Forskjellsbehandling og diskriminering

Nordmenn er ikke rasister

Hvor mange ganger har vi ikke sett hvordan mediene er snar til å trekke frem sitat, setninger, bruddstykker og vrenge på innholdet og fortolke det i verste mening. Henge ut folk som noen skammelige representanter for den avskyelige norske hverdagsrasismen, mener Hanni Afsar.

Herved er nordmenn frifunnet for rasismeanklager 

Av Hanni Afsar

Alle mennesker, kulturer, stammer, klaner, samfunn har et ønske om å bevare, og beskytte eget territorium. Dette er en helt naturlig del av selvoppholdelsesdriften. Et grunnleggende instinkt, et ønske om å leve og overleve, samtidig sikre eget land og så langt som mulig sikre sitt avkom. Dette anser undertegnede som en grunnleggende menneskerettighet og en selvfølge.

Kultur og fellesskap

Kultur er resultat av en periode, et samfunns, eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet, som binder folk sammen og skaper en felles identitet. Det innbefatter vitenskap, kunst, litteratur, religion, normer og verdier. Helheten gir oss en ytre ramme, kultur, som skaper bindinger og sosiale nettverk som igjen skaper tillit, tilhørighet og felleskapsfølelse. Noe som er fundamentalt viktig for et samfunns fremtid.

Noen vil sikkert mene at forandring fryder, men det er ikke alltid slik. Frykten for endring, særlig store raske forandringer, kan bringe frem det verste i folk. Vi kan selvsagt ikke stoppe tiden, men vi kan regulere og kontrollere, aktivt påvirke og styre utviklingen. Kanskje ville det være enklere for mange å akseptere forandringer om man hadde en garanti for at man også viser et minstemål av respekt for fortiden.

Å gjøre Europa til det de rømte fra

Noen kaller Europa det gamle kontinentet, men egentlig er det sentrum for den moderne sivilisasjonen. Europa er kjent for å ha en humanitær rolle i kampen mot underutvikling og har i flere tiår åpnet armene til nødstilte og deres pårørende.

Det er forferdelig å se at mange av dem som flyktet fra sitt hjemland på grunn av politisk og religiøs undertykkelse og militær diktatur, er de samme menneskene som ønsker å gjøre Europa til noe som ligner på det de tidligere hadde rømt fra. Når europeerne forsøker å forsvare sin identitet, sine demokratiske samfunn og friheten til sine borgere, er det ikke muslimers rett å protestere. Det er en uanstendig frekkhet. Europeerne utøver sin rett til å forsvare seg mot deler av islamske tradisjoner som vi overhode ikke samsvarer med vestlige verdier. Det har ingenting med rasisme å gjøre.

Japans strategi

Japanere har valgt en helt annen strategi i forhold til islam og muslimer. Generelt sett holder japanerne en lav profil og det snakkes sjeldent om muslimer. I Japan er det forbudt for muslimer å oppmuntre til å konvertere til islam. Det sees som rekruttering til en fremmed og uønsket kultur. Nesten ingen akademiske institusjoner lærer arabisk og det er vanskelig å importere Koranen til Japan. Muslimer som kommer til landet er kun på besøk, og som regel ansatt av utlandske foretak. Det finnes nesten ingen moskeer og muslimer forventes å be hjemme. Det er forbudt med islamske organisasjoner og skoler. I Tokyo finnes det kun en imam.

Det eksisterer ikke noen form for sharia-lover i Japan, det finnes heller ikke halal-butikker. Totalt er det sirka titusen muslimer av 127 millioner innbyggere. Japan er ikke særlig religiøst, men assosieres med shinto-religionen, med innslag av buddhistiske tradisjoner. Japaneres innstilling til islam er at de ikke føler noe behov for å be om unnskyld for at de har negative holdninger til islam.

Å beskytte egenart er ikke rasisme

Det trenger heller ikke nordmenn å gjøre. Det er helt naturlige forsvarsmekanismer, at et land beskytter sin befolkning mot innvandrere som ikke viser evne til å integrere seg i sitt nye hjemland. Ønsket om å beskytte sin egen kultur eller egenart er selvsagt ikke rasisme. Rasiststemplet som slynges ut i tide og utide, er en utspekulert form for manipulasjon av folks følelser, ved hjelp av karakteristikker, som «islamofobi», rasist, ekstremist og brungrums anklager. Det er en sjofel form for herskerteknikk for å påtvinge befolkningen ideer som strider med menneskers instinkter.

Hvor mange ganger har vi ikke sett hvordan mediene er snar til å trekke frem sitat, setninger, bruddstykker og vrenge på innholdet og fortolke det i verste mening. Henge ut folk som noen skammelige representanter for den avskyelige norske hverdagsrasismen.

Vel, kort fortalt er rasisme Nurnberglovene, de amerikanske sørstatene på 1700 og 1800 tallet, apartheid i Sør-Afrika. Strukturell rasisme – institusjonell diskriminering, rase inndeling av spesielt synlige ytre egenskaper som hudfarge, antisemittisme og raseideologier.

