Hvor mange ganger vi har omtalt asyljuks på rights.no ga jeg opp å få noen oversikt over, men det vi kan slå fast at problemstillingen er like kjent som det har vært mulig å søke asyl. Ved ulike mellomrom blir også problemstillingen omtalt i mainstream media, som nå nylig hos NRK.
Denne gangen handler det om pakistanere som har jukset seg til opphold i Norge «forkledd» som afghanere. Grunnen er enkel, det er vanskelig å få opphold i Norge som pakistaner – vel og merke hvis du ikke har en pakistaner her som du kan gifte deg med. For utnyttelsen på ekteskapsmarkedet fortsetter i stor stil, da det dessverre fortsatt er slik at (kun) en ekteskapskontrakt (eller samboerkontrakt) gir rett til opphold hvis ektefellen kan forsørge deg (som det selvsagt fortsatt jukses med). Denne regelen i seg selv burde strammes inn, slik at det også var et krav at den som kommer til Norge også var i stand til å forsørge seg selv. Da måtte en ekteskapskontrakt suppleres med arbeidskontrakt eventuelt at en hadde klart å få opptak på studie i Norge (som også måtte kontrolleres i ettertid).
I motsetning til pakistanere er det langt enklere å få opphold i Norge hvis du er afghaner. At pakistanere utgir seg for å være afghanere er en kjent problemstilling i Utlendingsdirektoratet (UDI) og har vært det over tid. UDI har ifølge NRK opprettet rundt 350 saker med mistanke om juks. I noen tilfeller kan juksemakerne ha vært i Norge i et par tiår.
Asyljuks avdekkes – gang på gang
At problemstillingen er kjent er nå én ting, men kreativiteten i jukset er også en utfordring. I 2014 ble det for eksempel kjent at det hadde vært en eksplosiv økning av søknader om familiegjenforening med EU/EØS-borgere på arbeidsopphold i Norge med ektefelle fra land som Bangladesh, Pakistan og Nigeria. Den arbeidsinnvandrede EU/EØS-borgeren er typisk en østeuropeisk kvinne. Hun har en arbeidskontrakt som ikke nødvendigvis er reell, gjerne som renholdsarbeider eller i hotell- og restaurantnæringen. Reell er nødvendigvis ikke ekteskapskontrakten hennes heller. Hun er gift med en mann fra et land som krever visumplikt til Europa og ekteskapet er typisk ikke inngått i verken hennes eller hans hjemland. I 2011 fikk Oslopolitiet 167 slike søknader, i 2014 regnet politiet med rundt 600 slike «familiegjenforeningssaker».
I 2015 avdekket HRS at Politiets utlendingsenhet (PU) mistenkte at rundt 800 såkalte «statsløse palestinere» med opphold i Norge, hadde fått opphold på falskt grunnlag – og de regnet med at det var langt flere enn de 800. Politiet kunne på dette tidspunktet dokumentere at 400 av disse er statsborgere fra Jordan, som altså hadde løyet seg til permanent opphold og/eller norsk statsborgerskap.
I 2015 avdekket NRK at over 100 somaliere risikerte å miste norsk statsborgerskap fordi de hadde løyet seg til opphold. De bodde i trygghet i land som Kenya, Etiopia og Djibouti da de kom til Norge som asylsøkere «fra Somalia».
Samme år, 2015, oppsto en ny variant: Da kunne Politiets utlendingsenhet (PU) fortelle at asylsøkere som tidligere hadde hevdet at de var irakere, nå henvendte seg på ny til myndighetene og hevdet at de var syrere (etter at krigen i Syria dro seg til, da for å lettere få opphold). UDI bekreftet at de kjente til dette jukset. Og nå hadde de samme plutselig dokumentasjon på at de var syrere.
I september 2015, midt under folkevandringskrisa, kunne HRS avsløre via kilder i PU at jordanere, egyptere, irakere, libanesere, tyrkere, palestinere og nordafrikanere ankom PUs mottak i Økernveien på Tøyen i Oslo og hevdet de var syrere. Politiet mistet kontrollen og sendte folk videre ut i landet på asylmottak uten å ha klargjort identiteten deres.
