Integrering og integreringspolitikk

Tvangsbussing virker

For noen år siden ble det iverksatt tvangsbussing av elever fra innvandrertette skoler i Danmark til skoler med færre innvandrere. Målsettingen var at skolesvake innvandrerlever skulle tilbys et bedre læringsmiljø. I Norge har derimot «tvang» kun negativ klang.

Nå viser det seg at tvangsbussing har virket. Elevene er storfornøyd.

Aarhus i Danmark iverksatte tvangsbuss-prosjektet i 2006. Innvandrerelever på innvandrertetts skoler som ikke gjorde det godt nok på språktesten, ble pålagt å gå på en annen skole. Dermed ble de samme elevene fratatt retten til fritt skolevalg. Tvangen ble kompensert med at det ble satt opp busser som fraktet elevene til og fra mottagerskolen, et tilbud som gjelder til elevene er gamle nok til å ta rutebuss.

Skolebyråden, Kristian Würtz peker på at Aarhus er en by med sterke skiller mellom fattige og rike boligområder, med henholdsvis leieboliger og selveierboliger. Bussingen ble dermed igangsatt også for å forsøke å skape en by som henger bedre sammen. I tillegg til bussing av elever satses det også på en mer blandet boligmasse, blant annet med utleieboliger uten profitt.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Aarhus mener de har gode resultater å vise til, melder Aftenposten:

«En evaluering fra 2010 konkluderte med at 60–70 prosent av elevene som busses får en betydelig fremgang i dansk fra første til tredje klasse. I tillegg trives flertallet av elevene godt på mottagerskolen.

Det samme sier flere «førstegenerasjons»-bussbarn vi har møtt.

Godt integrert

– Jeg vet ikke hvordan det ville vært å gå på en annen skole. Men jeg føler at jeg er blitt godt integrert her, både sosialt og faglig, sier Brishna Wardak (15).

Hun har venner både på skolen og i nærområdet der hun bor. På fritiden spiller hun fiolin og løper. I dansk får hun toppkarakter.

– Da vi var små, var det litt «ballade» på bussen. Det var også litt vanskelig å dra hjem til klassekamerater på grunn av avstanden, og jeg var for ung til å ta vanlig buss på egen hånd. Men i ettertid er jeg glad for ordningen, sier hun.»

Brisnha Wardak får støtte av andre busselever. Medelevene Onur Kilic (15) og Bilal Shir (15) er fulle av lovord. De skryter både av undervisningen, læringsmiljøet og det sosiale samholdet. Samtlige har nå danskkunnskaper som tilsier at de kan velge skole fritt, men alle vil bli.

– Jeg føler meg trygg her, sier Wardak.

Men hvorfor tvang?

Aftenposten vil gjerne vite hvorfor bussordningen er organisert under tvang og ikke som en frivillig ordning, og får et godt svar fra skolebyråden:

– Min vurdering er at uten denne tvangen ville noen skoler blitt tømt for elever. Vi har valgt den linjen at om barnet ditt ikke har godt nok språk, henviser vi til en bestemt skole. Da kan du ikke velge.

Også i Norge har bussing av elever vært debattert, dertil i flere runder, men hver gang har det endt med et nei.  Derimot har tvang vært relativt fraværende, for her på berget har politikerne stor tro på frivillige ordninger (som for eksempel frivillige helseundersøkelser i kampen mot kjønnslemlestelse, som naturlig nok ikke virker).

Til tross for gode resultater fra Aarhus, er det fortsatt motstand mot bussordning i for eksempel Oslo. Jan Bøhler (Ap) sier til Aftenposten at han liker ideen med språkkartlegging før skolestart, men mener at en slik test kan benyttes til å sette sammen skoleklassene annerledes enn i dag. Bøhler sier derimot ingenting om slike klassesammensetninger skal gå på tvers av skolegrenser, hvis det ikke lar seg løse på de mest innvandrertette skolene.

Andre peker på at skolene i Oslo allerede i dag «er stappfulle på grunn av den voldsomme befolkningsveksten», men ikke et ord om at befolkningsveksten er innvandringsdrevet.

Skolebyråden i Oslo, Torgeir Ødegaard (H), vil heller bruke mer penger: Han vil sette inn ekstra lærere, som skal få høyere lønn. Og imens stiger Oslos gjeld. Hvem skal betale den?