Rita Karlsen

Også denne uken har vi valgt ut noen artikler fra vårt rikholdige arkiv som omhandler dagsaktuelle politiske problemstillinger, forhåpentligvis til glede for gamle og nye lesere. 

Denne uken ser vi nærmere på islamiseringen og det økende antallet moskeer i Norge, samt hva NRK-journalisten Atta Ansari har å si om blasfemistriden i sin nye bok. Ferden går så til det stadig pågående asyljukset og regjeringens uforståelige instruks på feltet. Videre har vi kontaktet den verdenskjente sosialpsykologen Jonathan Haidt som hevder sosiale medier gjør ungdom syke, men forklaringen er kanskje ikke de unges bruk av sosiale medier? Derfra går turen til det som nå betegnes som ultravold i Frankrike, som heller ikke er ukjent i Norge. Vi har også sett på den nye forskningsrapporten som avdekker at frykten for alternative medier er grunnløs.

Å jukse seg til asyl i Norge er en kjent problemstilling, og det har den vært i mange tiår. Men jukset fortsetter, til tross for at tusenvis av saker - årlig - kan avdekkes. Nå kan det imidlertid se ut som om Ap/Sp-regjeringen har gjort det enda vanskeligere å avdekke asyljuks til Norge. 

Ekkokammer. Høyreekstreme. Trussel mot demokratiet. Lavt utdannet. Søppel. Det er liten tvil om at ryktet til alternative medier er dårlig, dertil er mytene i stor grad skapt og spredd av mainstream media - godt hjulpet av politikere hovedsakelig på venstresiden. En rekke undersøkelser har da også bekreftet den lite verdige omtalen av alternative medier, men spørsmålet er hvor forutinntatt slike undersøkelser er. En ny studie har derimot tatt et nytt interessant perspektiv hvor man har sett på brukerne av alternative medier. Brukerne er verken del av ekkokammer, høyreekstreme, en trussel mot demokratiet, lavt utdannet eller søppelmennesker. 

Denne ukens kommentarartikler har på ulike måter fokus på hva som sies og hva som ikke sies, eller løgner og sannheter i politikkens verden om du vil. Vi går æreskulturen enda nærmere i sømmene og ser på forekomsten av kjønnslemlestelse i Norge og vi analyserer hvordan løgnens psykologi fungerer i både æreskulturen og i norsk politikk. Vi stiller også spørsmålet om vi virkelig fortjener de politikerne som sitter i dagens Storting og vi ser nærmere på en nylig avsagt dom som viser at man i praksis kan være rettsløs selv om man vinner i retten.

Etter skilsmissen ble ekskonen alvorlig psykisk syk. Ikke bare satte hun barna i fare under samvær, hun nektet også å samtykke til pass og helsetjenester. To rettssaker senere har faren full foreldrerett og barna er skjermet, men han har måttet ut med 420.000 kroner i advokatutgifter. Selv om far er tilkjent store summer er pengene tapt. Slik er norsk lov.

"Feminiseringen" av samfunnet har gått så langt at den ser ut å ha fått sin motbør fra spesielt unge menn, som i stadig større grad trekker til den politiske høyresiden. Ungdomspolitikere som Simen Velle (FpU) og Ola Svenneby (UH) har skjønt at å vise svakhet ved ærlighet er et maskulint trekk. Det vil også påvirke kvinnene.

Æreskulturen får et stadig sterkere fotfeste i Vesten. Bærebjelken i æreskulturen er løgner. Mor lyver for å slippe unna sanksjoner i den strenge æreskulturen, og slik lærer barna at løgn lønner seg. Denne løgnkulturen har sneket inn i nær sagt alle norske institusjoner nå, noe neppe nordmenn flest forstår.

For to år siden siterte vi en påskehilsen: "Jeg ønsker alle en fredfull påske med takknemlighet for vår kristne kulturarv og med refleksjon over fortid, nåtid og fremtid." Denne påsken ønsker vi alle våre lesere en god påske med et utvalg langlesningssaker som hver på sin måte nettopp omhandler historiens gang og hva vi kan lære av historien. God påske! 

Svaret er at det vet ingen, men vi vet en del om hvor mange som er blitt tildelt norsk statsborgerskap fra utlandet - fordi mor eller far er norsk statsborger, og som dermed gir barna rett til norsk statsborgerskap. Praksisen passer som hånd i hanske med blant annet flerkoneri og er en mulighet for å innvandre til Norge uansett innstramning av innvandringspolitikken.

"Du ser det ikke før du tror det", uttalte Hadia Tajik (Ap) under lanseringen av Terje Bjøranger og Gunnar Svenssons bok «Æresrelatert kriminalitet». Det er kanskje det minst talende utsagnet fra nettopp en som Hadia Tajik, for hun har både sett og trodd på den æresrelaterte kriminaliteten - men hun har gjort lite med problematikken som politiker. For der har nok partipisken vært styrende. Våre nasjonale politikere har visstnok som sin fremste oppgave å tilfredsstille eget parti, mens folket kan seile sin egen sjø. Men den dagen de er frie fra rollen - da legges sannheten på bordet. 

Vi har fått en overveldende respons fra leserne på vårt utspill om ny kurs for HRS. Hundrevis har meldt tilbake til oss med støtte og tips om hvordan veien videre kan bli. Vi er dypt takknemlige og ydmyke for denne bekreftelsen på hvor viktig mange opplever HRS' stemme. På bakgrunn av alle disse konstruktive innspillene vil vi nå legge om produksjonen, etter alle solemerker til det beste for dere lesere og for HRS. Det man leser hos HRS skal skape bevegelse i folket - i riktig retning.

