Terrorisme og ekstremisme

Handlingslammelse overfor ekstremisme?

Ubaydullah Hussain, leder av Profetens Ummah, hyller drapene på gisler i In Aménas i Algerie. Dette har han gjort skriftlig på Facebook, og utdyper villig vekk, igjen skriftlig, sitt hatbudskap overfor Norge og Vesten til media. Mens i Londons gater fortsetter den fremste shariaforkjemperen på de britiske øyene, Anjem Choudary, åpen agitasjon for et Europa og en verden underlagt kalifatet. At jihad er global kan ikke benektes. Terroren kan like godt ramme Norge og Europa som Nord-Afrika. Hvem skal politikerne ha dialog med?

Slik lyder en statusoppdatering på Facebook-profilen til den norske islamisten Ubaydullah Hussain (27), lagt ut i går.

”Måtte Allah swt belønne våres brødre med den største og beste Paradiset og drive fiender av Islam ut av våres land og utslette dem. Amiin.»

Uttalelsen er koblet med en lenke til en VG-artikkel om at algeriske myndigheter bekreftet at 23 gisler er drept ved gassproduksjonsanlegget i In Aménas.

Til Dagbladet uttaler Hussain at Vesten har seg selv å takke for drapene, og at Norge inkludert har ”blod på hendene”, ved å bedrive massedrap, torturere muslimer og stjele våre goder over hele verden”.

Dette skjer mens vi fremdeles ikke har fått avklart om de fem norske statoilansatte i In Aménas er i live eller ei.

Et betimelig spørsmål er om disse uttalelsene kan rammes av rasismeparagrafen?  Der heter det blant annet at

”Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

  • a)      hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
  • b)      religion eller livssyn…”

Videre sier Hussain følgende:

I våre muslimske land terroriserer Vesten den muslimske befolkningen daglig. Hvordan føles smerten når deres landmenn og tilbedere av Satan får et motangrep i deres globale krig mot islam?

– Regjeringen har blod på hendene

Hussain framholder at Norge har en ledende rolle i «den globale fysiske krigen mot islam» – seinest i Mali.

– Den norske befolkningen skal vite at regjeringens utenrikspolitikk bidrar sterkt til situasjoner som denne i Algerie. Regjeringen har blod på sine hender, og er direkte årsaken til at norske liv er i fare.

Som Hussain lever også shariaforkjemperen, den britiskfødte juristen Anjem Choudary på offentlige ytelser Han samlet sine tilhengere i London nylig med budskap om at islams flagg skal vaie verden over  (legg merke til kvinnene til venstre i bildet helt i starten).

I fjor var Choudary, som er uønsket i Frankrike, på Norgesbesøk i håp om å etablere en filial av den forbudet organisasjonen Sharia4UK . Om han lyktes med prosjektet, er uklart.

Hvor mange tusen personer som Hussain og Choudary som Europa nå huser, er ukjent. Det man kan konstatere er at ekstremister som dette blir flere og flere år for år. Deres ledere beveger seg delvis fritt over landegrensene, som Hussain, som har vært i utlandet et par måneder etter at han ble satt fri fra varetekt etter å ha blitt siktet for trusler mot to journalister. Hvor i utlandet han har vært, sies det ikke noe om, ei heller om han fortsatt mottar offentlige økonomiske stønader  – uten å være tilgjengelig for arbeidsmarkedet.

Audun Lysbakken påstod følgende i fjor:

Ekstreme islamister er like marginale som de høyreekstreme er i det kristne miljøet, men de kan være farlige selv om der er små, sier Lysbakken.

Den uttalelsen må han nok på et tidspunkt bite i seg. Men vi venter på at media tar opp Lysbakken-tråden, minner vi om at hans venner, Antirasistisk senter, sender unge som konverterer til islam, rett i klypa på ekstremister som ikke vil avvise et eneste hatefullt eller voldelig vers i koranen, tvert om. Det handler om gruppen Al-Hidayah, der lederen Qamar Ali har fremstått som Arfan Bhattis mentor.

Våre sentrale politikere og andre sentrale samfunnsaktører virker apatiske/hjelpeløse i møte med Norges fremste ekstremismefare, som når eksempelvis Jens Stoltenberg opptrer   sammen med biskop Kvarme i moskeen som nylig utbasunerte antisemittisme, samme moské som også Oslopolitiet avla en fryktsom visitt etter oppstyret rundt filmen Innosense of Muslims i fjor.

Jeg forstår at man er opptatt av dialog. Moskeene synes å være dårlig egnet arena. Det synes som om både politikere og andre hadde trengt et grunnkurs i islam og dens ulike aktører her på berget.