Pmeld HRS N1-2006

Her er du: HRS - Forsiden > Ekteskap > Pmeld HRS N1-2006

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!

Ekteskapsinnvandringen – kan bli et nasjonaløkonomisk sammenbrudd

Pressemelding HRS 12. januar 2006

Human Rights Service publiserer i dag rapporten Ekteskap blant utvalgte innvandrergrupper (i pdf, HRS N1/2006), med siste tilgjengelige statistikk for ekteskapsinnvandringen for 2004 blant sentrale ikke-vestlige grupper. Statistikken er innhentet ved et betalingsoppdrag hos Statistisk sentralbyrå og omhandler inngåtte ekteskap i perioden 1996-2004.

Statistikken er en fortsettelse av tidligere publikasjoner om samme tema, jamfør boken Feminin integrering (2003) og rapporten Innvandring gjennom ekteskap (i pdf, R1-2005).

I tillegg publiserer Aftenposten i dag en kronikk om relatert tema av informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug. Denne pressemeldingen skal ses i sammenheng med disse to arbeidene.

Sentrale funn

2004 var et toppår hva gjelder henteekteskap for flere av de utvalgte gruppene (for full oversikt, se rapporten). Det er ingen generell tendens til at henteekteskap avtar, tvert om.

Særlig bekymringsfullt er mønsteret blant 2. generasjon pakistanere, både gutter og jenter. I 2004 inngikk over 80 % av de i 2.generasjon som giftet seg, henteekteskap (både jenter og gutter), hvilket er en økning fra foregående år. Av 100 ekteskap blant guttene, var kun ett med norsk jente. Av 91 ekteskap blant jentene, var kun ett med norsk gutt.

Prosentvis gifter flere i 2.generasjon seg med sine egne enn 1.generasjon; prosentvis flere inngår henteekteskap, prosentvis færre gifter seg med norsk person eller utenfor egne rekker.

Følgende to tabeller viser de mest sentrale/største gruppene:

KVINNE			Giftet seg med en fra:
1996-2004	Tot. ant inngåtte ekteskap		utlandet		samme landbakgrunn, bosatt i Norge		annen landbakgrunn		fra Norge
Kvinne fra:	1.gen	2.gen	1.gen	2.gen	1.gen	2.gen	1.gen	2.gen	1.gen	2.gen
	1773	881	71 %	74 %	18 %	21 %	3 %	2 %	7 %	3 %
Tyrkia	557	172	77 %	74 %	13 %	20 %	3 %	3 %	8 %	3 %
Marokko	230	52	65 %	71 %	16 %	23 %	7 %	2 %	12 %	4 %
India	245	71	56 %	59 %	21 %	21 %	7 %	10 %	16 %	10 %
Pakistan	741	586	74 %	77 %	23 %	21 %	1 %	1 %	2 %	1 %

Tabell 1: Viser ekteskapsmønsteret (i prosent) for 1.og 2.generasjon kvinner fra Tyrkia, Marokko, India og Pakistan fra og med 1996 til og med 2004. Kilde: HRS

MANN			Giftet seg med ei fra:
1996-2004	Tot. ant inngåtte ekteskap		utlandet		samme landbakgrunn, bosatt i Norge		annen landbakgrunn		fra Norge
Mann fra:	1.gen	2.gen	1.gen	2.gen	1.gen	2.gen	1.gen	2.gen	1.gen	2.gen
	2382	622	74 %	75 %	14 %	20 %	3 %	3 %	9 %	2 %
Tyrkia	838	96	76 %	67 %	10 %	23 %	3 %	3 %	11 %	4 %
India	419	51	65 %	73 %	14 %	18 %	5 %	4 %	16 %	6 %
Pakistan	1125	475	75 %	76 %	18 %	20 %	2 %	3 %	4 %	1 %

Tabell 2: Viser ekteskapsmønsteret (i prosent) for 1.og 2.generasjon menn fra Tyrkia, Marokko, India og Pakistan fra og med 1996 til og med 2004. Kilde: HRS

Nye fenomen

I tidligere publikasjoner har HRS særlig understreket sannsynligheten for at mange av disse henteekteskapene er beheftet med ufrivillighet, og også at flere kan være proforma ekteskap (ofte med nære slektninger). Disse aspektene vil vi fremdeles understreke alvoret ved. Vi har imidlertid det siste året sett to nye fenomen:

