De malte med bred og rosenrød pensel i BBCs populære program Newsnight om den syriske familien Badreddin. De fulgte familien hele veien fra Syria til Storbritannia, og fortellingene handlet om å gå gjennom så mye redsel og så endelig komme til en ny begynnelse – hvor marerittet bare fortsatte. For familien ble møtt med hat i lokalbefolkningen i Newcastle, mente BBC. Og i 2016 ble Omar (18) ble anmeldt og rettsforfulgt for seksuelle overgrep av en 14-årig jente i en park, men frifunnet.
Frikjent – skyldte på rasisme
Da Omar ble frikjent på grunn av «inkonsekvenser i bevisene», laget BBC en video-dokumentar med tittelen «Til helvete og tilbake». Her var undertonen at familiens Badreddins opplevelser i Storbritannia var verre enn i Syria. Frifinnelsen var en «lettelse for en familie, som har lidd så mye» og at det som «begynte som en historie om å rømme fra krig, ble til en historie om isolasjonen av deres nye liv», fastslo BBC.
Selv hevdet Omar at han ikke hadde gjort noe galt, og mente beskyldningene mot han handlet om jentas fremmedfrykt.
«Jeg følte at hun ikke ville ha fremmede i dette landet, og det er derfor hun diktet opp hele denne historien», sa Omar, som påpekte at han kom fra et sted der han «ikke kunne gå ut med en jente hvis hun ber meg om det». For det «er uttrykkelig forbudt i vår religion», fastslo Omar, som la til at han ikke kom til Europa på grunn av jenter. Han vil bare ha «en trygg fremtid».
Frifinnelsen var ikke bare en triumf for Omar og familien, men også for BBC.
BBC mente i tillegg at saken handlet om noe mer. For anklagene hadde gjort Omar og familien til en «politisk kasteball», som blant annet høyrepolitikere som Nigel Farage brukte, i betydningen utnyttet, for å kritisere flyktningpolitikken – og mediene.
Groominggjeng
Så senket tausheten seg om Omar og familien, men der trakk kanskje BBC seg tilbake for tidlig.
For i begynnelsen av mars ble tre av fire medlemmer (mellom 15 og 21 år) av en groominggjeng idømt fengselsstraffer for voldtekt og seksuelle overgrep mot to mindreårige jenter i Newcastle. Overgrepene fant sted i 2018 og 2019 da ofrene var mellom 12 og 14 år.
Groominggjengen var ledet av Omar og hans lillebror Mohamad.
Ett av ofrene, som ble voldtatt og overfalt av alle de fire tiltalte, sa til retten at de hadde stjålet hennes barndom. I løpet av åtte måneder voldtok de den 13-årige jenta igjen og igjen, hun ble torturert og frihetsberøvet og «de såret meg på så mange måter», sa hun i retten – noe som også BBC måtte reportere.
De to brødrene så jenta som et lett offer da hun var psykisk sårbar, og de lokket henne med sigaretter og alkohol. Dommeren var klar:
«Selv når hun tryglet om at de skulle være snill med henne, og hun fortalte at hun ikke taklet det de utsatte henne for og at hun hadde begynt å skade seg selv, så gjorde de bare narr av henne.»
Hvor absurde det hele er, fremkommer også ved at jenta prøvde å lære seg arabisk og lese koranen for å komme overgriperne i møte, men det hjalp henne ikke. De fortsatte bare å «bytte på å mishandle henne», som dommeren sa.
Den andre jenta, som var 12 år da hun de seksuelle overgrepene pågikk, fortalte at hun kunne få sinneutbrudd hvor hun ikke klarte å slutte å gråte. «Jeg var så ung på den tiden at jeg ikke visste hvordan jeg skulle takle det eller hvem jeg skulle henvende meg til», forklarte hun.
Omar ble dømt til 18 års fengsel, lillebroren Mohamad fikk 13 år, mens Huzaefa Alaboud fikk 5,5 år fengsel. Den fjerde, Hamoud Al-Soaimi, var 15 år da ugjerningene fant sted og ble løslatt med en 2 års betinget straff.
Propaganda vs fakta
Så hvordan endte BBCs Newsnight opp med å forsvare en syrisk barnevoldteksmann? Med henvisning til deres dekning av Omar, stilles spørsmålet av en kommentator i The Spectator, som videre reiser spørsmål om BBCs skjeve dekning har noe å gjøre med kanalens syn på innvandring.
Kommentatoren Ben Sixsmith skriver hos The Critic at BBC må se tilbake på deres dekning «med skam». «Newsnight-journalistene var så glade for å kunne benekte all tvil om innvandring og kriminalitet at de gikk langt utover fakta og inn i propaganda», fastslår Sixsmith.
BBC unnskylder seg med at de ikke kunne vite hva som ville skje med Omar og familien i fremtiden. Det kunne de selvsagt ikke, men det viser hvor langt BBC var villig til å strekke seg i blind tro på Omars versjon. At han beskyldte en 14-årig jente for rasisme og hans utlegning om at han ikke kunne ha kontakt med jenter på grunn av islam, burde fått alle varsellampene til å lyse. Denne offerrolle-taktikken er nå så tynnslitt at ingen med et kritisk gen kan fortsette med å hoppe på den.
Så er ikke BBC alene med å drive propaganda overfor innvandring, for dem er det mange av, ikke minst i Norge. Typisk trekk i «det-er-synd-på-dem-skalaen» er muslimer og jo mørkere i huden, jo mer stakkarslig. Så blandes det gjerne inn familieinnvandring, der det er en tragedie at ikke familien får holde sammen – der barna frontes – til tross for avslag og utreisepåbud. Politiet beskyldes for kontrollere etniske minoriteter for mye, til tross for at politiet har erfaringer som tilsier hvem som bedriver hva. Slik teller ikke, nei, vi skal forstå det som «etnisk profilering». Kriminelle ungdommer omtales som «sårbare», da de bor trangt og har foreldre med dårlig råd.
Listen er svært lang, der medienes evne til å unngå faktuelle forhold og de vanskelige spørsmålene er like lang.
Men hadde BBC-blemmen skjedd i for eksempel noen norske MSM, så tror jeg følgende hadde skjedd: De hadde bare slettet blemma – slik vi så mediene gjorde da nestlederen i Salam Norge hevdet at hun ble skutt utenfor London-pub etter terroren i 2022, og som viste seg å være rent oppspinn. Hadde det vært noe tæl i BBC, eller norske medier for den saks skyld, så hadde de fulgt opp sine egne blemmer og spurt: Hvordan kunne dette skje? Men det er kanskje det de samme helst ikke vil ha svar på.
(Via Berlingske. Forsidefoto: skjermdump fra YouTube)