For første gang ankom utenriksminister José Manuel Albares Ceuta denne tirsdagen. Albares startet sitt besøk med å understreke at hans eget besøk var en milepæl, ettersom ingen spansk utenriksminister noen gang har besøkt Ceuta før. Hva dét er å skryte av, kan man bare lure på, og særlig i den situasjonen som Ceuta er i nå – og hva de sto overfor for 13 dager siden.
Selv om mange av marokkanerne er returnert, er det fortsatt en del igjen og enda flere som ikke har marokkansk opphav. Hvor mange er det fortsatt ingen som vet, for da det veltet inn titusener på titusener var det fullstendig sammenbrudd og ingen oversikt. Ordføreren i Ceuta, som spanjolene kaller president, Juan Jesús Vivas, anslår at 8.000-11.000 migranter fortsatt er i området. Den spanske regjeringen anslår at tallet er nærmere 2.500 personer.
På et videointervju av spanske medier forteller en godt voksen kvinne at hun mandags morgen våknet av at en marokkansk mann i 20-årene tok seg inn via balkongen og la seg ved siden av henne i sengen. Hun lå med ryggen til og trodde det var ektemannen. Da hun snudde seg og så mannen i bare trusa, fikk hun fullstendig panikk og hylte og skrek. Ektemannen, som var på kjøkkenet, og sønnen kom ilende til, og inntrengeren forsvant lynraskt samme vei som han kom. Det er godt gjort, gitt at de bor i 5. etasje.
Kvinnen ble livredd og føler seg dypt krenket. De kontaktet politiet som reagerte lynraskt. Marokkaneren ble kjapt fanget, og det viste seg at han tidligere er blitt utvist fra Spania for voldtekter, trusler og annen kriminalitet. Men han hadde altså tatt seg tilbake. Så vi kan nok slå fast det finnes marokkanere igjen i Ceuta.
Berømmer Marokko
Slike historier vil nok helst den spanske regjeringen lukke ørene for. Utenriksminister Albares hadde med seg to hovedpoeng til Ceuta, ifølge El Mundo. For det første la han vekt på samarbeidet med Marokko. Heller enn å erkjenne bevisene for at marokkanske myndigheter i det minste var ettergivende med innreisen av det som antas å være rundt 80.000 mennesker 30. juli, altså omtrent like mange som Ceutas befolkning, insisterte Albares på den positive diplomatiske dialogen.
– Jeg snakker med min marokkanske kollega hver dag. Noen ganger snakker jeg med ham flere ganger, skrøt ministeren ifølge avisen.
Albares understreket at denne «gode dialogen» var «grunnleggende for å overvinne den akutte fasen av denne krisen». Videre hevdet han at «Marokko har konsekvent formidlet til meg sin forpliktelse til å forhindre at denne typen situasjon skjer igjen» – men uten å avklare hvordan en så massiv tilstrømning faktisk kunne skje uten forvarsel fra den marokkanske regjeringen i hovedstaden Rabat eller myndigheter.
Det andre tilbakevendende argumentet i Albares’ tale, er hva vi tidligere har hørt fra statsminister Pedro Sánchez og er nedfelt som et løfte: «At hver eneste person som har kommet inn irregulært i Spania skal returnere til Marokko.»
Ifølge Albares er dette er forpliktelsen begge landene jobber med, og «Rabats vilje er absolutt». Enten tror regjeringen på det selv, eller så gjør de sitt for at befolkningen skal tro det:
«Marokkos intensjon helt fra starten av har vært at returen skal skje umiddelbart», insisterte han, og la til: «De har ikke bedt om noe tilbake, og deres vilje og forpliktelse har forblitt den samme».
Eksisterer en gunstig avtale
At Marokko ikke har bedt om noe tilbake er kanskje fordi de allerede har en gunstig avtale med Spania, som de altså nå ikke har overholdt.
Avtalen mellom Spania og Marokko er for å sikre grensen til de spanske eksklavene og den garanterer Spanias omfattende investeringer i den marokkanske økonomien, som også drar nytte av gunstige bilaterale handelsavtaler, slik Asger Aamund påpeker på Kontrast.
Aamund sier videre at Spania har forpliktet seg til å modernisere og trene den marokkanske politistyrken. Til gjengjeld skal altså den marokkanske regjeringen sørge for at grensevaktene opererer effektivt, og at de mange afrikanerne som prøver å krysse grensen hver dag blir tatt og sendt tilbake.
