Gjensyn

Ukens gjensyn

Også denne uken har vi valgt ut noen artikler fra vårt rikholdige arkiv som omhandler dagsaktuelle politiske problemstillinger, forhåpentligvis til glede for gamle og nye lesere. 

Vi starter gjensynet med en rant som den selvutnevnte «bydoktor» Erling Fossen kom med overfor Kjetil Rolness denne uken (se skjermdump). For i 2015 hadde HRS den store æren å bli skyteskive for den samme Fossen – som da demonstrerte sine manglende kunnskaper, ikke minst fraværet av metodekunnskaper.

Mellom hat og metode

De fleste har vel bitt seg merke i den økende antisemittismen i samfunnet etter at konflikten i Midtøsten har utviklet seg til krig mellom Israel og Hamas. I mai 2023, altså før Hamas’ terrorangrep på Israel, omtalte vi en undersøkelse utført av Center for European Studies som tegnet et bilde av jødehat i Europa som er svært forskjellig fra det som påstås av venstreliberale medier og politikere med lignende overbevisninger. Den viste at det jevnlig utskjelte Ungarn hadde den laveste frekvensen av antisemittisk hatkriminalitet, mens et «flerkulturelt» land som Sverige lå i teten hva gjelder jødehat. Hva forteller det oss?

Jødehat: Minst i Ungarn, mest i Sverige og Frankrike

Denne uken har det også vært fokus på at UDI har mistanke om at hundrevis av pakistanere har fått opphold i Norge som afghanere, der regjeringen har rotet kontrollen til med endringer i en forskrift (som vi denne uken for øvrig har egen sak om). Det minnet oss om Mahad Abib Mahamud, som i 2017 ble kjent via mediene fordi han ble fratatt sitt norske statsborgerskap etter at UDI avdekket asyljuks. Men saken handlet ikke først og fremst om Mahamud, men om medienes propagandamaskineri når noen utvises fra Norge.

Personifisert asyljuks gjør mediene til klikkhorer

Når vi først er inne på asyljuks tar vi også med denne saken fra 2020, der Trond Ellingsen (nå styreleder i HRS), leverte sine erfaringer etter fire år i UDIs klagenemnd UNE. Her fortalte Ellingsen blant annet at det over tid har utviklet seg en praksis som gir asylsøkeren rett til å få innvilget sin asylsøknad dersom vedkommende kan anses som en slags flyktning. Vi har fått en internasjonal sedvane som i dag er en del av det vi kaller folkeretten, påpekte Ellingsen.

Noen tanker etter fire år i UNE

Nylig la den såkalte Ekstremismekommisjonen frem sin NOU, som vi også er innom i en egen sak om denne uken, som minnet oss om en sak fra 2021. Der omtalte vi en ny forskningsrapport utarbeidet av C-REX – Center for Research on Exstremism. Her ble det konkludert med at åpenhet og frittalenhet om innvandring demmer opp for framveksten av høyreekstremisme.

Frp og HRS bidrar ikke til høyreekstremisme – vi demmer opp for ekstremisme