Innvandring

Godt nytt år, og fantastiske tall for rights.no

Vi har seilt inn i nok et nytt år, der de politiske høydepunktene ligger an til å bli EU-valget og kommunevalget i Norge. HRS vil fortsette fokuset på vår tids viktigste tema; konsekvensene ved innvandringen fra den islamdominerte delen av verden. At mange i Norge deler vår bekymring, viser oppsiktsvekkende tall fra sosiale medier.

Tross begrensede ressurser, når våre artikler svært langt ut. I 2018 oppnådde i snitt hver artikkel 1.873 delinger. Vi er kun slått av det «blanda-drops»-nettstedet no.newsner.

For oss er dette et håndfast bevis for at svært mange i Norge er bekymret over utviklingen som innvandringen, kanskje særlig fra den islamdominerte verden, har skapt. Verdiene tæres på, det samme gjelder fellesskapet og velferdssamfunnet. Det er ingen overordnet politisk vilje til å legge kursen solid om. Tvert om, ikke minst symbolisert med Venstres jubel denne julen over at det lille partiet fikk presset 3.000 kvoteflyktninger i 2019 inn i samarbeidsavtalen. Det er ingen ansvarlighet å spore.

I Danmark er det imidlertid det. Der støtter også Socialdemokratene Løkke-regjeringen som sier nei til kvoteflyktninger i 2019. Man har forstått at det må tas en pust i bakken. Man må konsentrere seg om å prøve å reparere skader etter flere tiårs uvettig politik.

I desember har det versert påstand i sosiale medier om at utgifter til den ikke-vestlige innvandringen tilsvarer hele forbruket av oljefondet i statsbudsjettet, altså hver sjette kroner eller rundt 250 milliarder kroner. Vi sendte derfor spørsmål til forskningssjef i SSB, Erling Holmøy, den 19. desember:

Denne påstanden er fremmet av tidligere journalist i Finansavisen, Kjell Erik Eilertsen, på Facebook 13. desember: Den ikke-vestlige befolkningen representerer en statsfinansiell nettobelastning tilsvarende det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Altså, den ikke-vestlige innvandringen til Norge så langt har allerede etablert en kostnadsbase som vi bruker alle oljepengene til å finansiere. 

Og årsaken til at den ikke-vestlige innvandringen har blitt så dyr, er den delen av denne gruppen som har sin opprinnelse fra islamske land. Dette kan man enkelt lese ut av sysselsettingsstatistikken.

1. Er dette en påstand (statsfinansiell nettobelastning) du kan bekrefte ut fra foreliggende statistikkmateriell? Hvis ja, kan den utdypes?

2. Hvis du mener påstanden beviselig er feil, hva er det korrekte anslaget over de reelle kostnadene ved ikke-vestlig innvandring, særlig fra OIC-landene?

Foreløpig har vi ikke fått svar. Påstanden er så alvorlig at den kan sies å være en av de mest oppsiktsvekkende økonomiske nyhetene etter 2. verdenskrig – hvis dette stemmer. SSB bør avklare det hele. Eventuelt bør SSBs sjef, finansminister Siv Jensen, vise sin besøkelsestid. Nasjonen må få sannheten på bordet, og skulle påstanden være helt feil, vel, da bør ballen legges død – i den «sosiale roens navn».

Fremdeles er islam ikke et tema for Solberg-regjeringen. Men islam er et tema som bekymrer flere og flere, fordi islam vokser år for år. Og så lenge gammel-mediene tier om elefanten som tærer på verdiene våre, så kan Erna og co. fortsette å late som om den kulturelle revolusjonen kun er en feberfantasi.

En eller annen form for forbud mot islam kan være på trappene i Tsjekkia. Vi vil anta at det er moské-islam/organisert islam det tenkes på. Hvordan et sikt forbud konkret kan komme til å se ut, er ikke godt å si. Men Dagbladet var raskt ute på lederplass og talte varmt for religionsfriheten. Den tidligere så fiendtlig innstilte avisen overfor kristendommen, har lenge vært en del av den islamvennlige venstresiden. Oppvåkningen kan bli smertefull. Hvis ikke det hele handler om at Dagbladets ledelse har tatt til seg kunnskap og forstått hvilken trussel vårt frie, åpne demokrati står overfor og tier i avmakt og redsel? For Dagbladet har vel forstått at islam er mer politikk, og derav juss, enn det er spiritualitet når islam organiseres i sunni- og sjiamoskeer, eller?

«Trossamfunn som ikke respekterer menneskerettighetene og lovene må regne med reaksjoner», skrev Dagbladet 13. desember. Vel, har vi sett noen som helst reaksjoner mot eksempelvis det ideologiske reiret i Central Jamaat Ahle-Sunnat? Der støttes det åpent jødehat, drap av «blasfemiker» og halshugging av den som ikke faster, med mye mer. Dette må vel være det lengste man kommer fra menneskerettigheter, eller hva sier Dagbladet?

HRS får med andre ord ikke mindre å gjøre dette året. Tvert om fylles nyhetsbildet mer og mer av innvandringens negative konsekvenser.

Vi vil takke dere alle for et fantastisk engasjement også i 2018. Vi ønsker dere – og Norge – et fredelig og fremgangsrikt nytt år.

Foto: Trykket Free Speech av Kurt Westergaard