Terrorisme og ekstremisme

Bhatti forsvunnet?

Bhatti er etterlyst av sin familie, de har ikke hørt fra han på to uker. Profetens Ummah, ved Ubaydullah Hussain, eller Arslan Maroof Hussain som han egentlig heter, etterlyser hjelp fra norske myndigheter. Han krever at de etterlyser Bhatti fordi han er norsk statsborger og mener dermed han har krav på hjelp.

Av Madam Mim*

I det ene øyeblikket toger Profetens Ummah rundt i Oslo sentrum og veiver med det svarte jihadflagget, truer med å drepe alle nordmenn, kommer med åpne trusler mot norske myndigheter og norske soldater, for så å krype innunder Mor Norges skjørtekant og klynke etter beskyttelse fra de samme.

Per i dag er det ingen som helt vet, eller innrømmer at de vet, om Arfan Bhatti virkelig har forsvunnet, eller om han har slettet sine spor av en eller annen grunn, og man kan jo bare tenke seg av hvilken. Det kan imidlertid virke som om det siste er en logisk forklaring, all den tid han har slettet sin facebookprofil for kun en uke siden, mens han altså har vært forsvunnet i to. Slik så profilen ut før den forsvant, profilbildet hans viser Stortinget med et jihadflagg festet på toppen:

hege_banner_rights_special_778x150

130128_mm1

Nå skal det vel ikke stikkes under en stol at en slik situasjon som dette kanskje ikke har en akutt virkning på tårekanalene til folk flest i Norge. Bhattis hat mot norske myndigheter og mot det norske «vantro» samfunnet er ikke akkurat et dialogfremstøt og får reaksjoner som forventet blant befolkningen: Raseri og vemmelse over at vi selv nærer en slik person midt i blant oss. Men hva har han egentlig rett på av hjelp?

Nettavisen har laget en oversikt over hva en norsk statsborger har krav på av hjelp i utlandet. Her står det beskrevet at Utenriksdepartementet (UD) gir reiseråd, og at de har områder de fraråder nordmenn å reise til:

«Det er uklart nøyaktig hvor Bhatti har oppholdt seg, men ifølge VG har Bhatti reist til de nordvestlige områdene i Pakistan, som er kontrollert av Taliban.

UDs reiseråd gjelder også for dette området som ligger i grenseområdene til Afghanistan.

– Det som er viktig å understreke, er at det først og fremst er det enkelte land som er ansvarlig for alle sine borgere og andre borgere som befinner seg på landets territorium, sier Andersen.

….

Men han påpeker at UD uansett vil forsøke å bistå nordmenn med konsulær hjelp i den grad det er mulig.

– Hvis en person er savnet, så vil vi være i kontakt med myndighetene i landet og det lokale politiet for å få dem etterlyst, sier underdirektøren.»

Følger man ikke disse kloke rådene fra UD, så er det begrenset hva norske myndigheter kan gjøre for å finne igjen folk som er forsvunnet, med andre ord. Det står ikke på vilje, for i det norske ”vantro samfunnet” står likhetsprinsippet sterkt, til forskjell fra de samfunn man kan finne under et slikt flagg som troner på Stortinget på Bhattis profilbilde. Men dersom man reiser utenlands for å delta i krigshandlinger, menge seg med Taliban, la seg avbilde med våpen, sende trusler til norske tropper i Afghanistan og involvere seg i terrorvirksomhet, så er det ikke noe norske myndigheter kan stille seg bak, eller støtte på noen måte. Det er åpenbart. Det blir en sak for myndighetene i det landet han oppholder seg i, og begår kriminalitet i.                                                  

Norske konsulater og ambassader i utlandet kan bistå med juridiske råd, nødpass, kontakt med familie i Norge, besøk i fengsler, gi råd om overføring av penger, gi veiledning i forhold til helsetjenester, i særlige tilfeller gi nødhjelpslån til hjemreise og i særlige tilfeller være tilstede i rettssaker. Og det er vel kort oppsummert alt.

