I en kontroversiell video som har utløst omfattende debatt på sosiale medier har Adel Sidi Yakoub, en fransk fotballspiller og TikTok-influenser, offentlig skissert en rekke islamske regler som han forventer at hans fremtidige kone skal følge. I videoen sin på Tik Tok, der han har svimlende 780.000 abonnenter, med tittelen «Min kone vil ikke ha rettigheten», skisserer fotballspilleren i Entente Sportive Pays d’Uzes det han beskriver som «veldig rimelige» restriksjoner.
Han hustru skal ikke puste i annet enn hans pust
Adel, uten skjegg og moteriktig kledd, hevder at hans kone vil bli utestengt fra å ha mannlige venner, og understreker rollen han selv skal ha som hennes eneste venn og fortrolige. Dette er bare starten på en rekke forbud som også strekker seg til hennes arbeids- og sosiale liv. Han insisterer på at hun ikke skal jobbe i et miljø der menn er til stede og ikke bør reise uten ham, selv om han gjør unntak for familiemedlemmer som hennes bror eller far.
Fotballspilleren, som også har en betydelig følgerskare på Instagram med sine over 83.000 følgere, stopper ikke der. Han dikterer en streng kleskode for sin fremtidige kone, forbyr henne å bruke tettsittende klær og antyder, selv om han ikke insisterer, at det å bruke hijab ville være ideelt. I tillegg strekker Adels regler seg til hennes bruk av sosiale medier, som han forbyr, men krever retten til å bruke det selv når det gjelder jobben hans. «Jeg har rett fordi det er jobben min,» forklarer Adel, «det er slik jeg forsørger henne.»
Adel forklarer videre at hans kone ikke må gå ut etter solnedgang. Han uttaler også at hun ikke bør diskutere deres ekteskapelige problemer med med andre enn ham selv, alt annet ville være brudd på privatlivets fred. Han vil også kontrollere hennes vennskap, med henvisning til troen på menns overlegne dømmekraft.
Adel kommenterer også hennes profesjonelle liv, og sier at enhver jobb hun påtar seg ikke bør forstyrre hennes primære rolle som omsorgsperson i hjemmet. Dessuten bestemmer han at hun ikke skal bruke offentlig transport, dette for å unngå kontakt med andre menn, og han tilbyr i stedet å kjøre henne personlig etter behov.
Nå er det slik at mange ikke-muslimer, kanskje langt de fleste, som reagerer med vantro over dette, faktisk ikke kjenner til at Adels holdninger er main stream islam. Nettopp derfor koker det på nettet. Folk lar seg sjokkere grunnet uvitenhet. de kjenner ikke til lovreligionen islam, og hvordan den i detalj styrer menns rett til full kontroll over hustruen.
«Feministiske» islam, forfekter muslimske talspersoner i Norge
Gjennom årene har vi tvert om hørt fra muslimer i Norge at med islams inntog under Muhammed fikk kvinner rettigheter. «Religionen bærer preg av feminisme, menneskerettigheter og velferdsgoder for kvinner», som en mye brukt debattant og forsker Bushra Ishaq har forfektet – uimotsagt på kommentar- og lederplass i mediene.
Sannheten er at Muhammed parkerte kvinnene for alltid på samfunnets sidelinje, med religiøst begrunnede plikter i hjemmet overfor barn og ektemann, ikke minst plikten om at hun alltid skal stå seksuelt tilgjengelig for ektemannen.
Vi kan se på et par vers som er sentrale i koranen, først om menns ubegrensede råderett over hustruen:
«Deres kvinner er en åker for dere, så gå til deres åker som dere ønsker … » (koranen 2:223)
Når man eier en åker, har man således full bestemmelse og herredømme over den. Man dyrker den som man vil, og oppsøker den når behovene er der.
Et annet sentralt koranvers bygger naturlig oppunder verset som krever hustruens absolutte lydighet. Det peker på straffen for ulydighet, og mer enn antyder at kvinnens natur er grunnleggende svikefull:
«Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Gud har utstyrt dere med fremfor andre, og på grunn av de utgifter de bærer. Derfor skal rettskafne kvinner være lydige og bevare det som er hemmelig, fordi Gud ønsker det bevart. Dem som dere frykter oppsetsighet fra, skal dere formane, gå ikke til sengs med dem og gi dem stryk. Hvis de så er lydige, så forfølg ikke saken.» (4:34).
Muhammed hadde en mengde negative utsagn om kvinner , gjengitt i hadither, som har praktiske konsekvenser i rikt monn i dag. Her er noen som bygger oppunder den avgjørende lydighetsplikten.
«To bønner som aldri kommer opp til himmelen, er bønnen til en rømt slave og til en motvillig kvinne som skuffer mannen sin om natten.»
«En dydig kvinne er en som er en kilde til glede hver gang mannen hennes ser på henne, som adlyder han så snart han gir henne en ordre, og som tar vare på sin kyskhet og hans eiendeler når han er bortreist.»
«Hadde det stått til meg å beordre noen til å kaste seg til marken for noen andre enn Allah, ville jeg sannelig ha beordret kvinnen til å kaste seg til marken for mennene sine. … En kvinne kan ikke oppfylle sine plikter mot Allah uten først å ha oppfylt dem som hun skylder mannen sin».
«En kvinne som dør, og som mannen hennes er fornøyd med, kommer til paradis.»
Han er ikke ekstrem – i islams kontekst
At Adel er unik i sitt kvinnesyn, er en feilslutning. Vi i HRS kunne pekt på konkrete mannlige muslimer i norsk offentlighet, som nettopp forfekter det samme synet – men de er smarte og gjør det ikke i full offentlighet. Som han som i 2000 fikk besøk av en britisk journalist i Oslo, Olenka Frenkiel. Kona hans var på kjøkkenet, bortgjemt for fremmede, inkludert Frenkiel som kvinne. Da Frenkiel spurte ham om å få intervjue også hustruen, svarte den pakistanske politikeren et tydelig nei. Det kom tydelig frem at denne kvinnen var importert fra Pakistan og parkert i hjemmet – langt utenfor det norske samfunnet.
Det er også kommet frem i Nadia Ansars bok Min skam (2023) hvordan ektemannen Abid Raja de første årene av ekteskapet (inngått i 2001) kontrollerte hennes liv på alle nivå. Raja oppfylt den forventede plikten fra egne islamske omgivelser. Han var et produkt av islams nedrighet overfor kvinner.
Rekk opp hånden de som tror at muslimske kvinner flest i Norge lever i en daglig personlig frihet slik som ikke-muslimske kvinner.
Adels krenkende behandling og kvinnefiendtlige syn har han lært av imamene, av de lærde, av bøkene og hans profets eksempel. Det er denne sannheten som politikere flest i Vesten ikke har vist interesse for å forstå. Hadde de satt seg inn i de faktiske kvinnefiendtlige holdningene som gjennomsyrer islam, ville det nok eksempelvis bli vanskeligere å fortsette å dele rundhåndet ut statlig og kommunal støtte til moskeene hvert eneste år.
Når man parkerer halve befolkningen på sidelinjen av samfunnet, slik islam gjør, får man en av de viktigste forklaringene på hvorfor islam fører til dysfunksjonelle stater. Den samme dysfunksjonaliteten har med hjelpende politiske, akademiske og mediers hender fått lov til å etablere seg her i Europa. Foreløpig ser vi bare begynnelsen på en varslet katastrofe.