Innvandring

Tre ulike stavevarianter av Muhammed er nå det nest mest populære navnet på nyfødte gutter i England og Wales. Ikke så underlig all den tid annen statistikk viser at den muslimske befolkningen vokste med trefjerdedeler i løpet av ni år, og den vokser desidert raskere enn noen annen gruppe. Islam vil bli den dominante om 20 år, ifølge demografer.

Oslo vokser i høyt tempo, hvilket tilfører vår hovedstad både voksesmerter og stadig høyere gjeld. Men å påpeke at Oslos befolkningsvekst skyldes høy tilvekst av ikke-vestlige innvandrere, det er fortsatt et faktum som noen finner vettug å bestride.

Det er sjelden vi hører byråkrater forteller i offentligheten om sine erfaringer om hvordan politikken fungerer i virkelighetens verden. Nå har derimot den tidligere embetsmannen Bengt Wigotski tatt bladet fra munnen. Etter 32 år i utenrikstjenesten ble det ofte Wigotskis skjebne å bli involvert i forvaltningen av dansk innvandringspolitikk. Her var veien lang fra de politiske intensjoner til konsekvensene i virkelighetens verden.

EU pålegger alle medlemsland, inkludert Norge, om å åpne en ny dør for asylsøkere: De som tar seg over kontinent og inn i Europa, skal sendes videre til det landet der de har nær familietilknytning. Det vil si at en ung mann fra Afghanistan som ankommer Italia, og som har en bror i Norge, skal sendes videre av myndighetene til oss. Han skal ikke ”belastes” med selv å måtte ta seg gjennom flere EU-land. Hva med belastningen ved å la seg føre av menneskesmuglere fra et kontinent til et annet? Det reflekterte jeg over i et essay i tidsskriftet Prosa i 2003. Jeg møtte nemlig den gang en ung nyankommen mann fra Afghanistan som fortalte om en grufull ferd til Norge som like godt kunne endt med døden.

Regjeringen i Danmark har lempet på asylpolitikken og gitt asylsøkere, også dem som har fått avslag, blant annet mulighet for å ta jobb. Men kun 41 asylsøkere har søkt.

Ingen skal kunne ta seg over et kontinent og søke asyl. Kun FN-kvoteflyktninger skal godkjennes. Dette mener Dansk Folkeparti, og med Trine Skei Grandes ”vertsfamilie” i TV 2 i går i minne, er kanskje ikke forslaget så dumt. ”Verten” fra Kongo søkte asyl i Norge fordi han hadde problemer med sjefen sin.

Hva skal man si om verdens dyreste hovedstad i et av verdens rikeste land, når det offentlige ikke har råd til å ta vare på helsen til de aller minste? Svaret er: fasaden er pen, ja da, men gjelden den vokser og den vokser og den vokser, mens Fabian Stang hever sjampanjeglasset og ikke vil snakke om annet enn alt som går så godt.

Igjen baktales norsk middelalder og parallellføres til islamsk juss sharia og æresdrap og æresvoldtekt. Igjen griper en professor pennen og refser både den ene og andre for denne historieløsheten. Og så slipper samme professor en bombe: større doser islam i samfunnet vårt vil kjøre Norge mot mørket.

En FN-kvoteflyktning har fått opphold i Norge. Han gir ikke riktige opplysninger om biologiske relasjoner knyttet til. De fire barna ble DNA-testet av norske myndigheter i Kairo, og deres ”mødre” ble intervjuet av norsk ambassadepersonell. Vi snakker altså etter all sannsynlighet om flerkoneri. Hva blir neste trekk?

Igjen brennes biler i forsteder til Paris og politistasjon angripes av ”les jeunes”, altså ”de unge”, som igjen er kodeordet for muslimsk ungdom i fransk debatt. Denne gangen ble opptøyene utløst av at politiet prøvde å håndheve forbudet mot ansiktstildekning.

Aftenpostens hovedoppslag i dag handler om ekstremkontroll blant ikke-vestlige innvandrere med opphav i ekstrempatriarkalsk og kvinneundertrykkende æreskultur som særlig trives i islamdominerte miljø. Det siste skal helst bare ikke sies rett ut. Vi snakker altså om et fenomen som har vært kjent i Norge i over 20 år. Men nå skal det tas på alvor, visstnok. For nå kan ingen lengre benekte faktiske forhold fordi problemene har grodd fast. Noe som klinger kjent?

Hele åtte av ti såkalte enslige mindreårige asylsøkere barberer seg. Sagt på en annen måte: de unge mennene, for det er stort sett dette kjønnet det handler om, påvises gjennom tannundersøkelse å være over 18 år. Hva gjør norsk utlendingsmyndighet da? Fraviker eget lovverk.