130128_mm2

Så hva forventer Ubaydullah at norske myndigheter skal gjøre? Det er ikke godt å si, for på sin facebookside tar han avstand fra pressen, fra de vantro, og fra det norske samfunnet, kun noen døgn etter at han har krevet handling fra norske myndigheter: «Vi er en ummah, en nasjon, en ære, en krig, en fred. Så la ikke de vantro komme imellom oss». De som ikke vet hva en ummah betyr anbefales et googlesøk. Det inkluderer på ingen måte norske myndigheter, for å si det sånn.

Denne uttalelsen fra Ubaydulla kan virke noe forvirrende for de fleste, for dette sier Ubaydullah Hussain til Dagbladet:

«Vi forlanger at norske myndigheter gjør det de kan for å presse pakistanske myndigheter til å prioritere denne saken, da en norsk statsborger er forsvunnet.»

Forvirringen gir oss et åpenbart spørsmål: Skal vi vantro lete etter Bhatti, eller kommer vi da imellom de gode rettroende overmenneskene?

Jeg er sikker på at det finnes en eller annen lærd som kan svare på dette, men i mellomtiden kan vi kanskje vente litt og se hva som blir riktig ifølge de rettroende, for det ville jo vært for ille om vi vantro kjøtere skulle komme til å trampe rundt i ummahen, som en elefant i et glassmagasin, uten å ta hensyn til om det forsvunne geni ønsker å bli funnet eller ikke, og uten avklaring på om det passer seg å komme i mellom de hellige menn. Det blir det jo heller ikke særlig mye dialog av.

Omdømmeproblematikk synes fjernt fra disse trofaste tjenere av Allah, men der har de kanskje lært av sin egen ledestjerne, Bhatti selv? For han legger ikke fingrene i mellom ved beskrivelse av de vantro kjøtere han er nødt til å leve blant, for å få til livets opphold: Ifølge Dagsavisen hadde Bhatti følgende åpne søknad om fremtidig hjelp liggende inne:

Siden har det jevnlig dryppet hatefulle meldinger, signert Bhatti, om «murtadeen», «kuffar-amerikanere» – og den norske ISAF-styrken. Bhatti hevder å ha deltatt i en terroraksjon i Kabul der en bil fullastet med sprengstoff ødela en kontrollpost og drepte over 100 kuffar (vantro), inkludert den øverste amerikanske kommandøren. Bhatti lover at «det venter telemarkbikkjene en velkomstgave hvis de kommer til Kabul».

Nå kan det ifølge terrorekspert Magnus Ranstorp være grunner til at norske myndigheter bør finne ut av hva Bhatti driver med og hvor han befinner seg, men av helt andre grunner enn de Ubaydulla oppgir, for så lenge han er på villstrå så er det heller ikke mulig å finne ut av hva han pønsker på, eller som det beskrives av Ranstorp: Han er en sikkerhetsrisiko.

Når denne sikkerhetsrisikoen selv har tatt avgjørelser og valgt side, så tror jeg vi kan regne med at han hverken ønsker eller får hjelp til å reddes fra Talibans klør. Vil han krige, så er det lite norske myndigheter kan gjøre med det. Men kanskje vil de likevel krysse hverandres spor, for «Telemarksbikkjene» har tidligere gitt Bhatti et klinkende klart svar på tiltale:

Telemark bataljons klare svar er at de vil nedkjempe alle som angriper, også norske islamister.

Sjef for Telemark bataljon, Lars Lervik, sier en fiende er deres fiende uavhengig av om vedkommende er norsk eller ikke.

– De som velger å ta opp våpen mot oss og utgjør en trussel for meg og mine soldater, de er en fiende uavhengig av nasjonalitet og bakgrunn, sier Anders Møller, troppsjef i Telemark bataljon til NRK.

(*Madam Mim er et pseudonym. Vedkommende vil skrive for rights.no fremover, men ønsker av sikkerhetsmessige grunner å være anonym.)