I 2017 kunne det svenske grensepolitiet for første gang kontrollere identiteter på personer som skulle utvises fra Sverige ved hjelp av fingeravtrykk som personen hadde levert i hjemlandet. Av 77 personer hadde 65 personer oppgitt en annen identitet da de søkte asyl i Sverige. 84 prosent hadde altså løyet. Av de omkring 50 personene som hevdet å være mindreårige enslige asylsøkere var bare to under 18 år. 96 prosent hadde løyet.
Samme år, 2017, undersøkte danske UDI identiteten til over 700 asylsøkere som hevdet at de var forfulgte og undertrykte statsløse fra Kuwait. Nesten alle, 634 personer, jukset. Rundt 300 av dem skulle dessuten tilhøre samme familie.
I 2018 ble det kjent at det svenske Migrationsverket igjen hadde avdekket asyljuks, denne gangen ved to svenske ambassader, henholdsvis den i Pakistan og i «et land i Afrika», og i utlendingsdirektoratet ved utro tjenere. Den svenske Riksrevisjonen foretok en undersøkelse av migrasjonsavdelingene på svenske ambassader. De undersøkte hvilken kontroll som var i saksbehandlingen, og konkluderte med at det ikke fantes noen krav i det hele tatt. Riksrevisjonen advarte om risikoen for korrupsjon på ambassadene.
I 2021 fikk 33 asylsøkere i Norge med endelig avslag oppholdstillatelse – fordi de hadde klart å oppholde seg ulovlig her så lenge. Signalet som ble sendt er altså at illegale migranter har alt å vinne på å nekte utreise.
Bare i 2022 hadde UDI 1.135 tilbakekallingssaker, altså tilbakekall av urettmessig statsborgerskap etter avsløring av at asylsøkere har gitt villedende opplysninger om egen identitet for å få opphold i Norge. Et titalls saker omfattet organiserte familienettverk som har jukset seg til opphold.
I 2023 kom det fram at etter at en familiefar forsøkte å drepe sin egen datter i Oppegård i 2017, reagerte en fengselsbetjent på at mannen snakket urdu mens han påsto å være afghaner. Det ble starten på opprullingen av en ny omfattende asylbløff.
At asyljuks avdekkes gang på gang skulle jo få en til tro at det ble satt inn ekstraordinære politiske tiltak som begrenset problemet så mye som mulig, men ingen og ingenting ser ut til å lykkes.
Uforståelige instruks
Over år har UDI hatt mange årsverk dedikert til asyljuks, tilbakekall av norsk statsborgerskap eller at gyldig oppholdstillatelse trekkes tilbake på grunn av at beskyttelsesbehovet har bortfalt (endringer i hjemlandet) etter politiske styringssignaler. Men jukset fortsetter i stor stil, og det er alt annet enn enkelt å avsløre.
UDI forteller til NRK at mistanke om juks dukker først opp etter at personen har vært i Norge i flere år. Det kan skje i forbindelse med at personen søker om familiegjenforening, eller at det kommer inn tips. Det kan da bli gjort husundersøkelser, søk i sosiale medier og/eller søk i valutaoverføringer. Men det krever også at våre ambassader i utlandet bistår med opplysninger og ikke minst verifisering av opplysninger.
Ifølge NRKs reportasje tyder imidlertid mye på at Ap/Sp-regjeringen nå har svekket mulighetene for å avsløre asyljuks. Det ved en instruks som ingen ser ut til å forstå, og der deler av instruksen dessuten holdes unna offentligheten.
UDI forteller at det nettopp er verifiseringen av opplysninger i pakistaner/afghaner-saken som nå har stoppet opp i nesten ett år. Instruksen kom i første versjon i april i fjor, mens en ny versjon kom i februar i år. Men NRK får ikke fullt innsyn i instruksen av Utenriksdepartementet (UD).
