Mediekritikk

Evig Nytt på Nytt: NRK Nyheter forklarer Trump-dekningen

Påtatt avslappet og med en pedagogisk stil som om de forklarer sin samfunnsrolle for barn eller mennesker med litt tungt for det, inntok en reporter og en utenriksredaktør fellesområdene i NRK-bygget. Nå skulle seerne få vite hvordan NRK forholder seg til å dekke Trump.

– Donald Trumps retur til Det Hvite Hus skaper utfordringer, også for journalistene som skal dekke ham. Kollega Katarina Moneta forklarer hvorfor innholdet på sosiale medier og nettaviser kan oppleves ulikt, innleder nyhetsankeret studio rett før helgen, før det er over til stedene i bygget der den viktige journalistikken foregår:

– Trump er jo kjent for å overdrive og være uforutsigbar, han er kritisk til media og han har sagt ting som ikke stemmer. Man kan også få en følelse av at det fortelles mer på sosiale medier enn det det gjør i norske medier som for eksempel NRK. Okay, jeg må finne Sigurd, han er utenriksredaktør i NRK og han har ansvaret for at vi skal dekke saker om for eksempel Trump, lyder det fra Moneta.

Reporter Katarina Moneta filmes idet hun tar med seg laptopen ut fra det åpne kontorlandskapet og slenger seg ned i en sittegruppe rett ved en trapp. Uformelt skal det være, forstår vi, der utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen tilfeldigvis også slenger rundt og tar seg tid til en samtale midt i fellesområdet.

Krevende Trump-journalistikk

– Det er jo litt mer krevende å lage saker om Trump enn andre presidenter, fordi han er en annen type politiker. Vi må ikke glemme at han er president og at det betyr noe hva han sier, nesten uansett, sier Mikkelsen når han har fått satt seg ned.

– På sosiale medier så diskuteres det om medier er ute etter å ta Trump?, sier Maneta med undring i stemmen.

– Vår jobb er jo å være kritiske, stille ubehagelige spørsmål. Men hvis det er én ting vi kanskje kunne gjort litt annerledes, så er det å være flinke til å ikke ta liksom korte strekk av det han sier, men passe på at det blir satt i en sammenheng, sier Mikkelsen.

Hvor kritiske spørsmål NRKs journalister stiller – og ikke minst hvor ubehagelige spørsmål de er villige til å by på, er kanskje verdt en studie alene, men på Mikkelsens eget forslag til «én ting vi kanskje kunne gjort litt annerledes» kan man enkelt fastslå at «kanskje» burde fjernes fra setningen. NRK bør definitivt endre sin praksisen med å klippe ut sensasjonspregede klipp av hva Trump sier, for her har NRK så mange svin på skogen at de kunne servert ribbe til enhver anledning.

Hva gjelder Trump-dekning var Mikkelsen utenriksredaktør i NRK også i 2021, da NRK hadde reportasje fra Washington 6. januar, kvelden for den famøse stormingen av Kongressen. Reportasjen er et strålende eksempel på hvordan man klipper til Trumps uttalelser for å få dem til å passe med den virkeligheten man vil formidle:

I NRK-sendingen sier Trump «I know that everyone here soon will be marching over to the capitol building», før det er direkte kommentar fra studio: «Dette ble klarsignalet til det voldelige angrepet på kongressen onsdag.»

Men så er det slik at det finnes opptak – internett glemmer som kjent ikke – av resten av setningen til Trump. Ser man på opptaket, så hører man Trump si: «I know that everyone here soon will be marching over to the capitol building, to peacefully and patriotically, make your voices heard.»

Noe ganske annet enn et «klarsignal til det voldelige angrepet», men en oppfordring til å «fredfullt og patriotisk la stemmene deres bli hørt».

Helomvending om sosiale medier

I det hele tatt er innslaget fra NRK 6. januar 2021 interessant, der NRK framstiller Twitters sensur av Trump som noe positivt og nødvendig.

Jeg husker godt tilbake til sendingen, for jeg skrev en kommentar den gang, der overskriften var USA-bråket bør lære norske politikere om fremmedgjøring av eget folk.

Når Twitter har gitt presidenten totalforbud på livstid er det dypt problematisk, og bør være det også for alle som mener det er deilig å slippe tweetene til Trump.

At tweetene hans i forkant av og under stormingen av Capitol Hill var politisk uforsvarlige bør det ikke reises tvil om. Men at han oppfordret til statskupp er å dra tolkningen særdeles langt. Selv om mange ser ut til å mene at han gjorde nettopp det, så er det ikke belegg for å hevde at det var det han mente. Det er ikke det han skrev, men det mange tolker at han skrev.