Forskere har sett på flyttemønsteret i Oslo. Hvor flyttet folk i perioden 1998 – 2008? To grupper skilte seg ut ved å flytte fra øst til vest: iranere og nordmenn. Forskernes konklusjon er dog preget av enten mangel på kunnskap eller mangel på guts.

Dagbladet brukte en god del spaltemeter i mandagens nettutgave på å hylle SSBs meningsløse undersøkelse om nordmenns holdning til innvandrere. Samtidig gjorde avisen sitt ytterste for å fremstille Christian Tybring-Gjedde som komplett useriøs og i utakt med folket. Derfor ble både Oslo Høyres leder Nicolai Astrup og ordføreren Fabian Stang hentet inn for å hjelpe avisen med prosjektet. I dag svarer Tybring-Gjedde i Dagbladets spalter.

Medie-Norge publiserte ukritisk SSBs meningsløse undersøkelse om folks syn på innvandrere, og la inn lyskspark til Frp. Man kan antakelig konstatere at media legger opp til en skitten og lite faktuell valgkamp. Ingen medier har sett kritisk på SSB-undersøkelsen eller prøvd å hente frem statistikk og tall som kunne belyse folks reelle meninger. Det mediemangfoldet pressestøtten er ment å skulle gi, hvor finnes det?

Fabian Stang fremstår som en ren mobber av Frp generelt, og spesielt Christian Tybring-Gjedde. Høyre kan umulig være tjent med at Oslos ordfører trakasserer politikerkollegaer, kombinert med hans grenseløse naivitet og useriøsitet i innvandringspolitikken. Lesere på nettavisen til Dagbladet levner Stang liten ære. Det er fullstendig stang ut i kommentarfeltet. Men det er mer moro enn dette.

Det er ikke bare i København at tradisjonelle danske retter ryker ut av menyen i barnehagen. Det samme skjer på mindre steder. Samtidig må alle barna spise rituelt slaktet dyr. Da vet du hva det handler om – igjen.

Det er rett og slett oppsiktsvekkende at Statistisk sentralbyrå kjører undersøkelse år etter år som ethvert noe oppegående menneske forstår er så godt som helt verdiløs. For hva forteller sekkekategorien ”innvandrer” deg? Danske, svenske, polakk, somaliere, tamil, amerikaner – hvem tenker man på? Man må spørre seg: er det andre felt enn innvandringen der det er lov til å opptre som komplett idiot, og der media og politikere lystig applauderer idiotiet?

Første gang jeg opplevde moralpolitiet var i 1995 da ei seks år gammel pakistansk jente bodde hos meg. Hun ble trakassert av norskpakistanske jenter på skolen og i Sofienbergparken i Oslo. De nektet å akseptere henne som pakistaner og muslim fordi hun brukte vanlig gymdrakt og knekort shorts om sommeren. I dag kan vi lese om trakassering av foreldre i Oslo som ikke pakker inn toåringen sin.

Kronikken i Aftenposten i dag bekrefter hva HRS har advart høylytt om siden 2004: barn dumpes i foreldrenes opprinnelsesland og utsettes for grove overgrep. Overgrepene får ingen konsekvenser for foreldrene.

En medarbeider i Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet har kronikken i dagens Aftenposten. Det var svært underlig lesning. Rett og slett en sterk fornemmelse av déjà vu. Kronikken omhandler de aller mest marginaliserte barna med tilknytning til Norge, barna som dumpes, barna HRS satte ettertrykkelig på dagsordenen i Norge og Danmark i 2004 i rapporten ”Ute av syne, ute av sinn”. Da startet den politiske kampen prompte for å dekke over realitetene, og svært få realpolitiske grep ble tatt på vegne av barna. Det er derfor vi mener at de verste rasistene er å finne blant dem som har snudd disse barna ryggen. For ryggen handler kun om deres hudfarge

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) har fungert som et regelrett mareritt for den britiske regjeringen. Den svært ekstreme Abu Qatada har kunnet hjemme seg bak konvensjonen og slik slippe deportasjon til Jordan , akkurat som våre siste regjeringer har ment seg stoppet av samme konvensjon fra å sende ut Mullah Krekar. Ser vi et gryende opprør mot konvensjonen som beskytter de verste kjeltringene?

Konflikten mellom sunni- og shiamuslimer i Syria sprer seg til London. Antiterrorpolitiet etterforsker påstander om sekterisk vold ved demonstrasjoner mot Assad-regimet. Den notoriske islamisten og sunnimuslimen Anjem Choudary ildnet opp massene ved en av demonstrasjonene.

En redaktør og debattant ble så rasende da han forstod at mannen han nettopp hadde utvekslet tanker med er kronikør på et innvandringskritisk nettsted, at han eksploderte i sinne og uttalte at han var rede til å bruke vold mot mannen av indisk herkomst, Mrutyuanjai Mishra. For avisen Aftonbladet var den interessante vinkelen at Mishra spiste middag sammen med partifeller, ikke trusler om vold.