Han tror, som mange andre, at den marokkanske regjeringen nå bestemte seg for å gi Spania en smekk fordi Spania også har innledet samarbeid med Algerie, en nabo som Marokko er i konflikt med. For selv om Marokko er Afrikas ledende industrinasjon, er arbeidsledigheten enorm, spesielt blant unge. Det er den for øvrig også i Spania, med hele 25 prosent blant unge under 25 år.
Marokko ønsker monopol på spansk handel og investeringer – og vil ikke dele med Algerie. Siden Spania ikke ville lytte, måtte de føle, sier Aamund. Og nettopp «føleri» er jo blitt noe av det viktigste i politikken.
Når det gjelder årsakene til «angrepet på territorial integritet», slik statsminister Sánchez definerte det under sitt besøk 31. juli, frikjente imidlertid altså Albares nabolandet. Han antydet at det som skjedde ikke var et resultat av noen uenighet mellom de to regjeringene, og hevdet at «diplomatiske kanaler fungerte fra starten av» og at disse kanalene, «alt vi har bygget opp de siste årene», er det som muliggjorde «rask retur» for de fleste som hadde kommet i Ceuta irregulært, ifølge Le Mundo.
Skylder på sosiale medier
Dermed avskrev utenriksminister Albares også at invasjonen kan henge sammen med organisert kriminalitet og/eller feiltolkningen av Høyesteretts kjennelse som forbyr umiddelbar retur for de som kommer sjøveien uten fysiske barrierer.
Han understreket igjen at «ingen kommer til å bli i Ceuta, verken i Spania eller i Europa» og tok for seg sosiale medier. Han etterlyste en «felles refleksjon» – med Marokko, la han til – for å forebygge slike situasjoner i fremtiden, «siden et nytt element har dukket opp i denne typen situasjoner: bruken av sosiale medier».
Sosiale medier er altså syndebukken.
Migrantkrisen ved den sørlige grensen har også eskalert til et diplomatisk sammenstøt med Italia. Utenriksministeren refererer her til de høyreorienterte spanske partiene i PP-Vox-koalisjonen og Italias statsminister Giorgia Meloni (Italias brødre). Albares kom med en direkte irettesettelse av den italienske statsministeren, etter Italias gjentatte kritikk av Sánchez’ innvandringspolitikk: «Man kan ikke snakke med den lettsindige og useriøse tonen som den italienske regjeringen har snakket med», konkluderte han.
Oppjusterer antallet mindreårige
I mellomtiden har justisministeren Félix Bolaños oppjustert antallet enslige mindreårige asylsøkere (EMA) i Ceuta til 1.527. Men alle er enda ikke registrert, som det heter er «et nødvendig skritt før myndighetene kan overta vergemålet». Med andre ord kan man se langt etter den spanske regjeringens lovnader om at «hver eneste person som har kommet inn irregulært skal returnere». Disse EMA skal visstnok fordeles rundt om i fastlands-Spania, til protester fra regionene.
Albares kunne fortelle at den spanske regjeringen «samarbeider» med den marokkanske regjeringen for å forsøke å gjenforene alle barna og ungdommene med familiene sine i opprinnelseslandene. Det er vel bare å si lykke til med det. Dette er nok ankerbarn med en klar misjon, samt at mange av disse EMA som fremkommer i diverse medier ser ut som de er godt voksne.
Videre anklaget han «noen Vox-ledere» – en implisitt referanse til parlamentsmedlem José María Figaredo, ifølge Le Mundo – for å «rett og slett begå en hatkriminalitet». Dette ved å si at papirløse innvandrere som ikke har blitt returnert til sine opprinnelsesland etter masseankomsten 30. juli må «jaktes på». Likestillingsdepartementet skal ha sendt et brev til statsadvokatembetet der de har bedt om en etterforskning av uttalelsene som den høyreorienterte politikeren kom med i flere intervjuer.
Den spanske regjeringen vet virkelig å prioritere. Dette lover ikke godt for Spanias fremtid, og neppe for Europas heller. Imens mister det sosialistiske regjeringspartiet PSOE medlemmer, og til neste år er det nasjonalvalg. Da er det kanskje ikke rart regjeringen tyr til amnesti for millioner?