Som de fleste av dere er kjent med har HRS over tid - lang tid - kjempet på mange fronter. Vårt innvandringsrealistiske ståsted har vært som en rød klut for mange, der vi er fanget inn i et politisk spill med mainstream media (MSM) som pådrivere. Etter å ha jaktet på oss i rundt 20 år, ble vi fra og med 2023 fratatt statstøtten. Men selv det var ikke nok. For å tie oss er vi også utsatt for en enorm brems i sosiale medier. Vi skal usynliggjøres, så godt det lar seg gjøre. Nå trenger vi å legge om driften - og vi trenger din hjelp.

Flere har etterlyst skattefradrag for 2023, derfor republiserer vi denne saken: De rødgrønne partiene har over tid vært ute etter statsstøtten til HRS, og for at de ikke skulle få den "seieren" kom Høyre dem i forkjøpet. For å si det slik: sannheten har trange kår blant såkalte "non-governmental organization" (NGO-er). Men det blir verre: for at staten skal sikre seg enhver kontroll med "frivilligheten" har vi i dag fått beskjed om at HRS mister retten til skattefradrag for våre økonomiske bidragsytere - fordi vi ikke mottar statsstøtte. 

Socialistisk Folkeparti i Danmark ligner ikke mye på sitt norske søsterparti, SV. Mens SV ikke kan få nok av innvandring og bare vil pøse på med mer penger i integreringens - eller utjevningens - navn, er SF langt mer realitetsorientert. De har skjønt at integreringen ikke bare handler om innvandrere som er å finne på arbeidsmarkedet, for det er bare "å skrape i overflaten". Hva med de kulturelle og sosiale aspektene? spør SFs Halime Oguz.

Fra 2015 fulgte et populært BBC-program familien Badreddin fra krig i Syria til de endte opp i det som skulle bli et bedre liv i Newcastle i England. Men her ble de ikke godt mottatt av lokalbefolkningen, ifølge BBC, og en av sønnene, Omar (18), ble anklaget for seksuelle overgrep av en mindreårig jente. Omar ble frikjent, der BBC fulgte saken tett - og med en slagside som de endte med å få i rekyl.

Oslos byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) lovte under valgkampen å lyssette gater i Oslo under den muslimske ramadan. Og slik ble det, noe som koster Oslos skattebetalere opp mot 1,5 millioner kroner. Lae Solbergs kronargument er inkludering og mangfold, men det er korttenkt. For Norge er et vestlig, sekulært land med kristne røtter, og i integreringens navn - hvis det betyr noe - skal man forvente at muslimer i Norge feirer ramadan på norske premisser. Hva vil så være konsekvensen av det?

Kvinnefrigjøringsdagen 8. mars 2024 kommer til å stå som skammens dag for all fremtid. Men denne skammens dag kommer også til å være starten på noe langt verre. Et intenst Israelhat og åpenlys antisemittisme møtte gruppen som skulle delta i 8. mars-toget i Oslo. De ble fysisk stoppet fra å gå i toget av propalestinere, både blant de øvrige deltakere og blant organisatorer i rosa vester. Politiet måtte beskytte gruppen ved å danne en jernring rundt dem. - Det verste var hatet, de var helt ville i blikket, forteller en av deltakerne til HRS.

Hvor lurt er det å blande en politisk dagsorden som en kompleks konflikt i Midtøsten og humanitær krise i Gaza inn i norske forhold? Vil det bidra til annet enn forsterket polarisering og mer konflikt her hjemme? 

Fremskrittspartiet har bestemt seg for å reise mistillitsforslag i Stortinget overfor arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap). Begrunnelsen er at Brenna har holdt tilbake informasjon for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Arbeiderpartiet svarer med "helt urimelig".

"Israelske medier gjør ikke jobben sin", rapporterer NRKs Sidsel Wold, begrunnet med at palestineres lidelser er fraværende. Men gjør resten av verdens medier jobben sin når de ikke stiller Hamas til ansvar for fortsatt å holde israelske gisler og for sivilbefolkningens lidelser i Gaza?

Den tidligere så anerkjente journalisten Lara Logan har fått smake pisken, både av sine egne og ikke minst av organisasjoner kamuflert som partipolitisk uavhengige vaktbikkjer i mediene, mens de i realiteten er godt betalte politiske propagandister. Hun sier det hun, og mange andre, utsettes for kalles kanselleringskultur, men at det i realiteten er en dødsdom. «Det er på tide å slutte å bruke våre egne skattepenger til å kutte strupen over på oss», fastslår Logan og minner oss om den dyrebare ytringsfriheten.

Like før Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité skulle konkludere i habilitetssakene onsdag, fremkom det ny informasjon om saken til Ap-nestleder og statsråd Tonje Brenna (Ap). Da kunne Dagens Næringsliv avsløre at Brenna allerede i mai 2022 - altså over ett år tidligere enn da hun har innrømmet å ha vært inhabil - mottok opplysninger om de koblinger hun er inhabil overfor.

I et internasjonalt samarbeidsprosjekt kan svenske Expressen avsløre hvordan det russiske Røde Kors er en del av Kremls planer og ideologiske krigføring mot sitt eget folk. Men det gjelder ikke bare Røde Kors, for Putins administrasjon har "bygd sitt eget økosystem" av såkalte uavhengige ideelle organisasjoner med mål om å sikre Putin mest mulig makt ved å hjernevaske folket.

En rapport som Malmø kommune selv har bestilt, bør få det til å gå kaldt nedover ryggen. Ansatte bekrefter at de ikke melder fra når de oppdager at barn er utsatt for såkalt æresrelatert vold. De er rett og slett for redde for barnas foreldre. Man kan trygt slå fast at multikulturen eter opp Sverige fra ulikt hold.