Innvandring

Enorm overrepresentasjon

At vold er mer utbredt i ikke vestlige generelt, var umulig å påpeke på 90-tallet uten at hele PK-eliten samlet stormtroppene, anført av venstresidens påståtte feminister. Hvordan har de det i dag med forklaringsvariablene sine, når overrepresentasjonen av ”fremmedkulturelle” kvinner er så høy ved krisesenter?

I Aust-Agder bor det rundt 10 prosent med innvandrerbakgrunn. Neste 60 prosent av dem som har søkt ly på krisesenteret i fylkets hovedstad, Arendal, har blitt utsatt for vold fra en mann uten norsk bakgrunn.  

Noen av kvinnene er norske. Så antallet kvinner med utenlandsk opprinnelse på senteret, er i overkant av 50 prosent. 

Agderposten (26.juni, ikke på nettet) tar for seg en voldssak som har gått gjennom rettsapparatet. Ekteparet er fra Midtøsten, hun har bodd her i to år, kom som tenåringsbrud og trengte ikke tolk, mens ektemannen som hentet henne til Norge har bodd her i 10 år og trengte tolk.  

Det klassiske med saken er ikke minst at dess bedre hun tilpasset seg det norske samfunnet, jo mer voldelig ble ektemannen. En av innvandrerkvinnene som skal ha opplevd grov og systematisk terror fra sin egen ektemann, er kvinnen som i forrige uke vitnet i Aust-Agder tingrett. Ifølge tiltalen skal den systematiske terroren ha startet kort tid etter at tenåringsbruden kom til Aust-Agder. Han hadde bodd i Norge i flere år – og burde ifølge politiet hatt gode kunnskaper om Norge og norsk kultur. Hun var helt ukjent med landet og kulturen – men ønsket å tilpasse seg det norske samfunnet. Men desto bedre hun lyktes med å lære norsk og tilpasse seg det norske samfunnet, desto verre skal volden og terroren ha blitt. 

Agderposten fulgte rettssaken mot den seks år eldre ektemannen i Aust-Agder tingrett. Der fortalte hun om flere tilfeller av trusler med kniv, fingre som var blitt knekt, samt slag og spark som flere ganger skal ha ført til sykehusinnleggelser. Etter den siste angivelige voldsepisoden, mandag 25. februar i år, skal ektemannen ha nektet henne å oppsøke legevekten. Da hun etter et par dager endelig fikk lov til å oppsøke legevakten, sørget legene for øyeblikkelig innleggelse og ti dager på sykehuset. De første dagene var øynene hennes så sammenklistret at hun ikke kunne åpne dem. 

Ekteskapet og møtet med Norge skal ha blitt et mareritt. Så fort hun våget seg ut dørene, om det var på norskkurs eller andre gjøremål, ble det spetakkel. Så skal det ha utviklet seg til ren vold. Om kort tid faller dommen mot mannen, som fortsatt sitter i varetekt. Etter at han for et halvt år siden fikk en bot på 10.000 kroner for vold, men bare skal ha fortsatt å slå henne – også etter at han da ble sluppet ut av varetekt, våger ikke lenger politiet å ha ham på frifot. Dette sier kvinnen om en eventuell straff: – Jeg ønsker ikke at han skal i fengsel. Jeg kom ikke hit til Norge for å se ektemannen min der. Jeg ønsker meg et liv der han holder seg langt unna og jeg kan utvikle meg. Slik jeg selv ønsker at livet mitt skal være. 

Andelen kvinner med utenlandsk opprinnelse har økt med ca 10 prosent fra 2011 – 2012 på Arendal krisesenter. Typisk har feminister av den fastlåste typen argumentert med at disse kvinnene ikke har andre alternativ som venner og slekt å søke beskyttelse hos, derfor er de overrepresentert. 

Dette argumentet medfører ikke logikk. Ikke-vestlige kvinner i Norge kommer ofte fra æreskultur og kulturer der vold mot kvinner er utbredt. De har derfor en langt høyere terskel for å søke offentlig beskyttelse. Sannsynligheten for at andelen av disse kvinnene derfor er lavere enn hva virkeligheten tilsier, er tvert om langt mer logisk. Mange av dem har dessuten slektninger/storfamilie her. Men en mishandlet kvinne fra æreskultur er seg selv å takke, er holdningen blant hennes egne. Dessuten ville det at en bror eksempelvis tar henne inn i varmen, kunne medføre alvorlige familiekonflikter hvis ekteparet er i slekt. Er de ikke i slekt vil også konfliktene kunne bli svært farlige, da ektemannen mener han har bestemmelsesrett over kvinnen.