Integrering og integreringspolitikk

Skolen har startet opp igjen. Da ringer telefonen hyppig hos HRS. Hvorfor? Jenter i barne- og ungdomsskolen som ikke møter til skolestart. De kan befinne seg i Somalia, i Etiopia, i Afghanistan, i Pakistan. Et tema for politikerne i disse dager? Et tema for kunnskapsminister Kristin Halvorsen? Nei, ute av syne, ute av sinn. For barna har jo verken Nilsen eller Olsen til etternavn. Derfor er det ikke et tema politikerne mener er viktigere å diskutere enn om et eple om dagen gir bedre skoleresultater eller ei.

Direktoratet for integrering, det såkalte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), forvalter årlig tilskudd for 7,2 milliarder kroner, der nesten alt kanaliseres til kommunene i deres arbeid med integrering av asylanter og flyktninger. 7,2 milliarder årlig. Det er fryktelig mye penger – men hvor mye er det egentlig? La oss sammenligne med, ja for eksempel sko. Og la oss tenke på: Er dette fornuftig bruk av pengene?

Sommerens debatt i Danmark, døpt «frikadellekrig» (krigen om kjøttkaker), handler om forskjellige institusjoners beslutning om å droppe svinekjøtt fra menyen, ikke minst Hvidovre Hospitals beslutning om å la alt kjøtt de serverer være halalslaktet. Fra statsministeren har det derimot vært tyst, før hun plutselig, og kanskje noe uventet, kom med følgende melding: Offentlige institusjoner skal ikke av særhensyn snike danske tradisjoner ut av hverdagen.

Ei 17 år gammel jente med dansk guttevenn ble frihetsberøvet av familien, kledd naken, pisket, fikk store dotter av håret avklippet, og familien spente belte rundt halsen hennes til det svartnet for henne. Gjerningspersonene er: mor, far, onkel og tante. Alle danske statsborgere med røtter i Palestina.

For noen år siden ble det iverksatt tvangsbussing av elever fra innvandrertette skoler i Danmark til skoler med færre innvandrere. Målsettingen var at skolesvake innvandrerlever skulle tilbys et bedre læringsmiljø. I Norge har derimot «tvang» kun negativ klang.

Igjen brennes biler i forsteder til Paris og politistasjon angripes av ”les jeunes”, altså ”de unge”, som igjen er kodeordet for muslimsk ungdom i fransk debatt. Denne gangen ble opptøyene utløst av at politiet prøvde å håndheve forbudet mot ansiktstildekning.

Aftenpostens hovedoppslag i dag handler om ekstremkontroll blant ikke-vestlige innvandrere med opphav i ekstrempatriarkalsk og kvinneundertrykkende æreskultur som særlig trives i islamdominerte miljø. Det siste skal helst bare ikke sies rett ut. Vi snakker altså om et fenomen som har vært kjent i Norge i over 20 år. Men nå skal det tas på alvor, visstnok. For nå kan ingen lengre benekte faktiske forhold fordi problemene har grodd fast. Noe som klinger kjent?

Forskere har sett på flyttemønsteret i Oslo. Hvor flyttet folk i perioden 1998 – 2008? To grupper skilte seg ut ved å flytte fra øst til vest: iranere og nordmenn. Forskernes konklusjon er dog preget av enten mangel på kunnskap eller mangel på guts.

Fabian Stang fremstår som en ren mobber av Frp generelt, og spesielt Christian Tybring-Gjedde. Høyre kan umulig være tjent med at Oslos ordfører trakasserer politikerkollegaer, kombinert med hans grenseløse naivitet og useriøsitet i innvandringspolitikken. Lesere på nettavisen til Dagbladet levner Stang liten ære. Det er fullstendig stang ut i kommentarfeltet. Men det er mer moro enn dette.

Det er ikke bare i København at tradisjonelle danske retter ryker ut av menyen i barnehagen. Det samme skjer på mindre steder. Samtidig må alle barna spise rituelt slaktet dyr. Da vet du hva det handler om – igjen.

Første gang jeg opplevde moralpolitiet var i 1995 da ei seks år gammel pakistansk jente bodde hos meg. Hun ble trakassert av norskpakistanske jenter på skolen og i Sofienbergparken i Oslo. De nektet å akseptere henne som pakistaner og muslim fordi hun brukte vanlig gymdrakt og knekort shorts om sommeren. I dag kan vi lese om trakassering av foreldre i Oslo som ikke pakker inn toåringen sin.

Kronikken i Aftenposten i dag bekrefter hva HRS har advart høylytt om siden 2004: barn dumpes i foreldrenes opprinnelsesland og utsettes for grove overgrep. Overgrepene får ingen konsekvenser for foreldrene.

