Det groteske såkalte æresdrapet på 14-årige Romina Ashrafi i Iran har skapt overskrifter verden over – men mest av alt har det skapt voldsomme reaksjoner i sosiale medier. Det er kanskje sistnevnte som har utløst førstnevnte, og som forteller oss noe om hvordan mediebildet har forandret seg.
Romina stakk hjemmefra i byen Talesh sammen med det som skal ha vært hennes 20 år eldre kjæreste, Bahamn Khavari (34). Fem dager etter ble hun funnet av politiet, som gjorde som de gjør i patriarkalske samfunn – de tok henne tilbake til sine foreldre. Det til tross for at Romina fortalte politiet det de antakelig vet godt fra før, nemlig at hun fryktet farens reaksjon.
Faren gjorde som mange i disse kulturene forventer, han «måtte» gjenopprette familiens «ære». Romina hadde vært utenfor familiens kontroll i flere dager, dertil med en mann utenfor egen familie. Mens Romina sov, ble hun halshugget av sin egen far.
Samtidig vet vi at såkalte æresdrap er, og har vært det i lang, lang tid, et omfattende problem i Midtøsten og Nord-Afrika (MENA-land), da som en strategi for å holde kontroll på kvinnene. Man har bare ikke snakket så høyt om det, og sjelden når disse drapene mediene. Det føres sjelden eller aldri noen statistikk over fenomenet, og mørketallene antas å være enorme.
Når de samme drapene skjer i Vesten, så er det sjelden de kategoriseres som «æresdrap», eller skamdrap som flere foretrekker å kalle det. Vi har rett og slett problemer med å ta innover oss en slik grotesk kultur. Ja, så kunne jo noen til og med finne på å koble det til islam, selv om denne form for drap passer som hånd i hanske til en lovreligion som islam. Det er kanskje akkurat koblingen til islam som gjør Vesten så forsiktig i sin omtale.
Men det var før sosiale medier. Nå eksploderer mange av disse sakene på for eksempel Twitter og Facebook, og det dokumenteres med foto og videoer. Drapet på Romina har fått mange til å aksjonere for kvinners rettigheter i MENA-land under hashtaggen #Romina_Ashrafi. I denne saken reagerer mange med avsky både på drapet og at en 35-åring mann har inngått et forhold til en 14-årig jente. Flere omtaler han som «den pedofile».
Samtidig er han ikke mer pedofil i iransk kontekst enn at giftealderen for jenter er 13 år (gjennomsnittsalderen for for ekteskap for iranske kvinner er imidlertid 23 år). Da regner man med at jentene har fått sin første menstruasjon. Så Rominas «kjæreste» slipper nok unna straff med dagens lovverk.
Strafferammen for æresdrap i Iran er opp til 10 år i fengsel, men så vidt jeg forstår er det sjelden at slike drap dømmes strengt. For øvrig er straffen for narkotikasmugling og «vanlige» drap gjerne henrettelse. Så faren må nok se frem til et par år i fengsel, men det blir nok ingen «nedtur» – det ligger jo stor «ære» i det han har utført.
Derimot står Irans president, Hassan Rouhani, i en litt mer presset situasjon. For oppmerksomheten til blant annet drapet på Romina, som også skjer på sosiale medier i Iran og endog har nådd medier der, har utløst krav om lovendringer. Ifølge Al Jazeera har Rouhani bedt om fortgang i å få strammet inn lovverket for å skjerpe straffene.
Sosiale og alternative medier har altså sin funksjon – ikke minst for å få presset saker frem i offentligheten via gammelmediene. Så vet vi at det er kun med offentlighetens flomlys at politikerne reagerer.
Al Jazeera: Romina Ashrafi: ‘Honour killing’ sparks outcry in Iran