I et av dokumentene står det at den nye instruksen stiller krav til deling av personinformasjon. Den skal også ivareta omdømme og bilateralt samkvem samt sikkerheten til ambassadens ansatte og kilder, heter det.
De neste setningene er sladdet bort. Men via andre kilder har NRK likevel fått tak i hva som står under den svarte sladden.
Her står det: «Gjennom sommeren 2023 konkluderte ambassaden i Islamabad med at man gitt den nye instruksen ikke kunne opprettholde tidligere praksis for verifisering av identiteter». Og: «Spesialutsendingen jobber mot å finne nye metoder for å verifisere informasjon om identiteter som er i tråd med instruksen.»
Dette kan tolkes til at regjeringen kanskje ser seg blind på personhensyn (i norsk kontekst) enn å faktisk avdekke asyljuks – særlig i korrupte land som Pakistan. Eller kanskje det er motsatt? Altså at regjeringen har skjønt hvor omfattende korrupsjonen i Pakistan er, og derfor strammer inn for muligheten for verifisering – som kan ha endt opp med at ingen fra Pakistan vil få verifisert sin identitet?
Verifiseringsproblemer
Både UDI og den norske ambassaden i Pakistan har etterlyst hvordan instruksen skal forstås. I NRKs tolkning er noe av utfordringen hvordan verifisering har blitt gjort i Pakistan.
Hvordan slik verifisering gjøres fremkommer blant annet i et temanotat om Pakistan fra Landinfo (der det pakistanske systemet for identitetregistrering fremkommer), heter det også at det er » lite eller ingenting som tilsier at korrupsjon og bestikkelser ikke også gjør seg gjeldende i det myndighetsapparatet som står for registrering, verifisering og utstedelse av ulike ID-dokumenter». Videre:
Det generelt meget høye korrupsjonsnivået, den kjensgjerning at lokal fødselsregistrering ligger til grunn for identitetsfastsettelse i forbindelse med utstedelse av sentrale ID-dokumenter og pass, samt at det med jevne mellomrom rapporteres om at myndighetene utsteder dokumenter med uriktige opplysninger, er de viktigste årsakene som tilsier at pakistanske ID-dokumenter har lav notoritet.
Ambassaden i Pakistan skal ha benyttet eksterne kilder, inkludert advokater det var inngått avtaler med, til å tidvis bidra i dette arbeidet. Ifølge NRK skal det være på grunn av presiseringene i den nye instruksen knyttet til blant annet bruk av kilder og underkilder, at ambassaden besluttet midlertidig å innskrenke bruken av slike eksterne kilder.
Samtidig med rotet med denne instruksen kommer det nye asylsøkere som sier de er afghanere, men som UDI mistenker er pakistanere.
– Det har forekommet at nyankomne asylsøkere viser seg å være en del av et nettverk og det vi kaller et pågående misbruk. Når vi oppdager dette, vil vi normalt avslå asylsøknaden. Men når vi mangler verifiseringer, er det mer utfordrende, sier enhetsleder i UDI, Camilla Torgersen til NRK.
UDI påpeker at det er alvorlig at verifisering i Pakistan nærmest har stoppet helt opp, men UD på sin side hevder at arbeidet med å presisere hvordan ny instruks skal forstås og praktiseres «pågår nå». Videre heter det:
Utenriksdepartementet ønsker ikke å gå i detaljer om hvordan verifiseringsarbeidet gjennomføres i praksis, dette for å unngå å eksponere samarbeidspartnere, arbeidsmåter og metoder som kan være sensitive.
Det blir rett og slett spennende å få innsyn i hva regjeringen holder på med. Det samme synes åpenbart FrPs Erlend Wiborg, som har sendt skriftlig spørsmål om saken til utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). Wiborg etterlyser en begrunnelse for endringene i instruksen og vil vite hvorfor deler er unntatt offentlighet. Så langt har Barth Eide ikke svart.
Uansett kan vi nok trygt slå fast at asyljuks er kommet for å bli. Det eneste som kan fjerne det, er å legge ned hele asylinstituttet og styrke arbeidet og organiseringen med reelle flyktninger.