Terrorisme og ekstremisme

Landsforræderi – godt initiativ

Regjeringen jobber nå intenst for å stanse islamister som slåss mot norske styrker i utlandet. Kan disse islamistene defineres som landssvikere? Ja, muligens hvis de sloss mot norske styrker. Men hva med dem som kriger i eksempelvis Syria?

Regjeringen vurderer å endre ”landssvikerparagrafen» i straffeloven for å stanse utenlandskrigere.  Nå vurderer de et forslag som kan gjøre utenlandskjemperne til landssvikere, som kan straffes med 21 års fengsel.

– Vi ønsker å se på om vi bør endre straffebestemmelsene for nordmenns deltakelse i strid i utlandet, sier statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet.

Generaladvokaten i Forsvaret, Arne Willy Dahl, ser på mulighetene for å endre den såkalte «landssvikerparagrafen» i straffeloven. På denne måten kan nordmenn som kriger mot norske styrker i utlandet dømmes som landssvikere med inntil 21 års fengsel som strafferamme.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Dette fremkommer i et brev Klassekampen  besitter.

Profetens Ummah, ved Arfan Bhatti, har vært tydelige på hvordan de forholder seg til norske soldater i krig i utlandet. På Facebook ble følgende sagt før jul:

«Vi ser på dem som levende blink, levende lik».

Beskjeden skal ha vært en hilsen fra den norske jihadisten Arfan Bhatti til de norske styrkene i Afghanistan, der Bhatti skal ha vært i jihadismens ærend.

Uttalelsen fikk generaladvokat Dahl til å sende et bekymringsbrev til Justisdepartementet like før jul, da han mener det er et hull i lovverket.

Personer som reiser til andre land for å kjempe mot norske styrker, kan ikke dømmes med mindre man kan bevise at de har forsøkt å drepe norske soldater eller begått krigsforbrytelser.

– Jeg vet ikke om noen bestemmelse i dagens lovverk som kan ramme norske statsborgere som reiser til utlandet med mål om å gå til krig mot norske styrker, sier Dahl, som er den høyeste juridiske rådgiveren i disiplinær- og straffesaker i Forsvaret.

Nå jobber Justisdepartementet på spreng for å tette dette hullet. Dersom lovendringen kommer på plass, kan personer som Arfan Bhatti risikere lovens strengeste straff dersom han kjemper på opprørernes side i Afghanistan.

– Saken ligger nå til vurdering og utredning i lovavdelingen vår, og har høy prioritet, sier Lønseth.

Dagens lovtekst forutsetter at norske styrker deltar i en krig før man kan benytte seg av landssvikerparafragen. Dermed er ikke paragrafen gyldig i Afghanistan, fordi Norge ikke definerer dette som en krig.

Generaladvokat Dahl mener landssvikerparagrafen, som sist ble revidert i 1950, er utdatert og ikke tar høyde for nye former for militære operasjoner.

– Loven ble skrevet på en tid da det ikke falt noen inn at den varianten av krigføring vi ser i dag kunne være aktuell, sier han.

Dahl foreslår å inkludere begrepene «væpnet konflikt» i tillegg til dagens formulering om «krigstid», samt å føye til «eller norske styrker» der det nå heter «militære operasjoner mot Norge».

– Jeg tror veldig mange vil synes at det er et problem at det ikke finnes noen straffehjemmel for å ramme en person som bærer våpen mot Norge – uavhengig av om du kan bevise faktiske krigshandlinger, sier Dahl, som presiserer at dette er en politisk avgjørelse.

– Vil en slik utvidelse gjøre at man kan dømmes uten at man har deltatt i faktiske kamphandlinger?

– Ja, og formuleringen er jo allerede «bærer våpen mot, eller på annen måte deltar i militære operasjoner». Det må nok kreve noe mer enn bare tilstedeværelse og ønsker, men hvis man skal revidere loven vil det også være naturlig å si noen ord om hvor en slik grense skal gå.

Flere utenlandskrigere

Forsvaret har tidligere bekreftet at nordmenn har deltatt i væpnede angrep mot de internasjonale Isaf-styrkene i Afghanistan.

– I et par saker knyttes nordmenn direkte til gjennomføring av eller forsøk på væpnede angrep mot afghanske myndigheter og/eller de internasjonale Isaf-styrkene, der også norske soldater er med, sa generalløytnant Kjell Grandhagen til Aftenposten i desember.

Pål Lønseth i Justisdepartementet mener angrep på norske militære styrker er «spesielt utfordrende».

– Vi ser at det er et behov for en nærmere vurdering og muligens en utvidelse av straffansvaret, sier han til Klassekampen.