1. Unge tvinges ut av utdannelse for å innfri forsørgerkrav – de tvinges til å finansiere sitt eget tvangsekteskap.

2. De unge tvinges til flerkoneri.

Ad 1: I november 2003 innførte daværende Regjering, ved statsråd Erna Solberg, et såkalt absolutt forsørgerkrav for de under 23 år som søker om oppholdstillatelse for ektefelle. Kravet ble satt til 1G (ca 160 000), og var ment å skulle beskytte de unge mot tvangsekteskap og holde dem på skolebenken. Vi advarte Regjeringen mot å innføre dette kravet, da vi mente at de unge tvert om kunne bli tatt ut av utdannelse i ung alder for å innfri dette kravet. Både den nye fremlagte statistikken her, signaler fra skolepersonell og unge, tyder dessverre på at vi fikk rett. Det er ingen generell tendens til nedgang i antall henteekteskap blant de unge, tvert om øker disse ekteskapsinngåelsene blant den største gruppen, pakistanere, i perioden Regjeringens nye krav har vært i funksjon.

Ad 2: Hvor fastlåste unge menn kan være i ufrivillige ekteskap, mener vi er underkommunisert i norsk offentlighet. Det typiske eksempelt i denne sammenhengen er en ung mann som er tvunget inn i ekteskap med en kusine i opprinnelseslandet. Hun er hentet hit, og for familien her er det ofte et sentralt motiv at hun skal bidra som en arbeidsressurs i storfamilien. Gitt de sterke lojalitetsbåndene i storfamilien, som ytterligere forsterkes ved slektskapsekteskap, opplever mange unge menn det som umulig å bryte ut av ekteskapet. De makter rett og slett ikke å ta de åpenbare konfliktene i både storfamilien her og i opprinnelseslandet, som de vet vil komme dersom de prøver å skille seg. Det må også anføres at i slike ufrivillige slektskapsekteskap, er det vanlig at det raskt kommer familieforøkelse. Å binde de ufrivillige partene sterkere sammen gjennom at de får barn, er også ofte en del av presset og tvangen som storfamilien utøver ved tvangsekteskap. Felles barn vanskeliggjør skilsmisse. Kjærlighet, forelskelse og romanse er universelle følelser. HRS registrerer at flere og flere unge menn i nevnte situasjon som aktivt søker etter en andrekone her i Norge, typisk en av samme bakgrunn nasjonalt, men ikke nødvendigvis. Når andrekonen er av samme nasjonalitet, er det vanligst at hun er skilt etter et ufrivillig ekteskap eller at hun er integrert bedre enn gjennomsnittet av ikke-vestlige i Norge, og slik sett har større bevegelsesfrihet og innflytelse over eget dagligliv. Vår erfaring gjennom samtlige tilfeller vi kjenner til, er at disse unge kvinnene enten er under utdannelse eller i jobb. En av de unge kvinnene som er i tett kontakt med HRS, født i Norge av pakistanske foreldre, har bare i løpet av det siste året fått tre tilbud (!) av norskpakistanske menn om å bli andrekone. Samtlige menn er tvangsgiftet med pakistansk kusine.

Andre sentrale moment

I kronikk i Aftenposten påpekes det at den nye Regjeringen vil legge frem en full tiltakspakke innen integreringsfeltet. Sammenstilt forskning (SSBs fremskrivning av innvandrerbefolkningen og Frisch-senterets analyse av trygdeforbruk), viser at dersom dagens mønster innen ekteskapsinnvandringen vedvarer, står Norge overfor et nasjonaløkonomisk sammenbrudd om få tiår. Dagens hovedinnvandring – giftermål – er ikke bærekraftig.

De siste årene er det fremlagt ulike former for dokumentasjon fra HRS og andre aktører, både nasjonalt og internasjonalt, som med all tydelighet synliggjør at den pågående ekteskapsinnvandringen må bremses optimalt – i humanismens navn – både for å bevare en velferdsstat for alle i Norge og for å beskytte enkeltindivid mot overgrep.

Det påhviler dagens Regjering et stort ansvar for å snu den raskt akselererende negative og inhumane trenden generelt som har pågått nå i snart 30 år. Dersom Regjeringen ikke viser ansvar, gjennom en helt ny kurs, er det gode grunner til å tro at den kan miste tilliten hos befolkningen i Norge ved neste Stortingsvalg i 2009.