Barn i utlandet

NRK konfronterte Bashe Musse med å si forskjellige ting til norske og somaliske medier om koranskoler. Nå benyttes de vanlige metodene for å beskytte og fremheve seg selv. Når skal vi lære?

I 2017 ble 17.000 barnetrygder stoppet fordi barn er på lange opphold i utlandet. 17 000! Da var kanskje ikke våre anslag gjennom årene helt feil likevel, eller hva sier "de gode"? Skandalen er at dette får pågå år ut og år inn uten at Stortinget rydder opp. Er grensen for tålmodighet nådd?

Danmark prøver på et krafttak. I Norge er det taust, til tross for at myndighetene aldri har hatt flere saker på bordet om regelrett dumping av barn. Hva venter politisk ledelse på? Når er nok definitivt nok?

Da er det en realitet: Danmark vil straffe foreldre med inntil fire års fengsel og eventuelt påfølgende utvisning hvis de dumper barna i hjemlandet. Det spiller ingen rolle hvor lenge utenlandske foreldrene har bodd i Danmark. Ut skal de, sier Regjeringen. Hva sier Sylvi Listhaug og den norske regjeringen?

Akkurat som med hijab og undertrykking av jenter/kvinner, så blir jeg rasende forbannet over dumping av barn i hjemlandet. Minnene strømmer på. Barn på lange opphold i foreldrenes hjemland er nemlig i et feriefengsel.

Foreldre som sender barna til skoler i tredje verden må møtes med langt kraftigere reaksjoner enn i dag. Ikke minst må det tenkes ut fra det åpenbare: money talks.

Verken NRKs programleder eller FrPs talsperson for innvandring stilte ett eneste spørsmål ved at foreldre i Norge sender barna på lange opphold i landet de selv flyktet fra. Det er knapt til å tro at dette fremdeles er mulig.

Somaliere får beskyttelse i Norge. Barna sender de tilbake. Hvorfor stoppes ikke dette?

Et tilbakevendende problem er beboere på asylmottak som har fått avslag på opphold, men nekter å forlate Norge. Noen velger likevel å få barn med norske statsborgere, og disse barna erverver norsk statsborgerskap ved fødselen. Hva da? Skal man sende ut den ene foreldren og la den andre overta omsorgen? Løsningen kan være enkel, men politikerne har så langt ikke klart å ta grep.

Venstrelederen avslører at hun vet at barn dumpes i hjemlandet i årevis og kommer tilbake til Norge som analfabeter. Hvorfor har hun ikke løftet en finger for å stoppe dette?

Da avsløringen om norske barn i utlandet kom i 2004 var hovedfokuset på pakistanere. Det fikk raskt Abid Raja på banen med krav om norsk skole i Pakistan. Den gangen hadde Raja forståelse for at pakistanske foreldre sendte sine barn til Pakistan, ikke minst på grunn av verdiforskjeller. I dag peker Raja på somalierne - og ber dem "våkne og ta tak i ukulturen". Raja bytter standpunkt igjen.

Det fullendte sviket: Barneombudet har bevisst holdt tilbake informasjon om grove overgrep mot muslimske barn i koranskoler. Hva gjør du med dette, integreringsminister Listhaug?

At norske barn, typisk med innvandringsbakgrunn, sendes tilbake til foreldrenes opprinnelsesland, er kjent problematikk. Men løsningen kan være mye enklere enn hva politikerne tror. Det de mangler er politisk mot. Det vitner Samira-sakene i Norge og Danmark om, som begge skjedde i 2002 og fikk helt forskjellig utgang.

Somalisk ungdom fra Norge mishandles på det groveste på koranskoler i Somalia. Svært mange politikere i dagens Regjering og Storting visste om forholdene, men de snudde ryggen til i 14 år. Er det nok nå? Eller skal Listhaug skjelles ut?

Jan Bøhler (Ap) presser på for at barn i Norge skal beskyttes mot "hjemsendelse og dumping" i foreldrenes hjemland. Ansvaret for å løse dette alvorlige problemet ligger ikke minst hos integreringsminister Sylvi Listhaug. Listhaug leverer ikke varene Bøhler etterlyser.

Aps Jan Bøhler våger det andre ikke gjør: Han tar opp en av de mest betente verkebyllene i integreringspolitikken: barn og unge som sendes tilbake til foreldrenes opprinnelsesland. Hvordan vil innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug forholde seg?

Danmark har, som Norge, i årevis kjent til at innvandrere kan sende sine barn til opprinnelseslandet uten at man har klart å stoppe det. Nå er det nok, sier den danske integreringsministeren Inger Støjberg, som vil sette en stopper for praksisen - hvilket hun fint kan gjøre da det allerede er flertall i Folketinget for å frata foreldre oppholdstillatelsen ved slike reiser. Men er det lurt å hoppe direkte på en slik lov?

Den ene etter den andre regjeringen innser at vi har et problem med at barn holdes på lange utenlandsopphold. Men den ene etter den andre regjering har kun det samme svaret: retten til barnetrygd i utlandet strammes inn. Dette tiltaket er ikke tilstrekkelig. Vi må også få på plass et nasjonalt elevregister.

Akhtar Chaudhry som i mange år har representert SV på Stortinget har fått seg jobb. Han jobber nå i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og skjønner "plutselig" at det er et problem at foreldre i Norge lar sine barn ha lange opphold i opprinnelseslandet. Ja, til og med begrepet "dumpe" er blitt legitimt.

Statsråd Solveig Horne (FrP) ønsker kutt i barnetrygden for familier som har sine barn på lange utenlandsopphold. Ønsket er sikkert velment nok, men for puslete.

Det har gått opp for skolebyråden i Oslo at hun både mangler elever og at mange elever har et svært høyt fravær. Nå vil hun ved hjelp av regjeringen stramme inn barnetrygdutbetalingene for disse barna, for å sikre barna skolegang etter opplæringsloven. Men det finnes en rekke tiltak som kan iverksettes, de følger her. Dessuten kan vi fortelle skolebyråden at hun mangler flere elever enn hun tror.

Human Rights Service har anmeldt et forelderpar med norsk statsborgerskap for aktivt å hindre barna i å bli integrert I Norge. Foreldrene etterlot fire døtre i Gambia i 2003. Så vidt vi kjenner til, er det første gang at foreldre i Norge anmeldes for slike forhold. Frps Per Sandberg ber fire statsråder ta grep.

Jeg leser for tiden på Institutt for samfunnsforskning (ISF) sin rapport om barn i utlandet. Denne rapporten bygger i hovedsak på en rapport som HRS publiserte i 2004, og jeg kom i denne sammenheng til å tenke på norsksomaliske Samira. Hennes historie bevitner hvor vanskelig det er å få norske myndigheter til å ta disse barnas utfordringer på alvor.

HRS møtte Solveig Horne i går, statsråd for barn og integrering, der vi la frem sentrale tema vi mener tidligere regjeringer har vanskjøttet. Da handler det særlig om to verkebyller som vi mener er vår tids klareste uttrykk for statlig diskriminering: rituell legemsbeskadigelse og aktive anti-integreringstiltak fra foreldres side.