assimilering

Sverigedemokraterna (SD) vil presse dagens regjering til å innføre et hijabforbud for alle offentlige ansatte, hvilket innebærer også lærere og helsepersonell ved offentlige sykehus. I første omgang fokuserer SD på behovet for et nøytralt politi. I Norge er det slått fast at verken politi, politiadvokater eller statsadvokater tillates å bruke hijab under utøvelsen av sitt yrke. Det sørget ikke minst Høyres tidligere justisminister, Monica Mæland, for - etter påtrykk fra FrP.

Torbjørn Trommestad, politiavdelingsleder i Arendal, har et tydelig og viktig innspill til skolene. Trommestad, som har arbeidet med forebyggende politiarbeid i to tiår, sier at det er latterlig at det kan gå årevis uten at foreldre møter opp på foreldremøter - uten at det får konsekvenser. Han sier skolene må stille krav og føre fravær over foreldre som aldri møter opp.

En ung kvinne født i Sverige, men som aldri opplevde annet enn en ulykkelig identitet i et land hun ikke hørte hjemme i, har nå flyttet til Egypt. Den somaliske kvinnen beretter om å ha kommet til et lykkeland der hun nå skal styrke den islamske identiteten ved å studere koranen og arabisk på universitet i Kairo. Vi snakker altså om frivillig repatriering til muslimsk kultur. Den hijabkledde Khadra kan få andre unge kvinner i Sverige til å følge i hennes fotspor. Kanskje best for både våre land og de muslimske kvinnenes mulighet til å kunne leve døgnet rundt i islam, omgitt av bønnerop og alt hva en muslimsk kultur bærer med seg. Hva med en aktiv politisk styrt repatriering?

Sverige rystes av et grufullt æresdrap, men denne gangen har det i sannhet ingenting med islam å gjøre. To brødre kjørte ihjel sin mor og forsøkte å drepe hennes nye kjæreste, med en bifallende storfamilie på sidelinjen. Dersom svenskene hadde forstått noe om romfolkets klankultur, kunne de lagt en langt bedre innvandringsplan for årtier siden. I stedet sitter de med en stor uintegrert gruppe romfolk og går i samme fella ved å importere hundretusener muslimer hvorav mange har tilsvarende mentalitet.

Danskene gjør noe annet med voldelige innvandrerbarn enn hva som gjøres i Norge. Prosjektet kan oppsummeres som tvangsassimilering - og det har god effekt på kriminalitetstallene. 

NRK har brukt mye ressurser på kampanjejournalistikk direkte rettet mot norsk innvandringspolitikk, på dekning av ramadan og id og på villedende barneprogrammer som "forklarer" de muslimske opptøyene i påsken. Hva om ett enkelt underholdningsprogram med et godt integrert muslimsk par som ett av flere par, er langt mer effektivt for både inkludering og integrering?

NRK har intervjuet muslimske "Sara", som forbereder ramadan med fest og alkohol. Hun sier at "alle" hennes muslimske venner drikker alkohol. Likevel tør hun ikke stå fram med navn og bilde, for hun "orker ikke konsekvensene". 

Islamisten Idriss Sihamedi er et kjent navn i Frankrike. Han grunnla den veldedige islamske organisasjonen BarakaCity, en NGO som etterhvert strakte seg over flere kontinenter, men som ble tvangsoppløst i 2020 grunnet terrorhyllester og sterke bånd til det islamske brorskap. Nå "truer" Sihamedi med å organisere muslimsk utvandring til Afrika dersom Zemmour vinner presidentvalget.

VGs kommentator Shazia Majid har forstått at "familievolden, skolevolden og skytingene i Oslo henger sammen." Hun har besøkt en videregående skole på Oslo øst, der innvandrerelevene pakkes inn i pledd som et ledd i «traumesensitiv pedagogikk». 

Danmark, Østerrike, Belgia og Frankrike går nå til felles kamp mot politisk islam. Det heter at politisk islam er farligere enn islamistisk terror. Derfor har disse landene dannet et forum som jevnlig skal møtes for å meisle ut tiltak mot politisk islam. Det muslimske brorskapet utpekes endelig som en livsfarlig fiende av Europas demokrati. Ser vi en oppvåkning?

Det holder ikke utelukkende å konsentrere seg om vold og terror i islams navn, det kreves tiltak som vil ideologien til livs og ansvarliggjør muslimer, konkluderer Tyskland. I en ny plan bestående av fem punkt skal fundamentalistisk, ikke-voldelig islam bekjempes. 

Når myndighetene prioriterer mennesker som er i livets aller siste fase til vaksinasjon, er dødsfall uunngåelig. Prioriteringskøen er en framvisning av humanisme til det absurde, men også et uttrykk for myndighetenes paradegren: antirasisme.

Vi har nok av monsterpolitikere. Nå trer en mønsterpolitiker frem, som elsker fedrelandet sitt. Her har mange mye å lære.