Innvandring

En hodeløs innvandringspolitikk

I løpet av tre år avdekket UDI kun 18 tvangsekteskap, mens om lag 1 800 søknader om innvandring gjennom ekteskap fra land der tvangsekteskap er svært utbredt ble innvilget. Denne ”humane” politikken skal aller helst ikke bli et tema for valgdebatten, for det vil verken Ap eller Høyre tjene på? Ap har dertil brutt lovnad om innstramning i regjertingsplattformen uten at media har reagert, mens samme media har glemt at Erna Solberg ikke ville ta i familieinnvandringen?

Proformaekteskap, ekteskap mellom søsken, ekteskap med søskenbarn, barneekteskap og tvangsekteskap, ligger til grunn for tusener på tusener av innvandringstillatelser som er gitt i årenes løp, og deretter oppnåelse av norsk statsborgerskap.  Dette har fått foregå i flere årtier, uten at radikale politiske grep har blitt tatt av verken rød blokk eller blå blokk.

TV2 meldte tidligere i år  at UDI har avslørt 18 tvangsekteskap de siste tre årene. I samme periode ble det innvilget omlag 1800 søknader om ekteskap, fra land hvor tvangsekteskap er svært utbredt. UDI innrømmer at de er bakpå: de  klarer sjeldent å bevise tvang i ekteskap og må derfor innvilge innvandringssøknader der de mistenker at tvang foreligger.

Områdeleder i UDI, Snorre Sæther, sier det rett ut:

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

 – Det bekymrer meg helt klart at vi ikke avdekker flere saker, samtidig som jeg ser hvor vanskelig det er å sannsynliggjøre tilstrekkelig at det er tvang. Det at vi er i tvil om at det kan foregå tvang og at vi mistenker at det foregår tvang i en sak, er ikke nok til å avslå..

– Så dere må innvilge da?

– Da må vi i så fall innvilge, ja. Det å hente inn en ektefelle, forutsatt at de andre vilkårene er oppfylt, er en rettighet, forklarer Sæther.

Tvangsekteskapssakene er oftest knyttet til Afghanistan, Irak, Pakistan, Somalia, Iran og Tyrkia, altså alle OIC-land. På tre år innvilget UDI 1775 ekteskapsinnvandringer fra disse landene.

Inntektskravet på rundt 240 000 kroner i året, fuskes det også med.

– For å gi et inntrykk at man oppfyller inntektskravet, så har vi sett at det for eksempel forkommer falske bekreftelser på inntekt, falske arbeidstilbud og så videre. Mest typisk for unge jenter hvis man kommer fra en familie hvor det kanskje ikke er akseptert at jenter er i arbeid, så vil man da legge frem falsk dokumentasjon på inntekt, forteller Sæther.

Da hadde det kanskje vært en idé å legge siste års likning til grunn for å vurdere inntektskravet?

Høyre under Erna Solberg var enda slappere enn Ap på dette feltet. Solberg ble presset til å innføre et inntektskrav som var absolutt for de under 23 år, som ledd i kampen mot tvangsekteskap. Ikke særlig treffsikkert tiltak, da dette kan ha presset unge ut i arbeid for å finansiere sitt eget tvangsekteskap. Ap gjorde kravet absolutt for alle.

Verken Ap eller Høyre har villet legge seg opp mot dansk familieetableringspolitikk med blant annet økt aldersgrense (24 år) og tilknytningskrav. Ap fikk inn et krav om en fireårsregel i Soria Moria 2-plattformen, som var en stor seier for HRS den gang.  Regelen sier at en må ha arbeidet/studert i fire år etter grunnskolen før man kan hente ny ektefelle fra land utenfor EØS-området. Regelen er ikke innført for norske statsborgere, og har dermed ingen funksjon overfor andregenerasjon ikke-vestlige fra utsatte land.

Hva er Høyres politikk på feltet? Tja, går man i Høyres stortingsvalgprogram 2013 – 2017  er ikke temaet familieinnvandring eller liknende nevnt med ett ord. Se selv på side 88.   

Skulle media ta debatten om innvandring nå i valgkampinnspurten, kunne Solberg rase ned noen prosentpoeng, mens den potensielt sterkeste samarbeidspartneren, Siv Jensen, kunne føket opp en del poeng. For mitt stalltips er følgende: Høyres velgere tror Solberg er streng i innvandringspolitikken, en tro basert på medieskapte myter om Jern-Erna. Troen har sitt opphav i at hun som kommunalminister innførte en praksis for rask behandling av asylsøknader som åpenbart ikke hadde noe grunnlag, og at hun fattet utvisningsvedtak av mullah Krekar.

Som en toppbyråkrat sa det i en fortrolig samtale etter at Bondevik 2-regjeringen hadde gått av: ”Erna var ikke interessert i å ta i innvandringspolitikken,” altså familieinnvandrings- og etableringspolitikken.