Det som er helt sikkert er at den moralske begrunnelsen Twitter har gitt for å utestenge president Trump på livstid, er direkte i konflikt med prinsippet om ytringsfrihet i et demokrati. For Twitters begrunnelse for utestenging er nettopp hva folk kan komme til å tolke ut av det Trump skriver. Dette er langt skumlere enn at en høyreekstrem karnevalsklubb slippes inn i kongressbygningen. Sistnevnte er tragisk, men kan forebygges ved adekvat vakthold. Førstnevnte er starten på et meningsdiktatur der Big Tech kan styre tilgangen på informasjon.

Én ting er at NRK har hatt en 180 graders snuoperasjon i sitt forhold til det som tidligere var Twitter, nå X, straks sensuren er løftet. Én annen ting er at når Mikkelsen og Maneta bedriver en form for selvobservasjon og lander på at de kanskje kan bli litt flinkere til å ikke klippe midt i Trumps setninger, så bør de kanskje også ta en titt i bakspeilet og kikke litt på et annet fenomen: Informasjon som utelates.

Utelatelser

For utelatelse av vesentlig informasjon er en annen form for journalistisk sport som bedrives av statskanalen under Mikkelsens redaktøransvar.

Da det tirsdag ble kjent at Trump benådet om lag 1.500 personer som var involvert i stormingen av Kongressen, unnlot NRK igjen å rapportere på en opplysende måte. Reportasjen på Dagsrevyen framstilte det som om alt var tilgitt av Trump, alle var benådet, selv Oath Keepers og Proud Boys.

Benådning er et ord som dekker både det som på amerikansk heter «pardons» og innebærer total frifinnelse, og det som på amerikansk heter «commutation», som best oversettes til nedsatt straff.

I USA er svært mange benådet, mens de som har utøvd grovere forbrytelser har fått straffene nedsatt, og det er noe annet. En commutation endrer ikke domfellelsen eller fritar for skyld, den endrer bare straffen. Personen anses fortsatt som dømt for ugjerningen. De løslates nå, mange av dem årevis før de skulle blitt løslatt i henhold til dommene sine, men de har altså sonet tre-fire år og beholder det straffbare forholdet på rullebladet.

Jeg er blant dem som mener det var en gal avgjørelse av Trump å be om løslatelse av folk som beviselig planla væpnet angrep på Kongressen. I mine øyne er det hinsides den «sunne fornuft» Trump har lovet å gi commutation til dem som drev stormingen fram, Oath Keepers og Proud Boys, og at han i tillegg omtalte de nå løslatte voldsutøverne som «gisler» er avskyelig og tar fokus vekk fra de reelle gislene på Gazastripen. Men jeg vil likevel gjerne få vite at de høyreekstreme har beholdt forholdene på rullebladet. Det er viktig og helt utelatt informasjon av statskanalen, man må til utenlandske medier eller oppsøke amerikanske myndigheters nettsider for å få vite det.

BLM-bevegelsen og Antifa

Så hadde det også vært fint om statskanalen opplyste grundig om hvorfor amerikanerne er så splittet i 6. januar-spørsmålet. Men heller ikke kontekst om et bakteppe av destruktive opptøyer i kjølvannet av BLM-bevegelsen og Antifa, opptøyer som var både ekstremt voldelige og angrep statlige institusjoner, opplyser NRK om når de forklarer USA. Men det var kaos. Douglas Murray beskrev det godt i saken Høringene om 6. januar er partipolitisk teater:

Sommeren 2020, i kjølvannet av George Floyds død, var det opptøyer i 140 byer over hele Amerika. De forårsaket skader for milliarder av dollar, førte til mer enn to dusin dødsfall og skadet rundt 2000 politifolk. Og mens de amerikanske mediene og den politiske klassen fordømte opprørerne 6. januar, oppmuntret de fleste av den samme mediepolitiske klassen protestene sommeren 2020. I «rettferdighetens» navn fikk disse demonstrantene slippe unna med drap.

Til dags dato har det ikke vært noen kongresshøringer om disse opptøyene. Ingen har spurt hva som var grunnen til at TV-team beskrev sammenbruddet av lov og orden som «for det meste fredelig». Heller ikke politikere blir avhørt for å ha oppmuntret til protestene etter at de allerede har opptatt et voldelig aspekt. For eksempel, i juni 2020 ble den nåværende visepresidenten Kamala Harris spurt i et TV-talkshow: ‘Hvor viktig er det at disse protestene får fortsette?’ Hun svarte: ‘Kritisk viktig.’

