Man trenger ikke parabol rettet mot Mekka for å ta inn budskap om terror mot de vantro, drap av homofile og dem som krenker islamstifteren Muhammed, noe attentatutsatte Lars Hedegaard er særlig kjent for. I Norge kan man for eksempel følge med på Islam Nets nettside, som både promoterer Naiks Peace TV UK og en rekke hatpredikanter, som endog ber norsk ungdom å bidra med alt de kan i kampen for kalifatet, inkludert jihad. Det samme ideologiske budskapet som ligger Profetens Ummahs hjerte nært. Samme mål, kun litt ulik innpakning.
Man kan altså ikke se bort fra at mannen eller mennene bak attentatet i København mot Lars Hedegaard for en uke siden ble motivert av fjernsynskanaler i Europa og nettsteder som ber sine tilhengere om å drepe dem som spotter Muhammed. En ny britisk rapport avdekker at flere britiske fjernsynskanaler, rettet mot den muslimske befolkningen, sprer både terrorbudskap, vold mot homofile og drap av kjettere.
Gjennom fjernsyn når man langt flere personer enn i moskeen. Og som rapportskriveren til tenketanken Quilliam, Tala Rajab, sier det: Hvis slike hatbudskap hadde blitt spredd i en moské, hadde politiet vært i sin rett til å opprette en kriminalsak.
Rajab fortsetter slik: Men det at dette budskapet spres gjennom fjernsyn fører av en eller annen grunn til at det er liten iver fra myndighetenes side til å gå disse kanalene i sømmene. Samtidig: hvis hatbudskap hadde vært rettet mot folk med svart afrikansk bakgrunn, ville nok kanalen blitt stengt prompte. Særlig hvis det hadde blitt tatt til orde for vold mot en minoritet.
Jeg tror vi trygt kan legge til følgende: hadde en ekstremkristen fjernsynskanal tatt til orde for å kaste homofile utfor et stup og drepe dem som ordlegger seg krast om Jesus, da hadde det blitt fart på sakene: svart fjernsynsrute. Men tross at britiske myndigheter også i 2010 ble alarmert om ekstremistbudskap på britiske fjernsynskanaler, har dette fått rulle videre uforstyrret.
Oddsen for at det samme skjer nå, tør jeg våge å påstå er meget god.
I Europa liker vi nesten å snakke om ”det” – islams kamp mot frihetsverdiene –, men realpolitisk handling, nei takk.
Det siste klare eksemplet på dette i våre trakter er da statsminister Helle Thorning-Schmidt på det kraftigste fordømte attentatet mot Lars Hedegaard, for så å legge til dette:
”Og det gør det kun værre, hvis handlingen har baggrund i et forsøg på at forhindre Lars Hedegaard i et bruge sin ytringsfrihed.”
Ups, statsministeren hadde visstnok glemt at den danske staten for ikke lenge siden forfulgte Hedegaard, gjennom tre rettsinstanser, nettopp av denne grunn: for å stanse hans ytringer. Slik ble Hedegaard en svært kjent og synlig islamkritiker – han ble et legitimt mål for ekstremister som gjerne lytter til Peace TV og dets like.
Fred være med Europa.