Terrorisme og ekstremisme

Dynamittgubber

Det var en besynderlig forestilling da Alexandra Irene Larsen holdt sitt foredrag om venstrevridning innen studier av Midtøsten og islam på seminar i Oslo i går om venstreekstremisme. Dette skjedde bare to dager etter at Lars Hedegaard ble forsøkt myrdet i sitt hjem, og man skulle tro at dette ville tilført forsamlingen en viss ettertenksomhet. Men den gang ei.

Salen syntes å være fullsatt av venstrevridde mennesker, noen av dem med bakgrunn i venstreekstreme bevegelser. Noe som er ganske pussig å se på et seminar om venstreekstremisme. Og det var disse menneskene som helt blottet for selvkritikk lot sine røster runge i salen. Umiddelbart etter at Larsen var ferdig med sitt gnistrende gode og svært treffende foredrag, detonerte en eldre herremann på første rad. (La oss heretter kalle ham Terroreksperten.) Med all sin selverklærte faglige tyngde og ikke så rent lite patos fyrte han av noen voldsomme kraftsalver. Etter ham fulgte andre i samme nedrige stil.

Jeg satt på nest bakerste rad, og derfra var det hele et komisk skue. En etter en eksploderte de fornærmede, gamle akademikere i sine slitte cordfløyelbukser. Deres arvtagere, de unge, røde studenter, var like komiske i sin åpenbare mangel på folkeskikk og litt famlende ordvalg; Alexandra Irene Larsen skulle latterliggjøres, ydmykes, umyndiggjøres, mobbes ut av salen. Noen modige stemmer tok henne i forsvar, blant dem en ung, muslimsk mann (så vidt jeg oppfattet, den eneste muslimen som hevet stemmen), og Halvor Tjønn, forfatter av boken «Muhammed slik samtiden så ham». Men i hovedsak var det Terroreksperten og de andre gamle 68-erne som ledet an, og et par av dem var til og med like ved å beskylde Larsen for å inspirere til høyreekstremisme.

Nå kan vi kanskje unnskylde Terroreksperten at han kom med så hissig kritikk. Han er visstnok litt av en autoritet på dette området. Han har personlig erfaring med ting som smeller, har jeg fått høre. Og han mener tydeligvis at han besitter den fulle og hele sannhet når det gjelder en hel masse saker. I hvert fall kunne det virke slik da han gikk løs på foredragsholderen. Vi andre kunne lære mye av Terroreksperten og hans vesle menighet, for i overbærenhet med oss vanlige dødelige skjenket de oss av sin visdom. De kunne fortelle Larsen at bøkene hun har lest, er feil bøker. Selv om hun er stipendiat og religionssosiolog, har hun ikke forstått dette, må vite. Hun besitter ikke Sannheten. Det er det Terroreksperten og hans disipler som gjør.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Fra spøk til revolver: Jeg har vel aldri befunnet meg i en sal så stinn av fordommer. Og det var en type fordommer som ingen forsøkte å skjule eller skamme seg over. På et vis forstår jeg disse menneskene. Det må jo være øyeblikk hvor de ser at terrenget ikke stemmer med kartet. Akkurat det må være litt vondt. Og så kommer en ung, veltalende kvinne og forteller dem nettopp dette; det gamle kartet deres stemmer ikke lenger med terrenget, det har sannsynligvis aldri gjort det. Ja, her kommer hun, helt uten respekt for Hans Majestet Terroreksperten og hans hoff og forteller ting som for oss andre er helt åpenbare, men som ikke passer med den selverklærte intelligensiaens verdensbilde.

I mange år har disse menneskene fått ha sine oppfatninger og sine fordommer i fred. De har regjert fakultetene i gjensidig enighet. Men nå står de for fall. Modige stemmer som Alexandra Irene Larsens gir gjenklang langt utover universitetsplenene, og samfunnsdebatten har for lengst etterlatt de gamle 68-erne i en stillestående bakevje. Så det gamle knepet med å ekskludere andre fra debatten fungerer ikke lenger, det blir bare patetisk. Man kan ikke lenger si: «Jeg har lest og studert så mye mer enn vanlige folk som ikke vet noen ting. De som ikke er enige med meg, er dumme og uvitende og får ikke lov til å ha en mening. Denne diskusjonen skal kun være for oss beleste.» Sorry, det blir for dumt. Folk med slik oppfatning ekskluderer bare seg selv nå.

Alexandra Irene Larsen gikk inn i løvens hule, og det sier ganske mye om hennes mot og integritet. Men det må sies at løven er blitt gammel og tannløs, og vi vet alle at dens tid snart er omme. Ja, de gamle akp-ml’erne har nå blitt like dogmatiske og intolerante overfor alle som tenker annerledes, som det borgerskapet de gjorde opprør mot. Det forundrer meg at de ikke ser det selv.