Det er verdt å merke seg at det ikke utløste kaos, gatekamper eller voldsorgier da en kvinne ble drept av politiet under stormingen av Capitol Hill. Demonstrantene ruslet hjem. Ingen politikamre ble beleiret, ingen harnisk var å spore blant tusener av Trump-supportere. De langt fleste demonstrerte helt fredelig, de godtok i overveldende grad både straffer og bøter. De som har utøvd mildere vold eller hindret politiet og nå er benådet har tross alt sonet ørten ganger lenger enn hva noen soner for vold mot politiet her til lands. Vold mot politiet i Norge av akkurat samme kaliber straffes normalt sett med 23-26 dager, ofte ender vold mot politiet med null soning og betinget dom. Det kunne jo vært greit å vite, før sinnene koker fullstendig over for folk.

Biden og Clinton

At Joe Biden som president selv benådet enhver som hadde befatning med 6. januar-utredningene, han benådet en mann som hadde drept to politimenn, pluss hele sin egen familie, forsvant også fra konteksten.

I beste fall er benådningssakene henholdsvis Biden og Trump har gjennomført i presidentskiftet et uttrykk for at de begge vil sette strek over fortiden og se framover. I verste fall er det et signal om at tilliten til rettssystemet er fullstendig forsvunnet – fra øverste hold i begge partier.

Det som uansett er sikkert er at tilliten til rettssystemet må være på et bunnpunkt for velgerne – uavhengig av hvem de har stemt på – og tilliten til mediene likeså. Det siste bør NRK merke seg, for det gjelder ikke bare amerikanere.

På samme måte som det hadde vært fint om statskanalen kunne opplyse redelig om at det ikke utelukkende er Trump som maner i vei om falske valgresultater. I 2016 var det også en rekke rettssaker i kjølvannet av valget. Den gang var det Hillary Clinton og demokratene som var overbeviste om at valgresultatet ikke var korrekt. Clinton maste fremdeles om det i 2020, hvorvidt hun har lagt det på hylla i dag aner jeg ikke.

Valgsystemet i USA er uoversiktlig og har store svakheter. NRK kunne belyst det om de ville.

Skal gjøre folk klokere

Tilbake i designmøblene i NRKs korridorer fortsetter Moneta og Mikkelsen:

– På den andre siden så diskuteres det jo om vi er kritiske nok, om vi egentlig tar han eller det de rundt ham gjør, på alvor, som for eksempel den håndbevegelsen til Elon Musk? undrer Moneta.

– Jeg tenker det er et godt eksempel da, på hvor vanskelig dette er. Vi ser det koker på sosiale medier, men det er ikke vår jobb å bare gjøre akkurat det samme som de gjør der, men vi er nødt til å prøve å forstå hva det var, se på hans reaksjoner, se på andre reaksjoner, sånn at folk blir litt klokere, fastslår Mikkelsen.

Og det er på dette punktet jeg blir lattermild. Dersom NRKs journalister fremdeles tror at folk opplever å bli klokere av statskanalens formidling, er det ganske pinlig. For utviklingen går i stikk motsatt retning. Folk velger seg andre kanaler, podcaster, alternative stemmer, utenlandske medier, og de gjør det fordi de opplever at NRK har sterk politisk slagside.

– Men det er klart at på sosiale medier er der mange mennesker er, og det er det folk snakker om, og da er det jo viktig at vi også tar opp de tingene som foregår på sosiale medier, men vi kan ikke gjøre det på samme måten. Vi må gjøre det med journalistisk metode, være kritiske og prøve å rydde opp, særlig viktig er det jo å få greie på om ting er ekte eller ikke ekte, konkluderer Mikkelsen.

Det er vanskelig å ikke tolke Mikkelsen dithen at også NRK er opptatt av å beholde «faktasjekkfunksjonen» som nå er blitt skrotet – med rette – på andre siden av Atlanteren.

Forfatter, statsviter, politisk kommentator og tidligere akademiker anerkjent for sin forskning på populisme og høyreorienterte bevegelser, Matt Goodwin, skrev tidligere denne måneden:

Noe av det mest opprørende i politikken er når ledere anklager velgere for «feilinformasjon» samtidig som de skjuler informasjon for dem.

Du ser det hele tiden.

Om masseinnvandring. Om kriminalitet. Og, som vi har blitt påminnet denne uken, om voldtektsgjengskandalen som for tiden påvirker hele Storbritannia.

Han har rett. Svært mye av det myndigheter og faktasjekkere har hevdet er «desinformasjon» og «misinformasjon» har vist seg å være helt riktig og sant. Det bør glede enhver som er opptatt av ytringsfrihet og forstår at ytringsfriheten er grunnsteinen for alle andre friheter at vår tids bokbål, sensur på de plattformene der folk henter informasjon, opphører, slik vi har argumentert for i en rekke saker, blant annet her og her.

Men en ting skal Mikkelsen og Moneta ha: Det var morsommere å se på dem enn å se på statskanalens humoristiske nyhetsoppsummering Nytt på Nytt. Skal det være krampaktig politisk korrekt, er det tross alt morsommere å se noe spontant, ufrivillig komisk enn noe plumt og planlagt sådan.