En medarbeider i Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet har kronikken i dagens Aftenposten. Det var svært underlig lesning. Rett og slett en sterk fornemmelse av déjà vu. Kronikken omhandler de aller mest marginaliserte barna med tilknytning til Norge, barna som dumpes, barna HRS satte ettertrykkelig på dagsordenen i Norge og Danmark i 2004 i rapporten ”Ute av syne, ute av sinn”. Da startet den politiske kampen prompte for å dekke over realitetene, og svært få realpolitiske grep ble tatt på vegne av barna. Det er derfor vi mener at de verste rasistene er å finne blant dem som har snudd disse barna ryggen. For ryggen handler kun om deres hudfarge

Dialog og informasjon. Hovedvirkemidler innen de aller fleste integreringstema, så også i forhold til uskikken med søskenbarnekteskap. Konsekvensene i form av misdannelser hos barn født i slike ekteskap er enorme i England, der pakistanere har stått for tre prosent av samtlige fødsler, men 30 prosent av alle registrerte misdannelser hos barn. Dette har vært kjent år ut og år inn, og derav opplysningskampanjer. Har det endret adferd. Nei.

Integreringsordfører Inger Støjberg (V) i Danmark går i rette med islam i en kronikk i Politiken. Selv i Danmark vekker det oppsikt at en politiker mener at islam har verdier som ikke er forenelig med et land som bygger på frihetsverdier. Støjberg forholder seg retten til å male profet Muhammed på sin vegg og ber muslimer akseptere at det, som i en ellers god kronikk utmerker seg ved å glimre med sitt fravær av løsninger.

Debatten om innvandringens økonomiske konsekvenser fortsetter. I dag får Peter Norman Waage tilsvar på sitt utenomsnakk i Aftenposten. Waage vil ikke høre, ikke se. Han har jo sikret seg en fet alderdom som sine ideologiske kolleger, 68-erne, så det er jo forståelig at han synes en slik debatt blir overflødig, ikke sant?

En tilfældig sag om en voldtægt? Nej, tværtimod viser hele sagen, hvordan det går galt, når den politiske korrekthed hersker: Reglerne for indvandringen lempes uden tanke for konsekvenserne. Opfattelsen af integration er forkvaklet. Ofrene svigtes, mens forbryderne bliver hjulpet.

Europa seiler inn i en mørk epoke, spådde historikerne Niall Ferguson under foredrag i Nobelinstituttet i Oslo. Han tror valutasamarbeidet bryter sammen om kort tid. Han mener velferdsstaten slik vi kjenner den er moden for betydelige endringer. Den norske og skandinaviske velferdsmodellen fordrer en homogen befolkning, og det har vi ikke lenger.

At vold er mer utbredt i ikke vestlige generelt, var umulig å påpeke på 90-tallet uten at hele PK-eliten samlet stormtroppene, anført av venstresidens påståtte feminister. Hvordan har de det i dag med forklaringsvariablene sine, når overrepresentasjonen av ”fremmedkulturelle” kvinner er så høy ved krisesenter?

”Voldelige politisert og religiøse ekstreme miljø utgjør en reell trussel mot samfunnet. Hendelser og uroligheter ulike steder i verden kan raskt ende opp i en voldelig konflikt i Oslo,” skriver Oslopolitiet i en ny rapport, der de eksplisitt advarer mot at rettsstaten kan undergraves og demokratiets spilleregler kan bli tilsidesatt.

Oslopolitiet forteller i sjokkrapporten publisert i dag at statsløse har dannet en ny verdenshovedstad i Södertälje i Sverige. På sidelinjen og dertil på god avstand får man opplevelsen av at svenske myndigheter sitter med luen i hånden og hodet i fanget.

Oslopolitiets sjokkrapport forteller om politi og myndigheter helt utenfor kontroll. Parallellt med den svenske staten er det ”velfungerende bank- og rettssystem uten innsyn for utenforstående.

Opptøyene i svenske forsteder var kun en forsmak på hva Sverige kan forvente seg i årene som kommer. Som HRS har advart mot i et tiår, peker en fritidsleder med særlig bekymring på unge som sendes på religiøs opplæring i foreldrenes hjemland, som Somalia, Afghanistan og Pakistan. De kommer tilbake som tikkende bomber, sier Ali al-Djaber. ”Jeg har mistet mange unge.” De unge returnerer medforakt for demokratiske spilleregler. Dagens opptøyer er småtteri mot hva som vil komme, tror al-Djaber.

Hvor mange ganger har vi ikke sett hvordan mediene er snar til å trekke frem sitat, setninger, bruddstykker og vrenge på innholdet og fortolke det i verste mening. Henge ut folk som noen skammelige representanter for den avskyelige norske hverdagsrasismen, mener Hanni Afsar.