I 2019 og 2020 kom det rapporter om et utbredt «æresproblem» i Malmøs skoler. Men man har åpenbart ikke klart å få bukt med problemene, for en ny rapport som omfatter Malmøs førskoler (som våre 1.klassinger, der de starter når de er 6 år og som regel er fysisk integrert med grunnskolen) viser at æresproblematikken lever i beste velgående.
Frykter foreldrene
I løpet av januar-oktober 2023 kom alle Malmøs førskoler (som omfatter ca. 20.000 barn) kun med én bekymringsmelding om æresvold. Den ble omtalt i Sydsvenskan, men der hovedoppslaget nettopp var at Malmøs førskoler ikke melder fra om æresrelatert problematikk hos 6-åringer i frykt for barnas foreldre. Frykten omfatter både at barna selv kan bli skadelidende eller dem selv.
At de ansatte ikke tør å melde fra fordi de er redde for foreldrene, bekrefter førskolelærer «Anne» i et intervju med SVT. Hun tør selvsagt ikke stå offentlig frem på grunn av de samme bekymringene.
– Det hender at vi får besøk av sinte foreldre. En kollega av meg fikk til og med besøk i hjemmet sitt av foreldre. Jeg kjenner flere som trekker seg fra å melde fra.
På Annas arbeidsplass er det mer vanlig at foreldrene kommer til førskolen og uttrykker sinne og trusler.
– Jeg har mottatt trusler når jeg forsøkte å ha en dialog med en forelder til et barn der jeg så tegn på æresproblematikk. Da sa forelderen: «Hvis dette skjer igjen, så vet jeg ikke hva jeg gjør».
Nå får førskoleadministrasjonen i Malmø kommune massiv kritikk, og Malmø-politikere raser – mot førskoleadministrasjonen, ikke mot seg selv som har forårsaket problemene i utgangspunktet. For ingen skal prøve å innbille oss at svenskene plutselig er blitt fanget i æreskulturen. Så vi vet inderlig godt hvem det gjelder, selv om det selvsagt ikke nevnes med ett ord i PK-medienes verden.
– Skandale
– Det er ikke annet enn en skandale, sier Linda Obiedzinski, som er politiker i Moderaterna og som dertil sitter i førskoleutvalget. Hun forteller også at på noen skoler avstår man fra å lære personalet om æreskultur, slik at de «ikke opprører personalet som ikke er modne nok til å håndtere sakene». Det mener Obiedzinski «ikke er så lurt», mens vi andre knapt tror hva vi leser. Hvis førskolepersonell ikke håndterer æresproblematikk har de ingenting i den flerkulturelle svenske skolen å gjøre.
Obiedzinski følges opp av Sara Wettergren, politiker for Liberalerna og kommunalråd med ansvar for skole og utdanning.
– Det er en stor fiasko, administrasjonen må tenke seg om. Fra politisk side har vi vært veldig tydelige på at dette er prioriterte saker.
Hvis Wettergren mener at æresvoldproblematikken er «prioriterte saker» fra politisk hold, så burde førskoleadministrasjonen smelle tilbake med at da får politikerne ta det onde med roten. Ikke finne seg i at førskoleansatte skal løse de konsekvensene av en hodeløs innvandringspolitikk og en fraværende integrering.
– Vi jobber aktivt med saken, sier Anna Karlfeldt, utdanningsdirektør i førskoleadministrasjonen. Men den «aktiviteten» som Karlfeldt sikter til, høres en smule tafatt ut:
– Mange opplever at man er i den private sfæren. Men det er jo vår oppgave i førskolen å jobbe med normer og verdier. Vi behøver å få til en dreining i hvordan man ser på æresproblematikken.
Hvilken dreining? Å akseptere at det i «den private sfæren» til personer fra æreskulturer finnes verdier og normer som «må få sin plass» i det multikulturelle Sverige? Eller slå ned på alt som lukter av æreskultur blant småbarn? Vanskelig å vite hva Karlfeldt tenker på, hvis tenker, for SVTs journalister har åpenbart ikke ett kritisk spørsmål på lager.
Gutter i kjole
– Nå har styret tatt et første skritt mot endring, melder nestleder i førskolestyret og politiker i Socialdemokraterna Zinaida Kajevic. Hun hevder at de på møtet onsdag har lagt en plan. Og hva går så den planen ut på? Nei, si det. For det vil først bli presentert på møtet i mars. Men vi kan jo gjette; bedre skolering av de førskoleansatte, ikke minst for å slippe å stå til politisk ansvar selv.
Noe av problemet er ikke minst systemfeil. For hvis personalet ved førskolene melder fra om æresrelatert vold eller undertrykkelse, så må de levere inn disse under eget navn, slik som «Anne» er innom i SVT-intervjuet (lenke over). Her burde det selvsagt vært skolene ved rektor som var avsender. Men det kvier nok rektorer seg for, da vil jo de kunne bli skyteskiven.
Men hvor absurd alt er blitt i Sverige, viser også noe annet i intervjuet med Anne. For på Annes førskole ser hun «æresundertrykkelse» på ulike måter, hvor hun fremhever:
– Det kan være at gutter ikke får leke med jenter, at gutter ikke får gå i kjole eller at jenter må bruke strømpebukse midt på sommeren.
Gutter ikke får gå i kjole? Vel, som voksne – islamister, vel og merke – får de nok gå i hvit, ankelsid kjortel, det tilfredsstiller kanskje «Anne» og hennes kolleger?
Så kan det jo legges til at situasjonen neppe er bedre her til lands. De fleste kvier seg nok for å melde fra, og om noen melder fra så pakkes nok problematikken godt inn i noe annet, som for eksempel mobbing eller voldshendelse.