettavisen

Les fra HRS henvendelse til helseminister Dagfinn Høybråthen fra 2002, åpent brev

Les også HRS’ tidligere til Mira ressurssenter om jomfrukampen


Handel med ungdoms liv

11.02.02: "Oppgaven" til oss jenter er å hjelpe fetteren vår til Norge. Oppgaven hans er å tjene penger som skal sendes til familien i hjemlandet. Det forventer familien, og får de ikke nok med penger, så blir det krangel og bråk. Ofte forloves vi bort til "denne fetteren" mens vi går på barneskolen, skriver Nadia og Jeanette, som begge har brutt med sine familier.

Les kronikk fra Dagbladet.no


Minoritetsjenter og spiseforstyrrelser: Skjønnhet og hykleri

2001: Få snakker om dem, ingen vet hvor mange de er. Flere og flere jenter med minoritetsbakgrunn utvikler alvorlige spiseforstyrrelser. For noen handler det om å ta kontroll over et liv som styres av andre. For andre handler det om å bli en fullkommen ”salgsvare”.

Hege Storhaug i ungdomsbladet Mag i mars 2001 om innvandrerkvinners spiseforstyrrelser

Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2007