#sosiale medier

Det er sjeldent ærlig kost som kommer fra en fransk fotballspiller og influenser. Han stiller seg foran et kamera og lirer av seg alle reglene som skal gjelde i fengselet han skal lage for sin fremtidige hustru. Egentlig sier han ikke noe annet enn hva som i alle år har kommet fra islams lærde, men at han i sin posisjon ikke legger to pinner i kors når hans kvinnehat utbasuneres er temmelig oppsiktsvekkende. Og ikke underlig koker det i sosiale medier.

Opphevelsen av en voldtektsdom, begått av en innvandrer, begrunnet med at en av meddommerne har uttrykt seg innvandringskritiske på Facebook, har vakt berettiget oppsikt på sosiale medier i helgen. Det kan være at opphevelsen av denne dommen er riktig, men at det fokuseres på meddommerens aktivitet på sosiale medier fremstår som en farlig vei å gå. 

I Verdens lykkerapport 2022 fra FN havner Norge nok et trinn ned og lander nå på 7. plass, mens en undersøkelse fra Respons Analyse viser at de minst lykkelige er unge mellom 16 og 24 år . Samtidig viser forskning fra USA at det er de unge, politisk venstreorienterte som er mest deprimerte - men det er ingen enighet om hvorfor.

Virkeligheden har for længst forvandlet sig til en scene – ligesom politik. Vi er alle blevet skuespillere for Vorherre med forløjede selvbilleder.

"Jeg har tiet for lenge. Men hatet skal ikke ties i hjel", sier et Ap-medlem, som mener det er et intenst hat mot Arbeiderpartiet i sosiale medier. Men er det noen som har løftet frem hat i dette samfunnet, så er det nettopp Ap.

- Det er et enormt misforhold mellom virkeligheten og de mest alarmistiske påstandene og fortellingene om falske nyheter og hatytringer på sosiale medier, fastslår Jacob Mchangama, direktør for tenketanken Justitia, som har sett nærmere på forskning og empiri om sosiale medier.

Visste du at du er medlem i et nasjonalistisk, islamkritisk og konspirasjonsteoretisk nettverk? Nå vet du det - for det har "faktasjekkerne" i Faktisk.no bestemt.

Vi sperret opp øynene da vi så resultatet til Storyboard for 2020 som måler artiklers engasjement i sosiale medier. Denne gangen har Storyboard sjekket hvilke «Journalister, skribenter, bloggere og kommentatorer som skapte mest engasjement med sakene de publiserte». Hege Storhaug knuste dem alle.

Unge har fått et mektig våpen med kamera på mobilen. Fornedring og vold filmes og legges ut i sosiale medier. Men vi må ikke fokusere på hvem disse ungdommene først og fremst er, for da ødelegger vi (den falske) idyllen.

Hvorfor? Svaret er sosiale medier.

Rights.no har det høyeste snittet for engasjement på sosiale medier i Norge i mai.

Mang en afrikaner når aldri drømmen om å komme til Europa. Rikere på dårlige erfaringer er det flere og flere som drar hjem igjen. Ikke minst skjer det på grunn av en ny lov i Niger, en lov som EU omfavner - og betaler dyrt for.

Vi har seilt inn i nok et nytt år, der de politiske høydepunktene ligger an til å bli EU-valget og kommunevalget i Norge. HRS vil fortsette fokuset på vår tids viktigste tema; konsekvensene ved innvandringen fra den islamdominerte delen av verden. At mange i Norge deler vår bekymring, viser oppsiktsvekkende tall fra sosiale medier.

Det offentlige ordskiftet i Norge synker stadig dypere ned i hengemyra. - Folk med dårlig råd bør få færre barn, sa FrPs Christian Tybring Gjedde. Det ble øyeblikkelig oversatt av politikere og debattanter på sosiale medier til: Overformynderi å be innvandrere ikke få barn! Tvangssterilisering neste? Skal ikke innvandrere få lov til å få barn heller, nå? Drep de fattige! Mon tro hvor det ble av feirede egenskaper som leseferdighet, logikk og rasjonalitet?

Rights.no markerer seg på sosiale medier - og vi er det nettstedet med desidert flest reaksjoner fra publikum per sak.

HRS har bestemt seg for at vår lille redaksjon trenger én ting: ferie. Suksess tar på, for å si det slik, men om ikke altfor lang tid er vi tilbake for fullt. Det blir nok nødvendig.

En mann i Pakistan er dømt til døden for angivelig å ha begått «blasfemi» på egen Facebook-vegg. Det skal være første gang i historien at slik dommer faller etter utsagn i sosiale medier. Som kjent er Islamsk Råds leder, Mehtab Afsar, en trofast tilhenger av mannen bak blasfemilovverket i Pakistan. Afsar har aldri blitt konfrontert av MSM for å støtte denne ekstremisten, Tahir ul-Qadri. Burde ikke vi som betaler skatt og slik lønner Afsar, ha krav på at MSM gjør jobben sin?

«Allahs løvinner», kaller de seg. De drar fra Vesten til Den islamske staten, gifter seg med IS-krigere, og føder «barn av kalifatet», og trenes opp til å drepe. Mange av dem er konvertitter, og målet deres er å gjenreise det tapte islamske kalifatet. En terrorekspert frykter at kvinner som terrorister også i Vesten kan utgjøre en betydelig fare, ikke minst ved at vi i utgangspunktet ikke forventer at terroren kommer fra det kvinnelige kjønnet.

Sjelden har en tittel passet bedre til innholdet - bare at forfatteren ikke skjønner det selv. Aftenpostens Oslo-kommentator Andreas Slettholm har ikke sett nærmere på den såkalte frisørsaken, samtidig som han hevder at "Vi er i ferd med å få en medievirkelighet der hverken sannhet eller saklighet teller så lenge noen tar på seg hijab." Han har helt rett - og skyter seg selv i foten. Alt mens han legger skylden på leserne og sosiale medier.

Er det halal å importere importere en Big Mac fra McDonald’s i Tyrkia til slagmarkene i Syria? Debatten er hissig på sosiale medier blant islamister, da fremmedkrigerne har mer problemer med å unnvære junk food enn å skjære hodet av folk.

Seksbarnsmoren i London postet blant annet bilde av bombebelte på Facebook og forherliget selvmordsangrep.

Den islamske staten har en helt annen tiltrekning på unge muslimer enn al-Qaida noensinne har hatt. Kan det være fordi IS lever fullt og helt opp til profetens eksempel, i motsetning til al-Qaida? IS har utpekt en kalif, opprettet en egen stat, som er ren, hellig og uforfalsket. De går frem på samme måte som Muhammed og hans etterfølgere i det 7.århundre: de vantro slaktes eller selges på slavemarkeder, kirker og klostre plyndres, folk tvinges til å konvertere, shariastraffer følges til punkt og prikke, kvinner selges som sexslaver. Sistnevnte er kanskje særlig tiltrekkende for unge muslimske menn som grunnet islams strenge kjønnssegregering har liten tilgang på kjærester i sine respektive land?