Regjeringen vurderer å endre ”landssvikerparagrafen» i straffeloven for å stanse utenlandskrigere. Nå vurderer de et forslag som kan gjøre utenlandskjemperne til landssvikere, som kan straffes med 21 års fengsel.
– Vi ønsker å se på om vi bør endre straffebestemmelsene for nordmenns deltakelse i strid i utlandet, sier statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet.
Generaladvokaten i Forsvaret, Arne Willy Dahl, ser på mulighetene for å endre den såkalte «landssvikerparagrafen» i straffeloven. På denne måten kan nordmenn som kriger mot norske styrker i utlandet dømmes som landssvikere med inntil 21 års fengsel som strafferamme.
Dette fremkommer i et brev Klassekampen besitter.
Profetens Ummah, ved Arfan Bhatti, har vært tydelige på hvordan de forholder seg til norske soldater i krig i utlandet. På Facebook ble følgende sagt før jul:
«Vi ser på dem som levende blink, levende lik».
Beskjeden skal ha vært en hilsen fra den norske jihadisten Arfan Bhatti til de norske styrkene i Afghanistan, der Bhatti skal ha vært i jihadismens ærend.
Uttalelsen fikk generaladvokat Dahl til å sende et bekymringsbrev til Justisdepartementet like før jul, da han mener det er et hull i lovverket.
Personer som reiser til andre land for å kjempe mot norske styrker, kan ikke dømmes med mindre man kan bevise at de har forsøkt å drepe norske soldater eller begått krigsforbrytelser.
– Jeg vet ikke om noen bestemmelse i dagens lovverk som kan ramme norske statsborgere som reiser til utlandet med mål om å gå til krig mot norske styrker, sier Dahl, som er den høyeste juridiske rådgiveren i disiplinær- og straffesaker i Forsvaret.
Nå jobber Justisdepartementet på spreng for å tette dette hullet. Dersom lovendringen kommer på plass, kan personer som Arfan Bhatti risikere lovens strengeste straff dersom han kjemper på opprørernes side i Afghanistan.
– Saken ligger nå til vurdering og utredning i lovavdelingen vår, og har høy prioritet, sier Lønseth.
Dagens lovtekst forutsetter at norske styrker deltar i en krig før man kan benytte seg av landssvikerparafragen. Dermed er ikke paragrafen gyldig i Afghanistan, fordi Norge ikke definerer dette som en krig.
Generaladvokat Dahl mener landssvikerparagrafen, som sist ble revidert i 1950, er utdatert og ikke tar høyde for nye former for militære operasjoner.
– Loven ble skrevet på en tid da det ikke falt noen inn at den varianten av krigføring vi ser i dag kunne være aktuell, sier han.
Dahl foreslår å inkludere begrepene «væpnet konflikt» i tillegg til dagens formulering om «krigstid», samt å føye til «eller norske styrker» der det nå heter «militære operasjoner mot Norge».
– Jeg tror veldig mange vil synes at det er et problem at det ikke finnes noen straffehjemmel for å ramme en person som bærer våpen mot Norge – uavhengig av om du kan bevise faktiske krigshandlinger, sier Dahl, som presiserer at dette er en politisk avgjørelse.
– Vil en slik utvidelse gjøre at man kan dømmes uten at man har deltatt i faktiske kamphandlinger?
– Ja, og formuleringen er jo allerede «bærer våpen mot, eller på annen måte deltar i militære operasjoner». Det må nok kreve noe mer enn bare tilstedeværelse og ønsker, men hvis man skal revidere loven vil det også være naturlig å si noen ord om hvor en slik grense skal gå.
Flere utenlandskrigere
Forsvaret har tidligere bekreftet at nordmenn har deltatt i væpnede angrep mot de internasjonale Isaf-styrkene i Afghanistan.
– I et par saker knyttes nordmenn direkte til gjennomføring av eller forsøk på væpnede angrep mot afghanske myndigheter og/eller de internasjonale Isaf-styrkene, der også norske soldater er med, sa generalløytnant Kjell Grandhagen til Aftenposten i desember.
Pål Lønseth i Justisdepartementet mener angrep på norske militære styrker er «spesielt utfordrende».
– Vi ser at det er et behov for en nærmere vurdering og muligens en utvidelse av straffansvaret, sier han til Klassekampen.