Terrorisme og ekstremisme

En kvinne sitter i beste sendetid på Hamas’ TV-kanal Al-Aqsa, og forteller med brede smil og oppstemt lykke om et selvmordsangrep hun deltok som drepte 16 israelere, derav syv barn og en gravid kvinne. Ahlam Tamimi er en av over 1 000 fanger som ble løslatt av Israel i bytte med den israelske soldaten Gilad Shalit. Nå er Tamimi vert i et talkshow på samme Al-Aqsa.

Nøyaktig et år etter at Mohamed Merah drepte jødiske barn og en rabbiner i Toulouse gikk politiet sør i Frankrike til arrestasjon av tre militante islamister som man mener var nær ved å gå til et terrorangrep. Mens i Tyskland ble tre salafister arrestert av politiet i går, mistenkt for å planlegge mordattentat mot ytterliggående islamkritiker. Samtidig la tyske myndigheter ned forbud mot tre salafistorganisasjoner, mens i Nederland er terrorfaren økt til ”anselig”, og i Storbritannia ser man en bølge av jihadister som verver seg til kamp i Syria.

Et av de verste folkemordene i vår tid skjedde i Bangladesh, tidligere Øst-Pakistan. Tre millioner drepte, 200 000 voldtatte kvinner og millioner på flukt, er anslagene. Av ti tiltalte for folkemord i dag, er åtte fra Jamaat-bevegelsen. En av dem som nå er dømt til døden for drap, tortur og voldtekter, har hatt en fremtredende posisjon i London-moskeen East London Mosque, også omfavnet av Muslim Council, altså Englands svar på Islamsk Råd. Både East London Mosque og norske Islamic Cultural Centre tilhører Jamaat-bevegelsen. Britiske og norske myndigheter sponser ufattelig ekstremisme, må man kunne slå fast.

De erklærer krig mot våre samfunn, samtidig som vi betaler deres livsopphold. De truer og sprer hat, endog oppfordrer til drap av våre statsledere. De går fritt i gatene våre uten selv verken å bli truet eller lagt en finger på, ei heller hanker lovens lange arm dem inn. Mens ”våre egne” som står opp for friheten mot galskapen, angripes endog med våpen og frarøves den personlige friheten for resten av livet. Skal dette bare få fortsette?

Vi har skrevet flere artikler med utgangspunktet: hvor kommer alle ekstremistene fra? Er dette noe som opptar Antirasistisk senter? Svaret er et klart nei. De er selv en del av bildet.

Venstreekstremistene i AKP begikk aldri voldshandlinger. Vold som middel var dog nedtegnet i de ideologiske papirene. Fremdeles finnes sympati for bruk av politisk vold, mener historieprofessor Øystein Sørensen. Et par eksempler fra nyere tid bekrefter påstanden.

Igjen underkommuniserer NRK alvorlige fakta, denne gangen i Brennpunkts dokumentar om niqab. For hvem er de to kvinnene som fikk løfte frem sine såre følelser over mistroen mot niqab? Og hvorfor ble de aldri konfrontert med hvilke verdier og hvilken ideologi de hegner om?

Zakir Naik får ikke innreisetillatelse til Storbritannia, dette for å begrense muligheten hans for å spre sitt budskap om hat og vold. Men hva hjelper vel et slikt innreiseforbud når samme Naik er medeier av en fjernsynsstasjon i Birmingham, ved det ”morsomme” navnet ”Peace TV”, der han selv også opptrer? Naik er langt fra den eneste ekstremisten som benytter britiske fjernsynsstasjoner til å spre sin ideologi – stikk i strid med publiseringsregler. Det går en rød tråd videre via Høyskolen i Oslo og Akershus til attentatet i København.

Det var en besynderlig forestilling da Alexandra Irene Larsen holdt sitt foredrag om venstrevridning innen studier av Midtøsten og islam på seminar i Oslo i går om venstreekstremisme. Dette skjedde bare to dager etter at Lars Hedegaard ble forsøkt myrdet i sitt hjem, og man skulle tro at dette ville tilført forsamlingen en viss ettertenksomhet. Men den gang ei.

I fjor sommer holdt Islam Net kurs for norsk ungdom om jihad. Kurslederen var Sheikh Shady Alsuleiman. Hva var den lærdes råd til de unge om væpna jihad? ”Man gjør det man er i stand til å gjøre – og tilbyr det man har å tilby.”

Hvis det var en eller flere islamister som stod bak attentatet mot Lars Hedegaard, snakke vi selvsagt ikke om et drapsforsøk, men et terroranslag.

Det florerer av macho-bilder på Facebook om dagen, der våre hjemlige islamister poserer med våpen i hånd – i kamp mot de vantro. De er stolte av seg sjøl, siterer koranvers på arabisk og viser med de svarte og hvite islamistflaggene at de, i egne øyne, representerer det ypperste islam kan frambringe. Hvorfor tror de det?