Flyttemønster

Flyttemønsteret hos innvandrere avviker kraftig fra nordmenns flyttemønster. I utgangspunktet prøver myndighetene å styre bosettingen. Hensikten er at innvandrere skal bo jevnt fordelt mellom kommunene. Imidlertid har det vært et stort omfang av videreflytting (sekundærflytting) til særlig Oslo etter fullført opplæringsprogram. De har også lav utflytting fra Oslo i forhold til den øvrige befolkningen. Trenden er at norske barnefamilier flytter ut av storbyene. Nå ønsker myndighetene å selge kommunale boliger på Tøyen og kjøpe boliger spredd over hele byen. Men det spørs om ikke segregeringen vil fortsette med eller uten myndighetenes inngripen.

Mange nordmenn utrykker bekymring når de opplever store forandringer i nærmiljøet, der hele områder blir invadert av fremmede. Det er som sagt en helt naturlig reaksjon som ikke har noe med rasisme å gjøre.

Så hva gjør eliten, journalistene og politikere, når nordmenn forteller om sine innerste fordomsfulle skambelagte tanker i kommentarfeltene på nett. Når nordmenn ikke vil innrette seg etter overhøyhetens direktiver, når de flytter fra Groruddalen, Tøyen og Grønland, selv om de blir oppfordret til å bli værende og bli en del av det fargerike fellesskapet. Hva gjør eliten når de hører gråtkvalte skrik og protester fra ekkokamrene på nett?

Ytringsansvar, sladrekjerringer og politiske korrekte meninger

Jo, venstresympatisørene anklager nordmenn for å være rasister. De påstår at nordmenn har et forkrøplet menneskesyn. Politikere snakker om ytringsansvar og Jens Stoltenberg ønsker å mobilisere sladrekjerringer på nett. Alle som bryter med de politisk korrekte meningene og ikke støtter drømmen om et globalt multikulturelt fellesskap, skal sosialt utstøtes eller settes i gapestokken, selv om det er en helt naturlig reaksjon at nordmenn føler seg fremmedgjort i eget miljø og utrykker fremmedfrykt.

Hvem er egentlig rasister?

Max Fisher, Washington Post (15 mai) har sammenstilt en rekke data som måler globale rasistiske attityder i 81 land rundt om i verden. Konklusjonen er at de mest tolerante landene, som ønsker innvandrere velkommen som nabo, finner vi i Storbritannia og deres tidligere kolonier med anglosaksisk kultur, USA, Canada, Australia og Nye Zeeland. De fleste Vesteuropeiske landene ligger også lavt på rasistindikatoren. Max Fisher peker også ut de skandinaviske landene med lite rasisme. De som kommer verst ut er Midt-Østen.

La oss se litt på muslimers holdninger til norsk lov. En TNS-gallup fra 2009 viser at norske muslimer har en pose og sekk attityde. Muslimer vil gjerne være beskyttet av norsk lov, men synes ikke den bør håndheves like strengt overfor dem som andre, hvis det strider mot religiøse oppfattninger. Det er et mønster som går igjen, der vi blir minnet om at muslimer ønsker forskjellsbehandling. Det synliggjør en trend i Europa. Muslimene er altså de som ønsker at vi skal innrette oss etter deres verdier og forandre vår livsstil.

Moralsk fordømmelse

I Oslo vil nesten halvparten av befolkningen om 30 år være innvandrere eller norskfødte barn av innvandrere, av dem vil om lag sju av ti komme fra land utenfor EU/EØS-området. Hva gjør makteliten? De fortsetter å unngå debatten om de økonomiske og sosiale kostnadene, som virker til å motarbeide hensynet til norske tradisjoner, og som i praksis fremmer helt andre holdninger og livsformer. En fremmed kulturs trekk bør ikke stride mot vertens grunnprinsipper i så høy grad at de to er uforenlige.

Et effektivt middel å få meningsmotstandere til å tie sin virkelige mening for heller å nikke stilltiende enig til den politisk korrekte elitens «moralsk fordømmelse». Senest ut på banen er Grete Faremo, Arne Strand og Åshild Mathisen. De etterlyser medmenneskelighet, samvittighet og godhet, selvutslettende altruisme. Denne form for føleri som appellerer til nedre følelsesregisteret, helt uten virkelighetsforankring i denne verden, er ikke konstruktivt, det er ødeleggende, destruktivt. Det er med på å sementere og legge lokk på voksende misnøye i befolkningen.

I frykt for konsekvensene eller represaliene velger folk å tie, at man på forhånd vet hvilke ubehagelige konsekvenser det vil ha på livet sitt og havne i denne kategorien. Så i frykt for å utsette seg for konsekvensene, er det altfor mange nordmenn som heller velger å lydig følge de korrekte meningene.

Undertegnede håper med dette innlegget at nordmenn kan puste lettet ut. Dere er ikke rasister. Derfor bør alle som er lei elitens fordømmende pekefinger, ta fatt og skriv på nett. Fortelle hvordan dere ønsker at fremtiden skal se ut for deres barn.

Denne artikkelen er også publisert på Verdidebatt.