Lederskikkelsen i Tromsø-moskeen Sandra Maryam Moe trenger hjelp til å friske opp hukommelsen og/eller justere verdibildet sitt. Når det nok en gang avdekkes bånd til hatpredikanter, avviser hun faktiske forhold, peker på 22.juli (!) og hvor viktig det er å ”oppklare misforståelser” om islam, og avviser kategorisk at islamistene moskeen samarbeider med står for holdninger i motstrid til det norske demokratiet.

Aftenpostens husislamist, Mohammad Usman Rana, promoterer igjen personer og institusjoner som har et lite hyggelig rulleblad, altså han fremmer shariaforkjempere. Igjen handler det om at Rana vil ha imamutdannelse i Vesten, men statlige myndigheter har å holde fingrene av fatet. Derfor anbefaler Rana to institusjoner i USA som utklekkingsanstalter. To korte søk på nettet, og vi fikk ikke bare napp: fiskene spratt over ripa og ned i fiskekummen.

Per-Willy Amundsens avsløring av nye svært kritikkverdige forhold i det islamske trossamfunnet Alnor i Tromsø, krever en rekke avklaringer fra Alnors side. Vi har derfor sendt flere skriftelige spørsmål til Alnors ledelse ved konvertitten Sandra Maryam Moe.

I flere runder har Frankrike tatt grep om hatpredikanter både ved å utvise enkeltpersoner og nekte andre på utenlandsopphold retur til republikken. Nå varsles det en ny runde med utvisninger i kampen mot ekstremisme og global jihad. Mens den norske regjeringen synes å ville fortsette med dialog som det sentrale virkemidlet. Vet de hva som foregår på norsk territorium? Bryr norske politikere seg i det hele tatt om hva som foregår rett foran øynene deres?

Bhatti er etterlyst av sin familie, de har ikke hørt fra han på to uker. Profetens Ummah, ved Ubaydullah Hussain, eller Arslan Maroof Hussain som han egentlig heter, etterlyser hjelp fra norske myndigheter. Han krever at de etterlyser Bhatti fordi han er norsk statsborger og mener dermed han har krav på hjelp.

Rights.no kan avsløre at det nå tilbys universitetsutdanning i ekstremisme og undergraving av det norske demokratiet på norsk jord. Ikke hvem som helst står bak. Læremesteren er Bilal Philips, en notorisk shariaforkjemper som er nektet adgang til en rekke vestlige land. Philips har godkjent to islamske trossamfunn i Norge som utdannelsessenter. Det ene er Islamic Cultural Centre (ICC), Norges første islamske trossamfunn etter innvandringen fra den islamdominerte verden startet.

Regjeringen jobber nå intenst for å stanse islamister som slåss mot norske styrker i utlandet. Kan disse islamistene defineres som landssvikere? Ja, muligens hvis de sloss mot norske styrker. Men hva med dem som kriger i eksempelvis Syria?

Islam Net ønsker å ekspandere ytterligere. Disse shariaforkjemperne er allerede etablert ved høyskolene i Oslo, Tromsø og Bodø. Nå har UiO søknad til behandling om at Islam Net får etablere seg som en ordinær studentorganisasjon på linje med andre studentorganisasjoner. UiOs ledelse er ordknapp. Det er ikke Muslimsk Studentsamfunn (MSS) ved UiO, som synes det er en spennende tanke å bli kjent med Islam Net. Jeg er ikke overrasket.

Gisseltakerne i Algerie skal ha hatt hjelpere på innsiden av gassanlegget i In Aménas. I Belgia finnes det en parallell: rundt 20 salafister befinner seg på innsiden av den militære etterretningstjenesten. Så lenge salafistenes organisasjoner ikke er forbudte, kan ikke myndighetene hindre dem i å verve seg til hæren.

VGs politiske redaktør Hanne Skartveit kommenterer fremveksten av islamisme og terror. Hun peker på en av de to historisk mest innflytelsesrike ideologiske lederne, indopakistaneren Mawlana Mawdudi, og hun sier blant annet dette: ”Vi kan ikke forstå islamismen som politisk ideologi uten å lytte til hva islamistene sier, og ta det alvorlig.” Skartveit hopper bukk over den viktigste kanalen i Norge som formidler Mawdudis tankegods.

Ubaydullah Hussain, leder av Profetens Ummah, hyller drapene på gisler i In Aménas i Algerie. Dette har han gjort skriftlig på Facebook, og utdyper villig vekk, igjen skriftlig, sitt hatbudskap overfor Norge og Vesten til media. Mens i Londons gater fortsetter den fremste shariaforkjemperen på de britiske øyene, Anjem Choudary, åpen agitasjon for et Europa og en verden underlagt kalifatet. At jihad er global kan ikke benektes. Terroren kan like godt ramme Norge og Europa som Nord-Afrika. Hvem skal politikerne ha dialog med?

For et par år siden fortalte en af mine bekendte mig, hvordan det foregår, når hans far eller faderens kolleger – de er ansat i en stor, international virksomhed – skal tilse olieboreplatforme i Algeriet. Man lander i selve arbejdsområdet. Og man flyver lynhurtigt ud igen. For Algeriet kan være…